Aslak Borgersrud har fått seg jobb i Dagsavisen og tar sitt samfunnsansvar på alvor ved å jevnlig produsere tekstlige karikaturer under navnet Slasken. Den 17. mars er det gründerne i «Innovasjons-Oslo» som får gjennomgå. Det er bra. Få områder er befolket av flere klisjeer enn gründermiljøene. At et miljø karikeres er også et tegn på at det tas på alvor.
En god karikatur kjennetegnes av smart kritikk. Det motsatte av å spille på fordommer, kunnskapsløshet, manglende vilje til å forstå, og alt det som vanligvis preger anonyme kjellerleilighetskommentarer om skattepenga våre. En god karikatur forutsetter at håndverket tas på alvor, og at man kan det som karikeres. En god karikatur produserer bilder som bringer innsikt. Vanligvis ved å overdrive og blåse opp noe essensielt til det blir komisk. En god karikatur forutsetter derfor at man ser forskjell på snørr og smoothie.
Arbeidslivet er i rask endring og etablert næringsliv nedbemanner i stadig økende tempo, samtidig som ny teknologi påvirker folks arbeidsliv på godt og vondt. Tap av arbeidsplasser skaper mange negative følelser det er lett å hausse opp, og til forskjell fra tidligere kommer ikke veksten i arbeidsplasser lenger fra etablerte næringer og de store industrilokomotivene. Hva er løsningen på dette? Mer gammel industri? Mer gammel teknologi? Selvsagt ikke. Løsningen ligger i skape nye arbeidsplasser. Særlig arbeidsplasser som bidrar til å løse de store utfordringene i verden og som samtidig kan gi eksportinntekter. Akkurat nå er det «Innovasjons-Oslo» som leder an i denne utviklingen. Selv om nesten ingen har fått det med seg. Ennå.
Innovasjons-Oslo har i løpet av de siste tre år blitt Nordens raskest voksende, og Norden er for tiden den regionen i verden som skaper flest nye vellykkede teknologiselskaper i forhold til størrelse. Veksten kommer i antall nyetableringer og investeringer, og her ligger også løsningen på å erstatte arbeidsplassene som forsvinner.
Innovasjons-Oslo har i løpet av tre år gått fra å ha i praksis ingen til over 20 fysiske kunnskapsmiljøer for oppstartsselskaper. Miljøer som StartupLab, MESH, Sentralen, 657 osv. popper opp månedlig. Det er en god ting. De fungerer først og fremst som kunnskapsmiljøer hvor nye aktører høster av etablertes erfaringer. Litt over 1.000 teknologiselskaper har blitt etablert i Oslo de siste tre årene blant annet som følge av de mulighetene som skapes her. Veldig få av disse lever på skattepenger. Og ja, veldig mange av dem vil ikke lykkes, sånn er det med reell innovasjon. Og ja, disse miljøene tiltrekker mange store ego med ditto tro på egen fortreffelighet. Sånn er også historien om reell innovasjon. Det misforståtte egoet som til slutt viser verden hvem som hadde rett. Klart den fortellingen også tiltrekker mange misforståtte karikaturer som aldri får rett.
Innovasjons-Oslo er også en av de beste integreringsmekanismene vi har. Overkvalifiserte innvandrere som ikke får jobb i etablert næringsliv kan velge mellom vaskejobb på et Thon hotell eller å starte noe eget. De er det stadig flere av. På våre månedlige «Startup Days» så er nær 30 % i denne kategorien. Og ja, vi bruker den latterlige engelske termen, og kjører alt på engelsk, fordi det er språket også disse forstår. Ingenting gir bedre integrasjon enn å skape identitet, ansvar og eierskap til egenproduserte arbeidsplasser.
Innovasjons-Oslo er også preget av noe nytt. En generasjon av unge voksne som ønsker å skape selskaper som bidrar til å løse reelle samfunnsproblemer. Arbeidsplasser med reell mening. Derfor har Oslo i løpet av få år fått verdensledende miljøer innen helseteknologi, innen utdanningsteknologi, innen miljøteknologi, innen sosialt entreprenørskap, og stadig flere bruker FNs 17 bærekraftsmål som utgangspunkt for sine etableringer. Derfor er en av de største rollemodellene i Innovasjons-Oslo akkurat nå oppstartsselskapet No Isolation. Deres slaskete gründer Karen Dolva og hennes team – rekruttert fra en oljeindustri i fall – har i løpet av kort tid laget en fysisk avatar som bidrar til at langtidssyke barn ikke blir isolert fra skole, venner, og sosialt liv. Snart kommer det også tilsvarende løsninger for eldre. De er etter hvert mer normen enn det karikerte unntaket.
Innen deler av norsk venstreside har det etablert seg en egen retorikk hvor kunnskapsløs kritikk av oppstartsmiljøene gir høy kred. Det er farlig. Fordi oppstartsmiljøene blir projeksjonsblinken for den vanskelige omstilling av norsk næringsliv. Det lages et falskt nyhetsbilde av at de skikkelige arbeidsplassene er de som legges ned. Det nye forstås kun med gamle briller, og alt ser ut som en gjentakelse av 80-tallets nyliberalisme hvor rike slasker utbytter skikkelige arbeidsfolk. Gjerne ved hjelp av skattepenga våre. Det skaper en nostalgisk kunnskapsløshet som først og fremst den ytterste venstresiden vil tape på. Skal de beste tradisjonene i norsk arbeidsliv overleve utviklingen vi står overfor, må alt fra fagforeninger til politiske miljøer sette seg inn i den teknologiske revolusjonen, og ta den i bruk. For å få til det må man evne å skille mellom hva som er nytt, og hva som er det samme gamle. Hva som er nyliberalisme og hva som er samfunnsansvar. Hva som er snørr og hva som er smoothie. Men det krever en arbeidsinnsats, og at man utfordrer egne fordommer, selv når man har fått seg fast jobb i Dagsavisen.