Debatt

Industri 4.0 på norsk

Digitalisering kan hjelpe oss til å beholde en industriell base i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den norske industrien har en unik plass i vår bevissthet. Den skaffer eksportinntekter og den legger rammen for alles inntektsutvikling gjennom frontfagsmodellen. Men det handler ikke bare om cash: Industrien har påvirket arbeidsorganisering, kultur og politiske ideer i mer enn 100 år. Å beholde en industriell base her i Norge er livsviktig. Digitalisering av industrien kan hjelpe oss med det.

Tyskland er Europas industrimotor. På tross av sterk konkurranse fra øst har landet klart å holde en sterk industriell base. Men de hviler ikke på laurbærene. Tyskerne satser igjen. Det er godt forankret i ledelsen av landet. I en tale til de øvrige europeiske land i Davos forrige januar sa Angela Merkel: «Vi må – og jeg sier dette som tysk kansler med en sterk tysk økonomi – raskt håndtere fusjonen av online elektronisk verden og verden av industriell produksjon. I Tyskland, kaller vi det Industrie 4.0.» Hun fortsatte med klar adresse til konkurransen fra de amerikanske internettgigantene: «Fordi ellers vil de som leder det digitale domenet også ta ledelsen i industriproduksjonen.»

For Tyskland har digitalisering av produksjonen øverste prioritet for at landet skal beholde sin internasjonale konkurransekraft. Den tyske regjeringen har bevilget 200 millioner euro for å forsterke Industri 4.0-relevant forskning i akademia og næringsliv.

Den fjerde revolusjon

Vi står ved inngangen av den fjerde industrielle revolusjon, derfor begrepet Industri 4.0. I denne måten å dele inn den industrielle utviklingen på er dampmaskinen den sentrale teknologiske nyvinningen i den første industrielle revolusjon som startet på slutten av 1700-tallet. Elektrisiteten står sentralt i den andre som startet på slutten av 1800-tallet. Fra rundt 1970 starter den tredje da elektronisk databehandling tas i bruk i større industriell skala.

Det er internettet som er den sentrale driveren i den fjerde industrielle revolusjon. Enten det handler om fysisk sensorer, evne til å analysere enorme datamengder raskt og følge produktene fra opprettelse til etterbruk eller selvlærende datasystemer og roboter er det internettet som er fellesnevneren. Skillet mellom den tradisjonelle industrien og den nye digitale industrien blir mindre tydelig.

Det tas et nytt sprang i evnen til å produsere mer med mindre bruk av arbeidskraft. Men nå kommer et viktig tillegg: Det kan lages mer skreddersydde produkter enn før, direkte tilpasset den enkelte kundes behov. Dette er kapitalintensiv produksjon hvor prisen på arbeidskraft utgjør en mindre andel av totale kostnader. Men samtidig blir kvalifikasjonene til den arbeidskraften som fortsatt trengs enda viktigere. Det er dette som åpner for backshoring. Tyskland opplever at stadig flere bedrifter flagger hjem igjen og antallet som flytter ut er historisk lavt. Vi ser tendens til det samme i Norge. På Kleven verft i Ulsteinvik gjør roboter sveising som tidligere ble gjort manuelt i Polen.

Med Tyskland som pådriver har EU-kommisjonen satt som mål at industriens andel av verdiskapningen skal øke til 20 prosent innen 2020. Men blir det flere industriarbeidsplasser? Det avhenger av om økt etterspørsel etter arbeidskraft som følge av økt produksjon blir sterkere enn reduksjon i arbeidskraft som følge av at det trengs mindre arbeidskraft per produsert enhet. Det er fullt mulig for Tyskland og Norge å ha flere industriarbeidere i 2020 enn i 2010, men disse kommer sikkert til å jobbe på en helt annen måte enn før.

Norge utfordres

Norge har samme utfordring med lavlønnskonkurranse fra øst som Tyskland, bare sterkere fordi våre industriarbeiderlønninger er enda høyere. For å kunne beholde industriproduksjon i landet har vi minst like sterkt behov som Tyskland for å gjøre lønnskostnadene mindre viktige. Å justere lønningene ned mot globalt gjennomsnitt er urealistisk. Det er teknologien som må hjelpe oss. Samtidig kommer nå konkurransen fra de som raskere digitaliserer industrien enn oss. Vi ligger litt bak, der vi burde ha ligget i front.

I år har eksportindustrien fått et lite pusterom på grunn av lavere kronekurs. Det må ikke få oss til å glemme å rette blikket videre framover. Det trengs en nasjonal, digital strategi for å bevare og videreutvikle industrien vår.

Vi kan lykkes

En bedrift kan ikke løfte dette alene. Det trengs et samarbeid mellom næringslivet og myndighetene, mellom bedriftsledere og fagforeninger, mellom industrinæringen og den digitale næringen. Et slikt felles løft har vi minst like sterke tradisjoner for i Norge som det Tyskland har.

Norge har mye å bygge på. Vi har fortsatt en sterk økonomi som gir rom for nye investeringer og for å gi nye oppgaver til alle de som ikke lenger trengs i olje- og gassproduksjon. Vi har fagarbeidere og ingeniører med høy kompetanse og gode tradisjoner for innovasjon «på gølvet». Vi har gode IKT- bedrifter som er i gang med å utvikle nye digitale industriløsninger.

En «Industri 4.0 på norsk»-strategi må handle om kompetanse:

1. Kartlegge hvilken kompetanse som trengs neste 5–10 år og hvilke barrierer bedriftene opplever for å investere i ny teknologi?

2. Heving og oppdatering av kunnskap som trengs for å jobbe i den nye digitale industrien i utdanningssystemet og hos dagens industriarbeidere.

3. Spredning av kunnskap mellom bedrifter og felles testing av nye teknologiløsninger må skje på en langt mer systematisk måte. En mulighet er et senter der myndigheter, industrien og forskningsmiljøer samarbeider om å teste ut løsninger.

Konkurransedyktig lovgivning på informasjonssikkerhet og raskere internasjonal standardisering er andre viktige områder i en slik strategi.

Angela Merkel er ikke alene som regjeringsleder i å engasjere seg i fornyelsesprogram for industrien: President Obama har sitt «Advanced Manufacturing Partnership» og den britiske statsministeren David Cameron har pekt ut «Advanced Manufacturing» som et hovedsatsingsområde for å få ny vekst i økonomien. Norge bør ikke vente lenger. Når kommer Erna Solberg?

Mer fra: Debatt