Et forbillede for Høyre?

Vi ser hvordan Den nordiske modellen ødelegges i Sverige, bla 300.000 færre fagorganiserte. Vi vet hvordan Margaret T destuerte det britiske samfunnet; knuste fagforeninger, reduserte sosial velferd og den enkeltes rettigheter - brakte samfunnet næmest til et 0-punkt når det gjelder solidaritet og velferd - vernet av de svakeste. Man kan forstå reaksjonene mot en fagforening som for ofte stoppet strøm og krafforsyning til viktige samfunnsinteresser - men ikke eksessene når det gjaldt ALL fagforeningsvirksomhet; nedlegging av gruveindustrien, knusingen av fagorganisering som ideologi.  Sivilisering, sosialisering, oppdragelse til ansvar for sin neste og humanitet - ALT ble brutalt nedbygget, lagt i grus, foraktelig avvist; "det er intet som heter samfunn, bare individet og familien".  Dette synet er adoptert i vestlige partier. Tilmed Kåre Willoch, norsk høyreforsvarer av enslige mødre; Margaret  T var jo så grei på tomannshånd...                                                                                                         Hallo!                                                                                                                             Før dette valget er det et klart skillle - også for Høyrefolk:  FOR eller imot Margaret T: Den norske modellen, treparts-samarbeidet NHO-LO-Regjeringen - eller Margaret Ts antisosiale og anti-humanistiske ego-samfunn.  Så får vi høre hva de sier: Høyres stjernepolitikere...  

Demokratiet bestemmer!

Stemmer det at Jens tilrår IKKE parti-binding i saken om oljeleting i Lofoten - så har han lagt en alen til sin vekst som partileder. Slik Einar G gjorde under EU-debatten da han etterlyste EU-motstandere...

Det er en tragedie hvis det blir oljesøl i Lofoten - verdens ruge- og gyteplass for havmat. Det må finnes en lov (eller flere) som fastslår at gambling med dette matsenteret er å anse som "forbrytelse mot menneskeheten".  Én stor oljetanker lekk her = ubotelig skade på det meste - merkelig at noen tør å tenke slik.                       Ved å ville ta slike sjanser, er de - rett og slett - samfunnsfiender. 

Åsta-kollisjonen Scandinavian Star-brannene Utøya-massakeren

For over 20 år siden hadde vi en forferdelig togkollisjon ved Åsta, mellom Rena og Elverum. Varslingssystemet virket ikke, dvs de ansvarlige hadde IKKE lagt tilrette for sikker varsling. Den aktuelle togbetjeningen hadde ikke de rette mobiltelefonene, ikke riktige mobilnummer. Varslingen kunne enkelt vært kvalitetssikret med påbud om at INGEN skulle starte et tog fra en stasoon FØR man hadde snakket med ansvarlige for det møtende/kryssende toget. Begge togene startet “i blinde”. Det var enda en muligihet for sikker togtrafikk. På Hamar var trafikksentralen, der ble på veggen alle togene vist i posisjonjer; i fart eller om de sto stille. De kolliderende togene lyste på denne veggtavlen. Det var lett å observere dem i fart mot hverandre - på de samme togskinnene. Men noe livsviktig manglet: INGEN hadde ansvar for å følge med togtrafikken kontinuerflig, ingen vaktordning var etablert for å kontrollere togtrafikken på den lysende tavla. Sikkerheten var avhengig av at en/noen i rommet avbrøt andre gjøremål og fulgte med togtrafikken på vegg-tablået. Med andre ord; man hadde/satset på/ var avhengig av visuell STIKKPRØVEKONTOLL! Så lempfeldig var ansvaret for passasjernes liv på Røros-banen den gang. Ingen ble gransket, ingen ble gjort ansvarlig for de maange døde og invalidiserte. Grove forsømmelser ble ikke registrert og fikk følger for de ansvarlige. Det ville vært lett å påvise grove forsømmelser, manglende kvalitetskontroll av togtrafikken, osv. NSBs ledelse slapp svært lett fra sine svik og forsømmelser. Men etterlatte og redningsmannskaper ble merket for livet; folk som brant inne, mens man var maktesløs vitne til det fra utsiden av togvinduene, etc, etc. Brannfolkene fra Elverum kan fortelle mye om dette – men de er aldri blitt avhørt av politi, “Gjørv”-kommisjoner eller andre. “Alle” i NSBs ledelse gjorde jo “så godt de kunne”, stakkar. Mange husker denne unødvendige togkollisjonen sør for Rena. Alle husker brannen på Scandinavian Star i april 1990, der mange hadde kolleger, venner, slektninger som omkom. Nå har private påvist svikt, svik, mordbrann, forsikringssvindel, etc. IKKE våre ansvarlige myndigheter. Utøya er lengst framme i minnet til de fleste; PRIVATE, sørgende slektninger, må nå ta seg av oppryddingen i ansvar og skyld omkring sviktende beredskap og manglende politibeskyttelse av oss som norske borgere. Til tross for at 22. julikommisjonens rapport ligger der; tydelig, klar, ansvarsplasserende – som bestilt for en skikkeliog opprydding. Bestilt til hva - av hvem?

