Debatt

Ikke selg Statkraft!

Statkrafts styrke har sitt grunnlag i store verdier tilført fra det norske samfunn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringens forslag om å delprivatisere Statkraft innebærer en betydelig risiko. Selskapet ble opprinnelig opprettet for å sikre kraftforsyningen i Norge. Til dette formål fikk selskapets forløpere konsesjoner til å bygge ut vannkraft og kunne nyte godt av hjemfallsretten til utbygde kraftverk etter hvert som konsesjonstiden løp ut. Statkrafts nåværende styrke har derfor sitt grunnlag i store verdier som det har fått tilført fra det norske samfunn uten vederlag. Selskapet har de siste tiårene kjøpt seg inn i regionale norske kraftverk. I norsk vannkraft har Statoil et solid grunnlag for inntjening, med en uvanlig lav risiko. Historisk har størstedelen av overskuddet gått som utbytte til staten.

Problemene og risikoen melder seg utenfor kjerneområdet norsk vannkraft. Statkraft har de siste tiårene investert i vannkraft i mange land. Gjennom datterselskapet SN Power har det investert i vannkraft i Sørøst-Asia, Afrika og Latin-Amerika. Utenfor Norge har Statkraft investert i vindkraft i Storbritannia, Sverige og Tyskland, i gasskraft i Tyskland. Her er lønnsomheten svakere og risikoen langt høyere enn i norsk vannkraft. I 2015 hadde Statkraft et samlet negativt resultat etter skatt på -2,4 milliarder kroner.

Tapet hadde flere årsaker, både innenfor og utenfor selskapets kontroll. Her kan nevnes lave kraftpriser i Norden, nedskrivning av gasskraftverk i Tyskland, vannkraftanlegg i Tyrkia, m.m. Poenget er at risikofylte investeringer i utlandet ble finansiert ved inntekter fra norsk vannkraft. Tapene betyr en overføring av penger ut av Norge.

Statkraft fikk i 2010 et særskilt kapitaltilskudd fra staten for å videreutvikle sin stilling som Europas ledende produsent av fornybar energi. Dette er noe av bakgrunnen for selskapets sterke satsing på vindkraft. Den rødgrønne regjeringen brukte Statkraft som redskap i energipolitikken og i klimapolitikken. Dette har ikke vært udelt vellykket. I senere år har selskapet trukket seg fra vind-kraft til havs. Investeringene i vindkraft på land er et resultat av politisk press. Lønnsomheten er tvilsom.

Risikoen ved en eventuell privatisering er i første omgang at selskapet også i år med dårlig inntjening av hensyn til børskursen og ledelsens bonus vil prioritere utbytte. I neste omgang er risikoen at et privatisert Statkraft vil pantsette eller selge norske vannkraftverk av hensyn til kontantstrømmen og videre vekst i utlandet. En videre risiko er at aktive private eiere vil kvitte seg med ulønnsomme prosjekter og konsentrere seg om høyest mulig utbytte fra norsk vannkraft.

Statkraft er intet enestående eksempel på problemene med å drive internasjonal energivirksomhet. Alternativet til en delprivatisering av hele Statkraft kunne være å overføre all virksomhet utenom norsk vannkraft til særskilte selskaper, som er børsnoterte, men der Statkraft beholder en stor aksjepost. SN Power kunne etter en delprivatisering kanskje brukes til dette formål.

I dag er både Statkraft og Statoil engasjerte i vindkraft, langt på vei på grunn av politisk press om å satse på fornybar energi. Et ubesvart spørsmål er om den norske stat på denne måten ønsker å konkurrere med seg selv på et forretningsområde med tvilsom lønnsomhet og stor tapsrisiko. Alternativet kunne kanskje være å opprette et helstatlig vindkraftselskap for å utvikle denne ener-giformen. Et særskilt selskap ville synliggjøre kostnadene og redusere risikoen for overføringer.

En opprydding i den norske stats engasjement i energisektoren burde stå høyt på dagsorden for enhver regjering. De rødgrønne etterlot seg et Statoil uten styring, men delprivatisert og i en dominerende stilling i norsk oljevirksomhet, og et Statkraft med klimapolitiske oppgaver. De blåblå har hittil ikke våget å ta for seg Statoil, og deres opplegg for Statkraft overbeviser ikke. Risikoen er at norsk energisektor blir underlagt egenmektige, delprivatiserte selskaper der administrasjonen skalter og valter etter eget forgodtbefinnende, til høye kostnader og ulempe for fellesskapet.

Mer fra: Debatt