Killengreen fikk presentere de døde fra R-kvartalet Var det etisk passende?

Den vonde, uløste knuten i 22/7-saken er fortsatt politiets rolle. Vi hørte en ny politidirektør som først "forklarte" at skyt-instruksen IKKE gjaldt ved Utøya.  Og flere fra  P-ledelsen "slo fast" at politiet ikke kunne klandres; "de gjorde så godt de kunne". Det er et omkved i slike situasjoner, men; hvem har ansvar når "så godt vi/de kunne - IKKE var/er godt nok?  Vi hørte stabssjefens selsomme forklaringer inntil han "ble tatt av lufta" og Kråby og Hatlo overtok infoen utad.  Vi hørte Politiets leder for interngransking "opplyste"  og svarte "goddag mann økseskaft" ut til det helt pinlige.     Vi har sett omtalt at pressen/media IKKE får kontakt med og info fra ansvarlige politikilder.

Politidirektøren skiftet stilling 1. juni, til et embete som øverst ansvarlig for det meste.  Hun ble spurt om vurdering omkring at overvåkingskameraene i R-kvartalet burde ha gått direkte til politiet. Hennes svar viste at dette var en problemstilling nokså fjern fra hennes tanker omkring sikkerhet.                                                                        Vi må tro hun hadde et sentralt ansvar i vurderingen omkring politihelikopteret; dette var det eneste i sitt slag, opprettet for viktige formål - visstnok vedtatt "satt på bakken" av økonomiske grunner.  Av politidirektøren, justisministeren, politimesteren???  Ingelin Killengreen ble IKKE spurt om dette under sitt vitemål i Oslo tingrett - en klar forsømmelse/unnlatelse.  Særlig etter at føreren av Utøy-fergen like før hadde uttrykt sin fortvilelse over at det ikke kom helikoptere i lufta og blålys omkring fjorden mens dramaet pågikk.  ALLE har vel nå fått med seg at de metodiske myrderiene pågikk mens politiet somlet; flyktet fra Utvika, ventet på en gummibåt som havarerte, brukte laaang tid på overfarten til Utøya.  ABBs tidsbruk; når skyting pågikk, når hver enkelt døde - hvor politiet befant seg på tidspunktet for hver henrettelse... 

MÅ oppklaring, erkjennelse av ansvar, osv - vente på 22. juli-kommisjonen?  Kan intet avklares, "ryddes opp i" underveis?  Er PR-konsulenter hyret inn for å bagatellisere og bortforklare ansvarsforhold enda en gang?  Hvor er vi da med hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet ved neste samfunnskatastrofe?

Det gjorde Sverre Riisnæs i landsvikoppgjøret - og visstnok Albert Speer i Nürnberg-prosessen, men ABB i Norge - i 2012?

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler” nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”, han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser – i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et “kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje egentlig ikke det – men fordi vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med? Om de ikke kan SE og HØRE, så er det vel tester som kan

ABB blir mer og mer interessant – nærmest gåtefull for mange… Her må det være “mat” for psykiatere, psykologer, sosionomer og andre menneskekjennere for år framover. Billed- og lydopptak MÅ være tilgjengelig for spesielt interesserte; opplæring, utdanning, spesialisering – fagopplysning på bredt plan. Her har Norge – med store menneskelige omkostninger – fått “en gullgruve” til å grave ny kunnskap opp av. ABB har allerede markert seg som et uhyggelig fenomen i nyere sivilisasjonshistorie – han blir registret i oversikter der “rekorder” noteres. Dette kan ikke “bare” arkiveres og gjemmes – ut fra en eller annen regel om “taushetsbelagt”. ABB er allerede “folkeeie” og blir det enda mer i 8 uker til. Han er som et “oljefond” med 5 mill. eiere – og må vel være det?

Noen sier “dette må ikke bli et sirkus” – han må ikke få en talerstol for sitt manifest og utdyping av sine meninger. Og så sier de at det har han IKKE fått. Hva mer av TV-tid og –rom kan en tiltalt forvente. Kan en tiltalt få bedre mulighet til å forklare sin ideologi, sine meninger? Sitt forhold til lov og orden, humanitet, menneskelig medfølelse, begrepet empati, osv? Man “trygler” nærmest om at han skal si “unnskyld til flere enn en døds pårørende og en såret – vil man gjerne “slå opp” en ginst av normal atferd?

