Kultur

IPCCs "nødendringer" av SPM og AR5

Hvordan IPCC ble tvunget til å trekke tilbake 13 påstander og 11 utsagn i SPM-sammendraget, og hva man tror om kommende endringer også i 2014-revisjonen av AR5.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) offentliggjorde den siste utgaven av sammendrag for politikere (Summary for Policymakers (SPM)) den 27. september 2013. Det som vakte berettiget oppsikt hos fagfolk var at denne avviker vesentlig fra et utkast datert juni 2013 som fikk stor oppmerksomhet.

Ikke tilfeldig timing
To uker før IPCC offentliggjorde sin rapport, ble imidlertid et alternativt syn presentert av en annen gruppe bestående av rundt 50 velkjente og tungt renommerte vitenskapsmenn: «Nongovernmental International Panel on Climate Change» (NIPCC) (Idso et al. 2013). NIPPCs formål er å undersøke årsakene og konsekvensene av klimaendringer "som helhet" eller fra alle sider, istedenfor å mer ensidig finne bevis for menneskeskapte påvirkninger av klimaet, slik vi kjenner IPCC.

Kort sagt: NIPCC sier at «the science is NOT settled», og NIPCC-rapporten Climate Change Reconsidered II: Physical Science motsier derfor også mange av IPCCs påståtte funn i AR5.

IPCCs SPM-problem
FNs klimapanel slites mellom frontutspillene i det mer alarmistiske, «politiske» SPM-panelet og den mer forskerbaserte vitenskapelige seksjonen i AR5. De mer ansvarlige fagfolkene i IPCCs vitenskapelige «ryddeseksjon» har derfor fått en både ubehagelig og krevende utfordring både etter AR4/2007 og nå i år etter den åpenbart faglig ukontrollerte og taktisk premature SPM-fremleggelsen før AR5-hovedrapporten: Man tvinges rett og slett til å gå tilbake på en rekke påstander som IPCC-systemet har blitt stående ansvarlige for.

NIPCC imøtegår de alvorligste feilene i den kommende IPCC-rapporten
Alvoret i NIPCC-kritikken for IPCC er at det påpekes med solid dokumentasjon over 1200 sider at omtrent alle de alarmistiske spådommer IPCC har levert fra sin første rapport i 1990 har bommet mer eller mindre totalt, og som siden 1997/1998 er blitt særlig tydelig dokumentert gjennom observasjoner som spriker mer og mer i forhold til IPCCs modellbaserte skremsler.

IPCCs innrømmelser kom ikke frivillig, men de kom…
Første SPM (utkast) kom altså i juni 2013, og skapte såpass røre for å tviholde på for lengst falsifiserte konklusjoner at det kom en ny SPM etterredigert i sept 2013. Her avsløres at IPCC nå har trukket tilbake en rekke alarmerende påstander fra tidligere rapporter eller uttalelser av forskere som står nær IPCC, slik at det nye sammendraget (SPM) har måttet rediger bort minst:
a) 13 misvisende eller uriktige påstander, og
b) 11 utsagn som er formulert slik at de villeder eller gir et galt bilde av vitenskapelig beviste fakta.

Bildet av den påståtte «konsensus» og «settled science» i IPCC begynner derfor nå å bli rimelig frynset.

Her noen detaljer om hva NIPCC-rapporten (NIPCC/Climate Change Reconsidered II: Physical Science) avdekket:


IPCCs CAGW-alarmisme avkreftes innledningsvis

NIPCC-rapporten siterer tusenvis av fagfellevurderte arbeider som IPCC systematisk har ignorert, og sier at "det fins ingen empiriske bevis for påstanden om at 2°C utgjør noen trussel mot klodens økologi eller miljø" ("no empirical evidence exists to substantiate the claim that 2°C of warming presents a threat to planetary ecologies or environments"), og at IPCC "ikke kan framvise et eneste troverdig eksempel på at en oppvarming vil gi større kostnader enn en tilsvarende nedkjøling" ("no convincing case can be made that a warming will be more economically costly than an equivalent cooling").

