Det er ingen tilfeldighet at det skjer i Bergen. Vestlandet blir helt avgjørende for valgutfallet. Høyres framgang i den delen av landet ved stortingsvalget for fire år siden gjorde Erna Solberg til statsminister. Skal Støre bli statsminister etter høstens valg må Ap ta vestlandsfylkene tilbake.
Ap styrket sin stilling i vest ved kommunevalget for to år siden. Etter den tid har det gått noe tilbake med oppslutningen. Valgekspert Johan Giertsen i Poll of polls sier til VG at Ap i fjor høst uten tvil var det største partiet i Rogaland og Hordaland. Etter Aps gradvise fall på meningsmålingene i år er det skapt større usikkerhet om det. TVs valgekspert, Terje Sørensen, mener at Ap ikke vinner valget hvis ikke partiet får styrket både Hordalands-benken og Rogalands-benken med ett nytt mandat. «Uten fire mandater i Rogaland og fem i Hordaland, kan jeg ikke se at Ap kan vinne valget», sier Sørensen.
Støre og hans folk vil bruke mer tid på Vestlandet i den kommende valgkampen enn det Ap-toppene gjorde for fire år siden. Rogaland og Hordaland sliter fortsatt med høy ledighet etter oljeprisfallet. Aps politikk for å få veksten opp og ledigheten ned burde falle i god jord hos vestlendingene.
Ap har gjort arbeid til sin hovedsak. Hvis arbeid og ledighet blir sentralt i valgkampen, ligger partiet godt an. På arbeidslivets område har Ap stor troverdighet. Men ingen vet hvor haren hopper i valgkampen. Plutselig dukker det opp saker som kullkaster alle planer. Hvis ledigheten i løpet av sommeren skulle forsvinne som dugg for solen, vil Aps viktigste valgkampsak gå samme veien.
Men noe er bestandig, selv i en valgkamp. Helse, eldreomsorg, skole og utdanning har vært hovedsaker ved alle valg siden 1980-tallet. Valgforskningen viser at Høyre og Ap har mest tillit blant velgerne i skole- og utdanningspolitikken. Ap har i tillegg klart mest tillit i eldreomsorgen. Blir det en valgkamp der gjengangerne dominerer debatten, vil både Ap og Høyre komme godt ut av det.
Så langt inn i valgåret er det tegn på at vi får en annerledes valgkamp der den klassiske konflikten mellom sentrum og periferi har fått ny aktualitet. Den blåblå regjeringens sentraliseringspolitikk, med nedleggelser av lensmannskontorer, NAV-kontorer, ligningskontorer, lokalsykehus og nedbygging av heimevern og Hæren, har fått lensmenn og hærmenn, politifolk og annet folk til å strømme til Sp. I tillegg har ulven fått hedmarkinger og opplendinger til å flokke seg rundt Trygve Slagsvold Vedum. Sp ligger an til å gjøre et brakvalg, med mer enn en fordobling av stemmetallet fra forrige valg.
Ting tyder også på at en grønn bølge kan være på vei.
Det går opp for stadig flere at verden, med Norge som passasjer, styrer mot en global klimakatastrofe. Blir klimapolitikk viktig tema, har ikke Ap og Høyre noen nye stemmer å hente. Tvert imot har de to største partiene mange stemmer å tape. Den grønne bølgen kan gi Miljøpartiet De Grønne (MDG) et nasjonalt gjennombrudd. Gjennomsnittet av meningsmålingene i juli viser at Miljøpartiet er i ferd med å bryte gjennom lydmuren. Partiet ligger tett på sperregrensen på fire prosent for utjevningsmandater til Stortinget. Kommer Rasmus Hansson og MDG over grensen, er partiet inn på Stortinget med en gruppe på sju til åtte personer. Miljøpartiet blir dermed å regne med når regjeringsspørsmålet skal avgjøres.
Det er brennsikkert at regjeringsspørsmålet blir en hovedsak. Velgerne får et valg mellom to klare statsministerkandidater, men med to meget uklare regjeringsalternativer. Støre blir statsminister hvis det borgerlige flertallet går tapt. Først etter valget vil velgerne få vite hvilke partier han tar med seg inn i regjeringen. I et intervju denne uka med TV 2, sa Støre at han er åpen for å snakke med alle partier som ønsker en ny regjering. «Alle» ønsker jo Høyre/ Frp-regjeringen ditt pepperen gror. Det gjelder både Rødt, SV, Ap, Sp og MDG, pluss KrF og Venstre som vil ha en regjering av KrF, Venstre og Høyre. Støre står likevel ikke fritt i valget av partnere. Han får ikke med seg Audun Lysbakken (SV) hvis han også vil ha med seg KrF-leder Knut Arild Hareide. Venstres leder Trine Skei Grande kan han glemme. Han kan også glemme Rødt-leder Bjørnar Moxnes og MDGs Rasmus Hansson.
Støres «drømmelag» består av Ap, Sp og KrF. Knut Arild Hareide vil trolig skifte side hvis det borgerlige flertallet går tapt. Tanken på nye fire år i opposisjon er ikke til å holde ut. Trygve Slagsvold Vedum deler Støres drøm om en venstre/sentrum-regjering. Samarbeid med sentrum har en europeisk dimensjon. For å demme opp for ytre-høyre mener Støre vi her i landet, og på kontinentet, trenger en koalisjon fra venstre mot sentrum.
Det er en visjon Støre deler med Frankrikes nye president, Emmanuel Macron, som Støre sammenlignet seg med i et intervju i Aftenposten. Presidenten står nærmere Høyre enn Ap. Sammenligningen med Macron provoserer derfor venstresiden. Det eneste de to for øvrig bør ha til felles er at de begge snakker et umerket fransk, for å vri på en replikk fra utenriksminister Børge Brende.
arne.strand@dagsavisen.no