Omtrent på samme tid som generalsekretæren i FN feiret de nye bærekraftsmålene, la han frem et notat som identifiserte truslene internasjonale handelsavtaler utgjør i arbeidet med å skape et mer demokratisk og rettferdig internasjonalt samfunn.
Internasjonale handelsavtaler har blitt brukt av transnasjonale selskap for å utfordre, og i noen tilfeller reversere, nasjonale økonomi-, sosial- og helsetiltak. For eksempler har stater blitt bedt om å fjerne advarsler på tobakkpakker, blitt advart mot innføring av minstelønn og hindret i å fase ut atomkraft etter katastrofen i Hiroshima.
Denne uken vil Verdens handelsorganisasjon holde sitt tiende ministermøte i Nairobi. Dette er en god anledning til å ta opp slike bekymringer, noe jeg sterkt vil oppmuntre den norske delegasjonen om å gjøre.
Utenlandske selskap kan hindre stater i å gjennomføre for eksempel helsefremmende tiltak gjennom det som kalles’ investor-state dispute settlement’ (ISDS). Dette er mekanismer som som regel blir vedtatt samtidig med handelsavtaler. Disse skal redusere risikoen for internasjonale selskaper som ønsker å investere i et land ved å tillate selskaper såkalt tvisteløsningsmekanismer utenom nasjonale domstoler, i situasjoner hvor landet de har valgt å investere i kan sies å ha hindret selskapet i å oppnå profitt, også inkludert potensielt framtidig profitt. Det kan for eksempel være et selskap som produserer salt eller sukker og hvor myndighetene i landet ønsker å starte en kampanje for å få folk til å spise mindre av dette. Da kan selskapet stevne staten inn for en internasjonal domstol uten lang ventetid.
Slik blir selskaper tilbudt en alternativ form for konfliktløsning, som ikke er tilgengelig for hverken nasjonale selskaper eller innbyggere av landet. Det skjer som oftest gjennom en institusjon kalt «The International Centre for the Settlement of Investment Disputes (ICSID) som er en del av Verdensbank gruppen.
Stater blir påkrevd å delta hvis et selskap stevner dem. Denne kanalen har blitt brukt til å utfordre flere staters helsepolitikk. Blant annet ble Uruguay kalt inn av Philip Morris for deres grafikk på røykpakker som inneholdt helseadvarsler. Dette krever enorme ressurser av land i sør for å stå i mot.
The Independent Panel on Global Governance for Health ved Universitet i Oslo, vil presentere disse argumentene på et sidearrangement under WTO møte neste uke. For innbyggerne og økonomien til mange av de fattigste landene er spillereglene for verdenshandelen mye viktigere enn bistand.
Hvordan handelsavtaler utformes er en komplisert prosess hvor detaljer er ekstremt viktige, men den fortjener like mye debatt som den til tider repetitive diskusjonen om bistand.