Rapporten konkluderer at "selv om mengden av atmosfærisk CO2 dobles fra dagens nivå, så vil enhver oppvarming dette kan medføre være beskjeden og ikke påføre noen netto skade på verken det globale miljø eller menneskenes levevilkår" ("if the concentration of atmospheric carbon dioxide were to double, whatever warming may occur would likely be modest and cause no net harm to the global environment or to human well-being").

Nøkkelfunn i rapporten
NIPCC sier at IPCC står i en beklagelig motsigelse til vitenskapelig metode ("contradiction of the scientific method"), fordi IPCC antar som implisitt og korrekt hypotese at "dangerous global warming is resulting, or will result, from human-related greenhouse gas emissions", og at IPCCs plikt derfor er å finne empiriske bevis og argumenter for denne hypotesen («collect evidence and make plausible arguments in the hypothesis's favor»). Problemet er imidlertid, som det sies i NIPCC-rapporten, at bevisbyrden nå i stor grad peker i motsatt retning av denne hypotesen.

Breitbart News har gitt en detaljert oppsummering av rapportens hovedfunn, kilde: http://www.breitbart.com/Big-Government/2013/09/16/PLS-HOLD-FOR-TUESDAY-9-17-AFTER-11AM-ET-Climate-Study-Evidence-Leans-Against-Human-Caused-Global-Warming
Hvis ikke link virker, prøv å søk direkte på nettstedet. Bruk ellers hovedkilde nederst.


Sammenbruddet i IPCCs sensistivitetspåstander
IPCCs første hovedpåstand var som kjent at "a doubling of atmospheric CO2 would cause warming between 3°C and 6°C." Dette har som kjent vist seg betydelig overdrevet, om det har noe sannhet i det hele tatt. Likevel, skriver NIPCC, ignorerer IPCC "mounting evidence that climate sensitivity to CO2 is much lower than its models assume."

Om AGW/CO2-hypotesen konkluderer NIPCC-rapporten med at:

- "atmospheric carbon dioxide (CO2) is a mild greenhouse gas that exerts a diminishing warming effect as its concentration increases", og at
- selv en dobling av konsentrasjonen av "atmospheric CO2 from its pre-industrial level, in the absence of other forcings and feedbacks, would likely cause a warming of ~0.3 to 1.1°C, almost 50% of which must already have occurred"

NIPCC viser her til det velkjente faktum at oppvarmingen fra 1980-tallet sluttet på slutten av 1990-tallet (1997/98) og at den globale temperatursituasjonen har deretter vært stabil.

IPCC har i forrige rapport også hevdet at "CO2 caused an atmospheric warming of at least 0.3°C over the past 15 years." NIPCC sier derimot at "IPCC used incomplete climate models in their Research" og at "no excess warming has been demonstrated."

Det manglende hot spot i troposfæren
IPCC har fra starten antatt at et såkalt "hot spot" i øvre troposfære i de tropiske områder ville bekrefte deres CO2-hypotese, men også her har IPCC fått feil: "observations from both weather balloon radiosondes and satellite MSU sensors show the opposite."

Polområdenes temperaturtrender falsifiserer CO2-hypotesen ytterligere
Videre har IPCC forutsatt at begge polarområder skulle oppvarmes raskere enn resten av verden. Men feil igjen: "the large polar East Antarctic Ice Sheet has been cooling since at least the 1950s."

Det vitenskapelig forkastelige i forhåndskonkluderinger
NIPCC viser til det faglige problemet med IPCC ved at de gjorde "climate change into a political issue long before the science was sufficiently advanced to inform policymakers" og at "most government signatories to the UN's Framework Convention on Climate Change have deferred to the monopoly advice of the IPCC in setting their national climate change policies."

Enorme samfunnskostnader og politiske feilvurderinger forårsaket av feilaktig alarmisme
NIPCC: "More than 20 years down the track, it is now evident this approach has been mistaken", skriver NICPC . "One result has been the expenditure of hundreds of billions of dollars implementing energy policies that now appear to have been unnecessary, or at least ill-timed and ineffective."