Vi har “en verdig ramme” omkring rettsaken, flinke aktører, ABBs minespill detalj-dissekeres - av lek og lærd – hva så? Han forsøkes menneskeliggjort, hans standpunkt og holdninger “normaliseres”, han blir behandlet som “en av oss”, men riktignok “villfaren” inntil det hinsidige.

ABB har fått definere sine fiender, han har en “høyere misjon”, han har drept potensielle forrædere og overløpere. Retten viser interesse for at han setter aldergrense for legitime henrettelser – i et slags håp om et par beklagelser” til? Han gis adang til å utdype sine planer om henrettelse og halshogging av Gro HB. Hans essekser om flere mord vises nøytral og saklig interesse. ABB har et “kall” fra sin innbilte ”ridderverden” – og det får han utdype, spre, begrunne og argumentere for – overfor hele vedrens madia-oppmøte – og mulige meningsfeller.

SISTE: De to siste sakkyndige avkreves nærmere forklaring. Er sensorene de samme som for den første erklæringen? Det hadde ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige hvis Randi R ikke hadde opponert mot de to første. Var ikke det en fordel, et gode for både psykiarien som fag og vår alles tillitt til rettsappartet? ABB er forlengst definert som et særtilfelle: Er kanskje ikke det – men vi ikke har hatt noe tilsvarende å sammenlikne med?

Avslutt saken - tenk erstatning til ofrene !

Aktor bekrefter at alt det ABB har forklart i retten torsdag og fredag, det er sagt i politiavhør tidligere + noen detaljer til. Det som skjer og forklares i retten disse dagene, det er tidligere opplyst – og avklart – i politiavhørene og samtalene med de sakkyndige. Intet nytt, rent faktamessig. Et stort antalll fagpersoner bruker nå dagene til å drive denne rettssaken + mange etterlatte og andre pårørende + berørte og engasjerte medborgere. Gjentakelser av de verste påkjenningene. Skyldspørsmålet er avklart; han har tilståt alt. Forbrytelsens forløp er avklart; hans rute minutt for minutt. Når den enkelte ble drept; minutt for minutt. Poltiets ferd underveis til Utøya; hvor de var når den enkelte ble skutt; minutt for minutt. ABB gjennomgikk drapsorgien så langt han husket, detalj for detalj – offer for offer. ALT er klarlagt, det som gjenstår er reaksjonsformen, straffeutmålingen. HELE saken dreier seg nå om u- eller tilregnelighet. Vi har allerde to sakkyndie vurderinger, de spriker på dette med GRADEN av tilregnelighet – intet annet. Nå har de i fem dager observert, registrert, selv spurt og overhørt andres forhør av ABB. Ingen sakkyndige har tidligere sett, hørt og visst så mye om en tiltalt – etter så kort tid i retten. Likevel fortsetter saken; for å hjelpe rettspsykiaterne. Dette er allerede de to dyreste rettspsykiatriske uttalelsene i Norges rettshistorie – nå skal så mange holde på så lenge som i ni uker til - for at de fire skal ha grunnlag for sine vurderinger.

HALLLO! De bør forlengst ha gjort seg opp en klar mening – ellers er de ikke brukbare som rettspsykiatere. Man kan ikke ekskludere, tilsidesette, ignorere normalt forkevett, sunt bondevett – for å vente i ni uker på en sprikende “faglig” vurdering. De har hatt sin sjanse, deres tid er NÅ:

Har de fem dagene hjulpet de gjenlevende ofrene, de etterlatte og berørte? Har denne uken brakt løsningen av erstatningsoppgjøret nærmere en løsning - blir opptakene av rettsforhandlingene benyttet arbeidssparende i utregninen av ERSTATNINGS-BELØPET til hver enkelt? NEPPE; ut fra erfaringer fra tidligere erstatningssaker. 187 bistandsadvokater skal ivareta interessene for sine erstatningsofre. Det er allerede uttalt; søsken får IKKE noen form for økonomisk erstaning.

