I forrige uke ble det bekreftet at en savnet svensk kvinne var funnet drept i Kasai-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo. Zaida Catalan, amerikaneren Mark Sharp og den kongolesiske tolken Betu Tshintela ble kidnappet to uker tidligere mens de samlet vitnemål om mulige menneskerettsforbrytelser i området. Akkurat hvem som står bak udåden er usikkert, men det er en alvorlig utvikling i en konflikt som så langt har unngått omverdenens søkelys.
«Afrika er formet som en pistol, og Kongo er dens avtrekker. Om noen drar i den avtrekkeren eksploderer hele kontinentet». Sitatet er tillagt den karibisk-franske filosofen Frantz Fanon, som på sekstitallet ble et ikon for den antikoloniale kampen på kontinentet. Men selv om sitatet tilhører en annen tid, synes det stadig aktuelt. Da en koalisjon av opprørere i 1997 gjorde slutt på det mer enn tretti år lange styret til diktator Mobuto Sese Seko, var det som er blitt kalt «Afrikas første verdenskrig» i gang. Hele elleve afrikanske land involverte seg i krigen som ble avsluttet i 2003. Da var kanskje så mange som to millioner mennesker var døde. Med jevne mellomrom har krigen blusset opp igjen i landets østlige provinser. FNs største og dyreste operasjon, Monusco, teller 19.000 menn og kvinner, og forsøker å holde det hele sammen.
Men nå dras det altså i avtrekkeren igjen. Etter flere år med økonomisk vekst ble Kongo rammet av både en økonomisk og en politisk krise i 2016. Den mangeårige presidenten Joseph Kabila, sønn av mannen som jaget vekk Mobutu i 1997, skulle etter planen ha forlatt sitt sete i desember i fjor. Men en avtale med opposisjonen, signert i november, har dyttet nyvalg fram til 2018. I tillegg til den politiske misnøyen dette har skapt, har fallende råvarepriser (Kongo eksporterer flere verdifulle mineraler) og manglende økonomisk reform stoppet den økonomiske veksten landet har opplevd siden 2010. Spesielt alvorlig er stigende priser på importerte matvarer, som jo treffer alle landets innbyggere der det rumler mest, i magen.
Det er i denne konteksten at en lokal konflikt har fått lov å utvikle seg til å bli en nasjonal krise. Kasai-provinsen ligger midt i landet, dette er et fattig område, selv om det også her er rikelig med de mineralressursene som mye av Kongo har. I Kasai er det blant annet gull og diamanter. Men i motsetning til den sørøstlige Katanga-provinsen er det ingen gruveindustri, man har heller ikke mange dagbrudd av den typen man har sett i mange av de østlige provinsene, hvor de verdifulle mineralene som hentes ut har vært med på å drive konflikt etter konflikt.
Kasai er fattig, neglisjert og fostrer stadig nye opposisjonspolitikere. Som i resten av landet har også tradisjonelle høvdinger en seremoniell, men viktig rolle samfunnet. I Kasai har en av disse høvdingene tittelen Kamuina Nsapu. Og i 2016 fikk Jean-Pierre Mpandi denne tittelen. Men sentralmakten i Kinshasa satte seg imot Mpandis utnevnelse, en voldsom fornærmelse av lokale tradisjonelle myndigheter. Mpandi svarte med et verbalt angrep på myndighetene og deres sikkerhetsstyrker, som han kalte okkupasjonsstyrker. Dermed var en spiral av anklager og vold i gang, og i august ble Mpandi og flere av hans tilhengere drept.
Kamuina Nsapu-opprøret, som det nå heter, har siden den gang jaget mer enn 200.000 på flukt, og drept minst 400. Bare sist uke skal milits ha halshugget 42 politimenn i Kasai. Det er som vanlig i Kongo ikke bare militsen som angriper lokalbefolkningen, men i høyeste grad sikkerhetsstyrkene selv. Det var overgrep begått av disse svenske Zaida Catalan var på vei for å undersøke da hun ble kidnappet sammen sine kolleger 12. mars. Ved å undersøke befolkningens anklager mot både soldater og milits håpet FN å ta luven av en større konflikt i Kongo.
Kidnapping førte til en storstilt leteaksjon fra FNs side. Selv om det ikke er første gang FN-personell blir drept i tjeneste, er det første gang rapportører blir angrepet på denne måten. Uka før Zaida Catalan ble kidnappet i Kongo var jeg i grensetraktene mellom den kongolesiske Katanga-provinsen og Zambias kobberbelte. I disse grensetrakten ble en annen svenske drept i FNs tjeneste, nemlig daværende generalsekretær Dag Hammarskjöld i 1961. Hammarskjölds innsats for å få i stand en våpenhvile i den da opprørske Katanga-provinsen var kontroversiell, og teoriene rundt flystyrten som drepte generalsekretæren har vært mange.
Drapene i Kasai er en påminnelse om at FN-oppdrag kan både være kontroversielle og svært farlige, selv om man er ute i fredens tjeneste. Men med Fanons advarsel i ørene, og nyere historie i mente, så kan man bare ikke gi opp.