Hvilken medisin foreskriver NIPCC mot dette?
NIPCC's funn medfører naturlig nok helt andre anbefalinger og konklusjoner enn IPCCs funn, «funn» som NIPCC hevder i flere tiår har villedet IPCC og dets "related agencies, bureaus, and commissions at the United Nations," og disse mistakene trekkes spesielt fram:

- den ufunderte troen på IPCCs klimavitenskapelige "sannheter om den faktiske utvikling";
- å ikke hente råd fra "independent, nongovernment organizations and scientists who are free of financial and political conflicts of interest";
- ikke tillate individuelle nasjoner å "take charge of setting their own climate policies based upon the hazards that apply to their particular geography, geology, weather, and culture"; og
- ikke respektere at "the theoretical hazard of dangerous human-caused global warming is but one small part of a much wider climate hazard," som er like mye et "geological as it is a meteorological issue."

Observerte trender er trygt innenfor naturlig variabilitet
Rapporten sier her at:
- "a few tenths of a degree of additional warming, should it occur, would not represent a climate crisis" fordi jordens temperatur over nylig geologisk tid - har "fluctuated naturally between about +4°C and -6°C with respect to twentieth century temperature. A warming of 2°C above today, should it occur, falls within the bounds of natural variability."

NIPCC om IPCCs forventede bortforklaringer
Iht. lekkasjene fra det som kan bli den endelige A5-rapporten (foreløpig utsatt til senhøstes 2014) vil IPCC likevel fortsette sine sirkelslutninger ("circumstantial evidence") for å opprettholde sin støtte til sin AGW-alarmisme, med nyopprustet argumentstøtte for gamle "klassikere" som:
"an unusual melting" that is occurring in mountain glaciers, Arctic sea ice, and polar icecaps"
- "rising global sea Levels",
- an increase in "droughts, floods, and monsoon variability and intensity"
- "more intense "wildfires, rainfall, storms, hurricanes, and other extreme weather events"
- "unusual melting of Boreal permafrost or sub-seabed gas hydrates is causing warming due to methane release"
- osv., osv.


Fagfellevurdert kritikk
NIPCCs rapport avslører disse påstandene gjennom en omfattende mengde fagfellevurderte arbeider som IPCC har valgt å overse og/eller latterliggjøre, og konkluderer at:
- "neither the rate nor the magnitude of the reported late twentieth century surface warming (1979–2000) lay outside normal natural variability,"
- "solar forcings of temperature change are likely more important than is currently recognized, and evidence is lacking that a 2° C increase in temperature (of whatever cause) would be globally harmful."

Og til slutt:
"We conclude no unambiguous evidence exists for adverse changes to the global environment caused by human-related CO2 emissions. In particular,
- the cryosphere is not melting at an enhanced rate;
- sea-level rise is not accelerating;
- no systematic changes have been documented in evaporation or rainfall or in the magnitude or intensity of extreme meteorological events;
- and an increased release of methane into the atmosphere from permafrost or sub-seabed gas hydrates is unlikely
."
- "Forward projections of solar cyclicity imply the next few decades may be marked by global cooling rather than warming, despite continuing CO2 emissions"

Helt til slutt advares det mot bruk av "imperfect deterministic climate models to advocate for a "one size fits all" climate policy", og at "policymakers should resist pressure from lobby groups to silence scientists who question the authority of the IPCC to claim to speak for 'climate science.'"

Jeg håper at denne viktige kritikken vil leses - og forstås - av våre media slik at de nevnte faglige svakheter ikke får gå upåtalt lenger enn høyst nødvendig, og at reelt miljøvern kan komme i fokus igjen, etter at flere tiår med overdreven klimahyping har medført unødvendige villfarelser og herjing i verdens statsbudsjetter såvel som i de vitenskapsetiske prinsipper.

Kilde:

Her er NIPCCs 14-siders "Summary for Policymakers".

http://heartland.org/media-library/pdfs/CCR-II/Summary-for-Policymakers.pdf

Mer fra: Kultur