Kronikken er skrevet i samarbeid med Ulf Silvander, generalsekretær i Svenskt Friluftsliv
Det finnes 2,5 millioner studier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Men selv om vår kunnskap er enormt stor, så er det til ingen nytte hvis vi ikke følger rådene i praksis. Fysisk aktivitet gir helse. Inaktivitet tar liv.
Ferske tall fra SSB i Norge viser fortsatt økning i helsekostnadene. Dette har flere årsaker, men sofa og hvilestoler er tydeligvis blitt favorittstedet for stadig flere. I Sverige har vi høyere dødelighet enn gjennomsnittet globalt når det gjelder inaktivitet som fører til død. Det er på tide at våre politikere tar på alvor konsekvensene av inaktivitet. For det handler jo om vår alles helse!
Å være ute i naturen er godt for kropp og sjel. Det er vel kjent. I både Norge og Sverige har vi sterke bilder av oss selv som friluftslivsmennesker – som vandrer i skogen, går i fjellet og som seiler i skjærgården. Men er det virkelig slik? En rekke studier viser dessverre et annet bilde.
Våre organisasjoner har lang og bred erfaring for at det er faktisk mulig å skape mer aktivitet! Friluftsliv er faktisk våre lands mest populære fritidsaktiviteter. Men det trengs mer ressurser til å inspirere og engasjere flere mennesker til å ta seg ut i naturen. Men viktigst – det handler om våre befolkningers livskvalitet.
I Norge viser en fersk rapport at vi kan få en samfunnsøkonomisk gevinst på opptil 80 milliarder kroner i året dersom vi kan få stillesittende mennesker til å begynne å røre på seg. Skal vi få til dette krever det en kraftsatsing for å få nordmenn opp av sofaen. Sykdomstall øker og arbeidsinnsats går ned. Dette henger bl.a. sammen med et mer inaktivt samfunn. Våre politikere må ta dette på alvor og ikke bare se på aktivitet og friluftsliv som noe trivielt – noe som skjer uansett – og som kun er den enkeltes ansvar. Selv om friluftsliv ofte er gratis og lett tilgjengelig, så betyr det ikke nødvendigvis at alle benytter seg av det.
I Sverige viser en noe eldre undersøkelse at stillesitting koster samfunnet like mye som tobakkskader, omtrent ca. 6 milliarder kroner per år. Dersom vi hadde gjort en ny undersøkelse, ville tallene sannsynligvis vært høyere. For Sveriges del, er det sterke indikasjoner på at «sitting is the new smoking». Det som er alvorlig i Sverige, er at vi ser mange barn og unge som er svært lite aktive. I sommer gjorde WWF i Sverige en undersøkelse som viste at barn i alderen 2–14 år brukte 5 ganger mer tid foran en skjerm enn ute i naturen (3). Og dette i et land som om sommeren kan by på svært mange utendørsaktiviteter. Dette er tall som skremmer.
Når vi ser på statistikk for dødelighet relatert til inaktivitet, så markerer også Sverige seg negativt – 12 % dør for tidlig på grunn av stillesitting. Gjennomsnittet globalt ligger på 9 %. Dette er tydelige tall og skremmende tall. Dersom ikke innsatsen styrkes, kommer vi til å skape mer uhelse, og det vil koste samfunnet enorme beløp – helt unødvendig.
Hva kan oppnås for samfunnet og for den enkelte med økt satsing på aktivitet og friluftsliv? I den norske studien pekes det på flere områder: bedre livskvalitet og økt livslengde, færre livsstilssykdommer, barn og unge får bedre læreevne, økt arbeidsevne og yrkesdeltakelse, færre sykedager, færre personer som pensjonerer seg tidlig m.m.
Undersøkelser viser også at friluftsliv er den aktivitet som er mest etterspurt av personer som vil bli mer aktive. En god vei ut av inaktivitet er da at våre regjeringer tydelig satser på friluftslivet. Med felles krefter kan vi forebygge sykdommer og øke livskvaliteten blant våre lands innbyggere. Vi kan også samarbeide bedre mellom våre nordiske land for å lære av hverandre hvordan vi skaper mer aktivitet. Men som nevnt har vi mer enn nok kunnskap om at mer friluftsliv vil gi bedre folkehelse. Våre organisasjoner kan i særlig grad bidra til å gi mennesker forutsetninger til å komme seg ut i naturen, til å røre på seg og delta i et fellesskap.
Slik vi ser det har vi alle muligheter til å lykkes. Men for å nå dit trenger vi, i tillegg til ressurser, en konkret og konstruktiv handlingsplan for hvordan friluftslivet tydeligere kan integreres og få en sterkere rolle i våre land fremover.