Lokalt selvstyre er jo "typisk norsk"

Tenk at en skole tar hensyn til elevenes ønsker og behov! Flott at det er mulig å ta slike hensyn.  Flott at en skole kan styre dette selv - uten påtrykk fra skolebyråkrater sentralt.  Dette kan bidra til mer sammensveising av skolemiljøet. "Vi turde det andre ikke gjorde".  Ønskelig: Flere slike unntak fra regelen når det er viktige hendinger som betyr noe i skoleelevers hverdag!

Regjering og storting velger den minste motstands vei De svikter alvoret i Bech Gjørv-rapporten og de unnlater å rette ryggen og se de etterlatte i øynene

Når mange av oss mente at Jens & Co burde bli sittende – og at han gjorde en glimrende innsats som sorgarbeider – så var det med klar forventning om at det ville bli ryddet skikkelig opp i beslutningsapparatet som sviktet så fatalt før og under 22.7.-massakeren på Utøya.  

Hva hadde skjedd med opprydding av ineffektivitet hvis R-kvartalet var blitt sprengt en time tidligere og sju ganger så mange hadde mistet livet der?

Hva hvis Gro og/eller Jonas hadde mistet hodet på Utøya? Hva er forskjellen fra det og det som skjedde?

Ø      En beskjed om væpnet mann i Grubbegata ble ikke fulgt opp

Ø      Helikopteret var satt på bakken, av budsjettgrunner – men selvsagt ut fra politifaglig råd?

Ø      Riksalarm ble ikke sendt og oppfattet, en politipatrulje var nær ABB i trafikken

Ø      Væpnet politi var raskt på plass i Utvika, men rekvirerte ikke båter, nektet sivile å hjelpe, utførte andre sivile og ufarlige gjøremål

Ø      Politiets spydspiss mot væpnet vold kjørte FORBI Utvika og3 km lengre vekk, sørget ikke for hurtige båter, men overbelastet en gummibåt i verste Molbo-tradisjon

Ø      Informasjonen fra politiet gled uhindret i media med bløff og bortforklaringer – stabssjef Jacobsen og politimester Sønderland fikk tilmed SKRYT

Ø      Ny politi-direktør, uvant i rollen, sviktet noe i ettertid (av lojalitet) men han hadde helt rene hender for 22.7. – og han er den ENESTE som har måttet gå av

Ø      Tidligere politi-direktør byttet stilling ”i tide”, ble forfremmet – og har beholdt forfremmelsen uansett (in)direkte hovedansvar for mangelen på beredskap 22.7.11

Ø      Noen innehavere av sentrale terror-embeter har flyttet på seg, men angivelig ikke for embetsforsømmelsene før 22.7.

Ø      Politimesteren i Asker og Bærum har slettet loggen med kammerets kommunikasjon omkring 22.7. (Slik en annen pm slettet lydloggen om et selvmord på cella forleden)

Ø      Dette er noen hovedpunkter i det stygge, grove og katastrofale som skjedde 22.7.11.

Ø      I media har vi sett at de politifolkene som sviktet som mest, er selve rekrutteringsgrunnlaget for den nye politidirektørenes oppbygging av nytt brukbart politi

Ø      Situasjonen er omtrent slik Sønderland beskrev og som politiet (noen sjefer) gjerne ville ha som sannheten omkring 22.7.

Ø      Har ikke de etterlatte og Bech Gjørv-kommisjonen krav på – behov for - mer respekt enn dette?

Ø      Ansvarsplassering, konkrete og tydelige forbedringer, osv, er effektivt sorgarbeid – så kan gjensidige skulderklapp komme når det foreligger noe konkret positivt 

Aldri har vel Jens S, Espen B E og Helge L snakket så mye og opplyst så lite.

I lørdagens Ekko på NRK P2, var det en god og lærerik oppsummering av de morderiske dagene i Algerie, der Statoil er vår hovedaktør - en introduksjon til lørdagens hovedoppslag i Aftenposten, en reportasje som bør innbringe journalistpriser.

