Debatt

Inn i mørketida

Jeg skulle gjerne hisset meg opp over tenketankernes vaskehjelper eller Snåsamannens tilhengere. Men det går ikke.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er flyktningene vi skal konse på nå. Det er de som trenger vårt engasjement. Faren min var flyktning nummer 53.098.

Det kan umulig ha vært populært at han ble født. Nok en flyktningmunn å mette. Og det mens det til og med var verdenskrig. Tenk så irriterende for svenskene.

Her hadde de tatt imot min bestefar to år tidligere, han var flyktning nummer 23.409. Bestemor kom litt seinere over grensa, på ski den gangen, man måtte ikke sykle. Hun var nummer 23.443. To år seinere var de altså over 50.000 på flukt der borte. Vinteren 1945. Sverige har alltid vært flinkere, tross masse problemer med sine innvandrere. Selv med skumle gettoer, mord på politikere og blodrasister i Riksdagen. Når Dagsrevyen tirsdag sier det vil koste over en halv milliard kroner i utgifter, vil jeg minne om at vi alle er utgifter i dette samfunnet. Og jeg blir fullstendig matt over at vi stresser oss opp og tenker at vi ikke har råd. Vi er et land som later som vi ikke har råd til lyntog en gang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det er mulig jeg er naiv fordi jeg bor i Oslo, en stor by med masse ulike mennesker jeg slipper å forholde meg til, men jeg har ikke kjent på kroppen at vi har fått inn noen asylsøkere til landet. Det er vel hun oppi nord som havnet på glattcelle og ble strippa for å ha prøvd å hjelpe en familie i nød, som har kjent på flyktningkrisa. Som en litt vond finger oppi kroppens mørke hulrom. Selvfølgelig finnes det flere som henne, og selvfølgelig er det mange mindre steder, særlig i nord som merker strømmen av folk. Små steder der myndighetene vil åpne gigantmottak. Gigantmottak er like lite lurt som gigantskoler. Verre er det ikke. Det handler ikke om frykt, men om størrelse. Men hvis du kjenner godt etter, så har ikke du merket det du heller. Ikke på bensinfyllinga di, ikke på kassalappen på Rema 1000 heller. Rema 1000 har kanskje merket det litt, sånn positivt, siden de har så mye billige varer nå. Flyktningvennlig tacokit som koster under krona. De afghanske ungguttene som ikke vil spise så dyr mat, kan gafle i seg noe billig tacoskjell, mens de sender resten av de 77 kronene til de lut fattige foreldrene sine som bor inni fjella, der de akkurat har solgt sin yngste datter til nomadefolket som kommer forbi for to sekker mel. Men kom ikke her og si at det er farlig i Afghanistan. Er det noe vi vet, så er det at det ikke er farlig AKKURAT der, AKKURAT nå. Dette veit vi, for vi har hengt oppi de fjella med de folka i over 15 år og traska rundt i kamuflasjeuniform og delt ut Bic-penner til ungene, som nå er så frekke og sitter og slurper i seg billige nudler på et asylmottak de ikke får forlate fordi de er snyltere på Vestens gavmilde velferdssystem.

Er det noe Sylvi Listhaug har rett i, er det at alle mener noe om dette, og alle er redde, eller hva det er hun sier på sin harde måte. Vi kan ikke unngå å diskutere dette med folk. Samma om det er hjemme eller på jobben. Eller hvor nå den gjengse nordmann sitter og mener ting. Eller det vet vi. Nordmannen mener ting på Facebook. Der går han fra å være en sivilisert, beskjeden fyr på kontoret, til å bli et rottemenneske som kan slenge ut de jævligste ting om mennesker de absolutt ikke klarer å identifisere seg med. Det sitter typer der ute og tror at mennesker på flukt er farlige folk. Og at det er menn med skumle hensikter og svarte pannebånd som liker å se andre bli halshogd. Det finnes redelige fine nordmenn der ute også. Ordførere som er valgt av sitt folk som står imot, og syns det er skammelig det vi holder på med. De skal vi huske på, de få som gidder å stå imot sine egne partier og får bismak i munnen. For når ordfører i Sunndal, Ståle Refstie sier nok er nok til Arbeiderpartiet: «…det blir vanskeligere for flyktninger å få familiegjenforening, slik at flere kvinner og barn tvinges ut på flukt, eller blir sittende fast i flyktningleirer og krigsområder», så har han rett. Det er bare ett menneske jeg veit om som digger leirer og det er Sylvi Listhaug. Hun har vært i en fresh leir i Tyrkia, et land der flyktninger er billige i drift. De koster like mye som et tacokit på Rema 1000, faktisk.

TV 2s Kadafi Zaman har også vært i flyktningleirer og nesten brutt sammen. Der gikk barna rundt med svære sår og byller i ansiktet fordi det var så skittent vann de drakk. Men det var kanskje for langt å dra dit for Listhaug. Sylvi kan man like fordi hun ikke er like tåkete som Arbeiderpartiet. Hun sier ting rett ut, i klar tale. At hun selv ikke skjønner dansk, og derfor blir sittende med et litt rart smil mens FNs høykommissær sitter ved siden av og sabler ned politikken hennes, får være hennes problem. Når FN kritiserer Norge for at vi sender folk over grensa til Russland, så er det på tide å våkne. Ikke fortsette å mumle at det er regjeringas sitt ansvar som enkelte andre partier gjør. Hun presterer arrogant å si at regjeringen i Norge ikke nødvendigvis vil følge rådene fra FN. Listhaug skal vite at selv om vi er mange som ikke kjenner på kroppen at det kommer flyktninger hit, så er det mange som forbarmer seg og viser omsorg. Som fakkeltoget på onsdag i mange norske byer. For som en av demonstrantene sa: «Vi trenger å støtte hverandre nå, for det er den ulne tid vi går inn i i Norge.»

Vinteren 1945 var vi over 50.000 flyktninger i Sverige. På den tida var det mange folk, til og med for rause söta bror. Den eneste trøsten de hadde, var at flyktningene ville hjem igjen når krigen endelig var over. Det tror jeg mange også nå vil. Men slik tenker man ikke lenger om folk. Når noen krysser vår grense, er det for å være jævlig mot oss andre.

Mer fra: Debatt