Ser vi på tidligere erfaringer; hvert enkelt offer må, hver for seg, ved hjelp av sin bistandsadvokat, kjempe mot STATEN, NAV og andre maktsentra for å få noe som helst utbetalt. Hvert invalidisert offer blir mistrodd, får ikke en levelig erstatning, blir nedvurdert, redusert og etter hvert gjort til en kverulant. Kfr. erstatningen til “tyskerbarna”, kfr erstatningen til barn av “reisende”. Og veteraner fra Alta bataljon under Narvik-krigen i april 1940, huleboere i Finnmark den siste krigsvinteren, krigsseilere under fem lange krigsår, FN-veteraner, Nordsjødykkere, osv. For de skadde og livsvarig kvestede og – livsvarig lidende – etter Regjerings-bomben og Utøya-massakeren -har Arbeiderpartiet og Staten/NAV et opplagt - og spesieelt - erstatningsansvar, en ROMSLIG kompensasjon. Vil det skje?

Avslutt rettssaken NÅ, få de sakknyndies vurderinger på bordet – avsi dommen – bruk sparte lønns-, honorar, drifts- og andre omkostninger til en anstendig erstatning for OFRENE.

Retten virker troverdig og dyktig, aktoratet og forsvarere like så Likevel; er kvalitetssikringen god nok?

Dag 2 begynte med at en meddommer måtte "vike sete" grunnet inhabilitet.

Hva har retten i reserve? Det er uklart hvor mange reserver det er blant lekdommerne - og er det noen juristreserve?

Dette er ikke en banal straffesak over et par dager, en uke - eller over en tre ukers periode.  10 uker er langvardig og tilpasset aktørenes tidsrammer og andre gjøremål, og koster antatt 2 mill. hver dag.  Hadde vel vært sikrere om retten i dag hadde utsatt saken en dag og tatt alt omigjen i morgen, med minst tre reserver for lekdommerne som må følge saken og minst en juristdommer med samme plikter.  Nå har vi fått inntrykk av at rettesforhandlingene fortsetter uten reserver med plikt til å følge rettsforhandlngene.  Er dette faglig forsvarlig og riktig bruk av menneskelige, økonomiske og tidsmessige ressurser - hvis det er nok med at bare en av fem dommere - i løpet av 10 uker - må fratre, vike sete?   

100 mill. til rettssaken - hvor mye til ofrene?

Obdusentene har forlengst advart mot sterke vitneprov og beskrivelser i retten:  Stedet den enkelte ble skutt, klokkeslettet da skuddene falt, treffpunkter på kroppen, dødelig eller dobbeltsksudd - kort eller lang lidelse, osv.  Beskrivelser som i seg selv vil være en uhyggelig og sterk påkjenning og (kanskje) gi varig påkjenning.  Samtidig, eller i andre vitneprov; hvor var politiet da de drepende skuddene falt, når kom de til hjelp, hva gjorde de for å avbryte drapsorgien, stoppe ugjerningsmannen? Hva sviktet i informasjon, varsling, ressurser på stedet; helikopteret?, båter til overfart?, hindringere for raskest mulig innsatts? - uskadeliggjøring av ABB? 

Det er han neppe alene om – og; er det bare negativt? Vi har vel alle en rem av den huden – ellers hadde vi ikke engasjert oss?

I dag, på alleTV-ene 10.4.12, har vi sett Harald Stabel, den best informerte og opplyste, en mester i å formulere – til å kommentere juridiske problemstilinger, og forsvarer Geir Lippestad, nesten euforisk i sine forklaringer av sin klients synspunkter, ønsker og behov - som fornektelse av skyld og erkjennelse av ansvar. En litt bisarr forestilling.                                                                                                                   Men takk og lov at vi har slike jurister når det gjelder – 100% integritet, for klienten, for saken, - og for sann opplysning av saken.

Hvorfor skal ABB være hovedpersonen – hva han tenker og føler, forlanger og tror – skal det styre alle oss andre – i 10 uker – for 100 millioner kroner?