Etter så mange dager med tom-prat, tidlig og sent, fikk vi vite svært lite.  De snakket mye og sa mindre - og de visste så mye mer - sa de.  Etter Aftenpostens imponerende oppsummering vet vi andre også ganske mye - nok til å ha solid bakgrunn for egne meninger?  Vi trodde at det kunne være opptil 18 norske drepte.  Så ble dette redusert; 13, 8, 6, 5.  Jens klaget først over at algeriske myndigheter hadde angrepet konvoien med gisler UTEN å varsle Norge, uten å konferere med hjemlandet til de berørte.  Så gikk dette over til å forsvare vaktstyrkenes moderiske angrep; vi må ”stole på dem”, ”de vet best”, osv, osv. 

Vi tenkte at dette må gjøre inntrykk, dette må føre til diskusjon om Statoil har noe der å gjøre, osv.  Men nei, vi må forsvare ”norske interesser”, dette var et ”angrep på Norge”, vi kan ”ikke gi etter for terrorister”, osv.  Lunds info-hjelper svart kjekt på spørsmål om Statoils fortsatt bør være der; ”det er ikke tema”, underforstått: Statoil skal bli i Algerie. (Koste hva det koste vil?)                                                                          Konklusjonen kunngjøres FØR saken er klarlagt, før dødsårsaker er kjent for oss andre, før man (vi andre) vet at de kanskje ble drept av algeriske militære da disse angrep og utslettet fire biler med gisler som ble forsøkt flyttet.

En ire som fortalte at vaktstyrkens helikoptre skjøt på og sprengte fire av bilene med gisler, blir IKKE omtalt at Jens, Espen og Helge – slik brutalitet fra våre forretningspartnere må ”forstås”…

Øyensynlig hovedmål: Statoil MÅ fortsette som før.  Er fem døde en godtatt omkostning for dette.  Hvor går grensen?  Ved 13, 18, 30, 50?  Reportasjen i Aftenposten oppgir at 12,5 % av virksomheten gir Statoil et norsk utbytte på ca en milliard pr år.  Hvor mange kroner har Statoil investert – og hvor mange norske liv er man villig til ”å investere”?  (Hver uke, hver måned, hvert år?)

Dette minner litt om et moderne norsk helseforetak; hvor mange korridordødsfall kan A-hus produsere før Aker og Stensby (igjen) benyttes til avlastning?

Killengreen ut - HMS-tenkning inn !

Flere medier refererer at Rigmor Aasrud “har full tillit til Ingelin Killengreen”. Hadde det dreid seg om 22. juli-rapporten måtte man ha spurt; hvilken legitimitet har Asrud til å “frede” Killlengreen, (med sine egne “svin på skogen” i 22. juli-sprengningen)? Aasrud begrunner tilliten med det departementsråden NÅ gjør i departementet. 22. juli nevnes ikke, bare at rapporten studeres som grunnlag for videre arbeid… Killengreen framstår mer og mer som et fenomen. Hvis det kan stilles vanlige krav til henne, burde hun ha tenkt mer konsekvent omkring de opplistinger av forsømmelser som media daglig gjengir, særlig fra og med NOKAS-drapet. Hun strekker seg til å si ; “ting kunne ha vært vurdert/gjort annerledes…” Noe man kan si om ALLE vurderinger og vedtak i offentlig forvaltning – også de mest positive. Man benytter andre uttrykk når konsekvensene er hjerteskjærende.

Killengreen ble vernet mot 22. juli-spørsmål i sitt vitneprov, men hun fikk innlede med å få lese navnene på de drepte i R-kvartalet. Var det hennes eget påfunn; en usedvanlig upassende og støtende vurdering. Var det “PR-rådgivere” (som man aner spor av i mye av det rare og villedende politisjefer og andre har “servert” siden 22. juli); så er dette et særdeles godt argument for å skifte ut stabene av “speisialrådgivere”. Tilsett og engasjer folk som kan definere og forebygge risikofaktorer.

De finnes i politiet, brann- og redningstjenesten, Forsvaret, helsesektoren, Arbeidstilsynet - og tillitsmannsapparatene rundt på arbeidspladssene. Kunnskapene, erfaringene, deler av praksisen er der – det er bare å høste og lære.

Les brannfolkenes erfaringer fra Åsta-kollisjonen og brannkatastrofen der, fra NOKAS-ranet – og lag studiesircler i statlige og kommunale etater omkring Bech Gjørvs 22. juli-rapport!

Lov om folketrygd er fra 1967. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 - en ekstra lovfesting av “Den nordiske velferdsmodellen” (spør Torbjørn Berntsen!) Grunnloven er fra 1814. Samlet inneholder disse lovene det vesentlige grunnlaget for bedre H(else) M(iljø) og S(ikkerhet) for Norges befolkning.

