Debatt

Ikke helt sikkert

Alle er enige om at borgernes trygghet er myndighetenes absolutte kjerneoppgave. Ingen er villige til å ta på seg ansvaret. Ikke da, ikke nå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da bomben gikk av utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet 22. juli 2011, skulle man tro at både politi og forsvar ville rykke raskt ut og sikre nye, mulige mål.

Men det skjedde ikke. Det tok to og en halv time før det kom ytre sikring på plass utenfor Stortinget. Statsministerboligen var ikke sikret før etter tre timer. For å gjøre jobben brukte man heimevernssoldater uten skuddsikker vest og med for lite ammunisjon. Halvparten av dem hadde våpen som ikke fungerte.

Siden da har alarmen gått. Og gått. Og gått. Det har vært klart hele tida, og blitt slått fast flere ganger, at de som skal beskytte viktige objekter mot angrep, ikke er i stand til det.

I fjor slo Riksrevisjonen alarm nok en gang – ordene «svært alvorlig» ble brukt for å beskrive situasjonen. Dette er et kraftuttrykk i Riksrevisjon-sammenheng. Ifølge lederen av Stortingets kontrollkomité, Martin Kolberg, betyr det, oversatt til vanlig norsk, at liv og helse er i fare. Politiet og Forsvaret er, verken sammen eller hver for seg, i stand til å sikre bygg og andre viktige objekter i en trusselsituasjon, har Riksrevisjonen slått fast. Det er nå snart seks år siden 22. juli 2011.

Etter at den siste rapporten til Riksrevisjonen kom, har det pågått en intens dragkamp mellom regjeringen og Stortinget. Mye av den ramsalte kritikken av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er gradert. Dermed er det vanskelig å føre en opplyst, offentlig debatt om statens aller viktigste oppgave: Å ta vare på borgernes sikkerhet – våre liv og vår helse. Til tross for at Riksrevisjonen har omskrevet rapporten for å få den nedgradert, har regjeringen nektet. Dermed forblir den konkrete kritikken hemmelig. Det er selvfølgelig behagelig for regjeringen.

For dem som skal kontrollere regjeringen, derimot – først og fremst Kontrollkomiteen på Stortinget, men også oss som dekker saken for ulike medier, blir jobben nesten umulig. Vi skjønner at noe er alvorlig galt, men hva det er, helt konkret, blir det bare mumlet om. Sånn sett var gårsdagens åpne kontrollhøring en merkelig opplevelse. Kontrollkomiteen har tilgang til den graderte rapporten, selvfølgelig. De som var innkalt, kjente også til innholdet. Men ingen kunne snakke høyt om det.

Etter gårsdagens høring, der politidirektøren, forsvarssjefen og direktøren for Nasjonal sikkerhetsmyndighet stilte for å svare på spørsmål, er det likevel grunn til å spørre seg selv hvor mye mer fruktbart det hadde vært å overvære en høring med flere detaljopplysninger. Det er slående hvordan det samme problemet gjentar seg til det kjedsommelige i arbeidet med den manglende sikkerheten etter 22. juli: Alle er enige om at borgernes trygghet er myndighetenes absolutte kjerneoppgave. Ingen er villige til å ta på seg ansvaret. Ikke da, ikke nå.

I Gjørv-kommisjonens rapport ble det slått fast at politiet og forsvaret ikke var gode nok til å jobbe sammen i krisesituasjoner. Påpekningen av at hovedproblemet ikke var ressurser, men kultur og ledelse, ser ut til å ha utviklet seg til en slags sovepute. Nå står den ene lederen etter den andre fram og sier at dette er et ledelsesproblem. Men det er åpenbart aldri et problem for den spesifikke lederen som til enhver tid uttaler seg.

Alternativt er det et kulturproblem. På den måten kan man peke litt ut i løse lufta på en ikke nærmere spesifisert kultur eller ukultur, i stedet for å ta ansvaret. En tredje mulighet er å si seg uenig i kritikken fra Riksrevisjonen, slik forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen gjorde i går. Det ble til tider absurd da forsvarssjefen ga inntrykk av at det meste var i sin skjønneste orden, mens sjefen for Heimevernet, Tor Rune Raabye, sa tydelig ifra: «Har du de ressursene som skal til?» spurte komitéleder Martin Kolberg. «Jeg skulle ønske jeg hadde mer», svarte Raaby. «Var det et ja eller et nei?» ville Kolberg vite. «Det var et nei», lød svaret.

I dag er det politikernes tur. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justisminister Per-Willy Amundsen og statsminister Erna Solberg er kalt inn. Så får vi se om de svarer. Eller om de også peker.

Mer fra: Debatt