Hallo!

Hvor er vi – skal dette heftes ved vår velferdsstat – vår rettsstat – vår humane og internasjonale rettferdighet, vår nasjonale identitet med Nansen-arv og Nobels fredspris?

Hva med ofre og pårørende, etterlatte og slektninger, kjærester, venner, kjente og naboer.

Vennligst forklar – hvor er vi på vei i vår ABB-psykose, vårt ABB-syndrom – med vår hjelpeløshet når det gjelder å konkretisere – utover/videre/forbi ABB?

Tre av dem som skal dokumentere at ABB er ved "sine fulle fem" og at det pågår en eksistensiell krig mellom muslimer og gresk-romersk-vestlig kulturarv og kristen religion

Det bør være en "tankestellare" for flere at CIH nå har havnet der han ideologisk "hører hjemme"? - Som medvirkende politisk-religiøs premissleverandør for ABBs ideologiske vrangforestillinger og verdensanskuelse.  Carl Ivar er innkalt som rettsvitne i rettsstaten Norge for å være et slags "tidsvitne" for ABBs drepende ideer om sivilisasjonskrig - og dermed AUF-ere som ideologiske landsforrædere...                     Jeg sier ikke mer - men hva sier Siv, for ikke å tale om den rettsskafne, (og hittil) redelige, og øyensynlig meget fornuftige stortingskomitéleder Anundsen? 

Kan ABB-rettssaken bli nyttig for ofrene?

ABB er en massemorder.  ABB har ikke nektet for noe av det han er beskyldt for. Det var hans hensikt å sprenge og å skyte – og det gjennomførte han. Alt er bevist.

Saken og problemene er redusert til;  hva skal reaksjonen bli for ugjerningene.

To muligheter: 1) Maksimal fengselsstraff som tilregnelig.

                           2) Forvaring som utilregnelig, med årlige appellmuligheter.

De viktigste vitnene blir de sakkyndige; de to som har sagt sitt + de to som nå har observert + andre som kan utfylle og korrigere.

De to mulige reaksjonene er gitt, alternative reaksjoner foreligger ikke.

Hvorfor alle vitnene?  Hvorfor alle bistandsadvokatene? Hvorfor hele det kostbare rettsapparatet og den langvarige prosessen? Hvorfor bruke over 100 millioner BARE på rettsprosessen?

Hva er formålet med rettssaken hvis den ikke kan hjelpe ofrene og pårørende – hvis prosessen ikke kan klargjøre og legge til rette for erstatning til de skadelidte?  Er det forsvarlig med alle utgiftene til så mange hvis det BARE gjelder å dømme ABB i en enkel og helt forutsigbar prosess om skyldspørsmålet?  Blir det bilde- og lydopptak – dokumentasjon skal kan hindre unødige repriser og gjentakelse for ofre og pårørende?

Vil rettssaken avklare og hjelpe dem som har krav på erstatning?  Hjelpe til å fastsette grad av invaliditet for hver enkelt og tap av framtidig inntekt og andre materielle tap – samt utgifter til behandling og rehabilitering?  Vil den klargjøre hva hvert liv er verdt i penger; tap av en datter, av en sønn, hva de ville ha skapt av verdier som levende, hva de ville ha bidratt med til familiens økonomi, til praktisk og fysisk hjelp for foreldre og familie i alderdommen, osv, osv.

Eller skal rettssaken BARE måtte avklare svikt, forsømmelser, mangler ved politiberedskapen, etc, som krever syndebukker og ”skyldige” for at erstatning skal kunne vurderes senere?

Hvorfor ikke erkjenne et allment samfunnsansvar overfor ofre og pårørende, de berørte?

Vil erstatningsspørsmålet være like uløst etter den langvarige straffeprosessen?

Må hver enkelt rammet familie ta opp sin sak, anke negative avgjørelser for egen regning, selv dekke bistandsadvokatenes honorarer i erstatningssakene?  Hva er Regjeringens plan og initiativ i denne prosessen?