22.juli-kommisjonen har levert den hittil viktigste HMS-avviksrapporten om forbedring av vitale deler av HMS for Kongeriket Norge – les og lær.

Grete Faremo tar de riktige grepene

Grete Faremo er klarhjernet og har vist riktig handlekraft de siste dagene. Media har vært superflinke i et helt år, men de to siste dagene har det gått for mye over stokk og sten – bl a forlanger de at alt skal skje ”på timen” når det ikke vil være riktig. Grete tok initiativ og hjalp Jens på pressekonferansen etter kommisjonens presentasjon og hun klarte seg svært godt alene i dag – særlig ved ikke å la seg lokke “utenom manus” og at hun hadde den nye direktøren klar. Plutselig har det liksom blitt et “maktvakum” uten politidirektør i noen timer. Reelt har vi jo ikke hatt det på et helt år (i hvert fall ikke etter at Søndeland-rapporten kom) – ikke med den autoriteten og tilliten som Arne Johannessen nå presiserer.

Det er pussig at det har blitt så feil å få vurdert sin habilitet i personsaker. Slik ryddighet har vært etterlyst, nå er det gjennomført både av Jens og Grete. “Dolke Mæland i ryggen”: Er det så vanskelig å skjønne at med mistilliten uttrykt i situasjoner kommisjonens beskriver - må det være rom for også å vurdere Mælands holdninger og forutsetninger på nytt. Av en statsråd uten habilitetsproblemer.Det forlanges nærmest at Grete skulle gi ham tillit uavhengig av Lovavdelingens vurdering.

Det er naturlig at mestrene viser Mæland tillit ut fra programmet på Gardermomøtet og troen på at han fortsetter, men det er ikke betryggende hvis dette er så veldig uventet og blir oppfattet som en slags “katastrofe”. Så lenge Sønderland-ånden får dominere vil det være umulig å fornye politiledelsen slik 22.julikommisjonens avsløringer forutsettter. Hadde Mæland vist selvstendighet og tatt samme forbehold om vurdering av Sønderland og Co som Grete nå foretok i forhold til ham - ja, da hadde han fortsatt vært politidirektør. Hvis han tenkte og ville det – men ikke turde å forsøke det – så skylder han oss en forklaring.

Det som skjedde i går og i dag er den beste krisepsykiatri de sårede og pårørende kunne få – og en engasjert befolkning kan puste lettet og håpe på flere forbedringer etter Bech Gjørvs fenomenale rapport. Heldige er de sjefer som har et så detaljert og positivt konkret arbeidsdokument å jobbe ut fra.

UTØYA 22.7.11 - Publisert 13. august 2011 i Dagsavisen Nye meninger

Vi har fått vite mye omkring det som hendte.
Drapsmannens bevegelser og rute er kartlagt; hvor han var til enhver tid.
Statsministeren og kommisjonslederen har uttalt at ALT skal "på bordet".
Vi har lest at det hele tok 72 minutter.
Han drepte FLERE enn ett menneske i minuttet.
Vi vet dermed at hvert minutt talte når det gjaldt å avlede, hindre, stoppe massemorderen.
Vi har hørt om beredskapen og hva som skjedde, blant annet at polititropper PASSERTE Utvika for å starte fra et annet sted.
Vi vet at politiet/myndigheter kunne rekvirere ALLE båtene i Utvika for å starte offensiven derfra.
Osv.
Det hendte mye, noe skjedde fort, alvoret var klart for noen, ikke for alle, osv.
Det var tvingende nødvendig å stoppe massemorderen så raskt som mulig. Et helikopter med en-to skarpskyttere kunne ha vært på Utøya i løpet av 10-12-15(?) minutter.  Dette MÅ bli beredskapkravet fra nå av: Et helikopter i Oslo, på Rygge, Gardermoen - og på andre knutesenta i Norge - som er opptanket og beredskapsklart.
Mannskap må være drillet og forberedt; ikke en hel tropp, men to-tre erfarne personer - klare til å satse, som kan improvisere - og ofre, om nødvendig.
Det virket uforståelig at norsk POLITI tenker så MYE egen sikkerhet at man velger en atkomst til Utøya som betyr mange minutters omvei. Det er gjentatt flere ganger at tiltalebeslutningen skal inneholde navnet på hvert enkelt offer. Det vil være mulig å oppgi ca tidspunkt for hvertt enkelt drap. Det betyr igjen at man kan telle ofre utfra drapsøyeblikkene.                                                                                             DETTE bllir det sentrale og VONDE omkring massakeren på Utøya. Hva kunne ha vært gjort for å hindre? Hvorfor ble det ikke gjort?                                                           God krisehjelp er NÅ nødvendig for pårørende, men også for beslutningstakere.