Justisministeren ”bevilget” to ekstra lønnsklasser til alle i Justisdepartementet – også til dem som ikke var der da det smalt – som et slags ”plaster på såret” for ”tort og svie”.  Er denne lønnsøkningen juridisk lovlig og bindende?  Er den reell – og; hvor lange varer lønnsøkningen – følger den den enkeltes lønnskarriere yrkeslivet ut?

Er den – og skal den dermed være; retningsgivende for erstatning til andre berørte; pårørende, de som det ble skutt på, men som ikke ble truffet, de som ikke var på øya, men som kjente, var i slekt med, var venn med noen som ble drept?  På hvilken måte skaper de to lønnstrinnene presedens for andre erstatninger, erstatning for alle de ikke-departement-ansatte berørte og pårørende?

Har Regjeringen tenkt å fastsette en økonomisk norm, en romslig tabell for erstatning ut fra romslige, økonomiske, felles kriterier – en erstatning som kan avskjære og spare de fleste pårørende for påkjenninger ved å skulle føre erstatningssaker enkeltvis og for egen regning?

Hva med et opplegg for erstatning som kan spare det offentlige for ytterligere kostbar lønn og honorering - penger som i stedet kan tilfalle de skadelidte fra R-kvartalet og Utøya.  

Eller blir det repriser på uverdige erstatningssaker om igjen, slik som for krigsseilere, nordsjødykkere, FN-veteraner, m fl - hvor det meste går til prosesser, jurister, utredninger, konsulenter og mange andre – IKKE til dem det gjelder?

Det er nå EGENTLIG tid for at ABB ikke (lengre) skal være den sentrale, den viktigste i dette dramaet. Det må bli – og skal være - de mange ofrene og berørte av hans drapsorgie 22/7 2011.

NÅ fungerer det; politihelikopteret er rede og operativt

I dag, 22/3, var en biltjuv i aksjon.  Han opererte i Sinsen-krysset. Han ble stanset og avvæpnet - bl a med skudd mot bildekk og kjøretøy, assistert av POLITIHELIKOPTERET! Det er 8 måneder siden 22/7; med manglende riksalarm (som kunne ha stoppet ABB på vei til Utvika) manglende politihelikopter som ville ha registrert skadene i Regjeringskvartalet og ABBs flukt-rute (ved normal, rask riksalarm)                manglende helikopter som ville ha registrert ledige båter rundt Utvika.           Manglende helikopter med skarpskytter ombord (som allerede var trent, paktisert og innøvd tidligere) som kunne ha hindret (stoppet) ABBs drapsraid langt tidligere.

PST analyserte alternativer; hva kunne ha vært utviklingen hvis, så fremt, i fall... Politiet "evaluering" fór med "harelabb" over drøftingen av; operativt politihelikopter, forsvarlig rapportering av et overvåkingsbilde med en mann på flukt, iført politi-kjennetegn og med pistol i hånden.  Beskrivelse av ABB og bilreg.nr. ble ringt inn - og bekreftet ved tilbakeringing til kilden - likevel ufullstendig beskrivelse og sendrektig varsling.

Skal slike forsømmmelser bort-forklares med "manglende kapasitet", ikke "dimensjonert for slike hendelser", etc .  Det er ikke tale om å dekke alle sider ved en slik ekstraordinær hendelse - det gjaldt bare å registerte, varsle og stoppe en enkeltperson som ble tidlig identifisert - med normalt effektivt politiinnsats.

Hvordan vil ofrene oppleve sine erstatningsbehov?  Blir det hver enkelt som må "reise sak", bli avvist og måtte gi seg fordi de ikke har økonomi til å "anke"?  Knut Storberget "plusset på" to lønnstrinn til ALLE som "tort og svie" - også til dem som IKKE var på arbeidsplassen da bomben smalt; feire, "oval weekend", permisjon?  Er dette retningsgivende for alle berørte av bomben og skytingen? Skaper denne "lønnsforhøyelsen" presedens så de mange slipper personlig påkjenning og utgifter for å få "sin rett"?   Eller skal hver enkelt kjempe som Libanon-veteraner, Afganistan-krigere og Nordsjø-dykkere for å hale det mest nødtrøftige ut av det norske fellesskapet - til livets forsatt opphold?