Kulturministeren sparket i gang arbeidet med den nye kulturmeldingen på innspillskonferansen 3. mai. Jeg satt i salen og svettet. Innspillene var gode, det var ikke det, men hvordan i all verden skal kulturdepartementet klare å tilfredstille alle de nødvendige og krevende oppgavene kulturen har foran seg? Vi skal finne opp kruttet på nytt og vi skal gjøre det, som kulturministeren åpent fra scenen sier, med mindre å rutte med.
Har hun, som den øverste forsvarer av kulturen, allerede gitt opp kampen for å øke midlene eller beholde dem på det nivået de er i dag? Det gikk fort. Men det er jo sånn verden ser ut. Det blir mindre til kultur med den kjølige blå vinden som feier over verden. Sånn er det bare. La oss bare erkjenne det, legge oss ned, og gi opp.
Eller forresten, vi må med mindre midler enn i dag, være innovative, drive kunsten som en næringsvirksomhet, bli kommersielle, vi må lage Skam, i hvert fall noe som er like bra som Skam, kanskje enda litt bedre, som skal være tilgjengelige på alle nye plattformer, til en hver tid, uten å koste for mye. Vi kan ikke koste for mye. Men vi må tjene mer penger. Uten for mye statlig støtte. Næringslivet må bidra.
Men næringslivet er som folk flest. De ser dit staten peker. Rapporter viser at for hver statlige krone som blir investert i kulturen bidrar næringslivet med tilsvarende. Kuttes statlig støtte, kuttes næringslivets støtte. Vi kan ikke basere oss på at næringslivet skal ta over den statlige oppgaven det er å bevare et rikt kulturliv.
Det er ikke vanskelig å se alle oppgavene vi har foran oss. Men det som alltid har vært vanskelig, og fortsatt er det, er å lage kvalitet. Det er vanskelig å filme, spille, synge, skrive og male akkurat den historien som på akkurat den måten gjør at akkurat den publikummeren blir truffet. Som hun kjenner seg igjen i, som åpner en dør som har vært lukket eller som provoserer. Det er vanskelig. Men kunstnere gjør det, gang på gang. For altfor lite penger.
Kjære kulturdepartementet, ikke finn opp kruttet på nytt. Ikke bli fristet til å sette et eget politiske stempel og lag nye ordninger for ting som allerede fungerer. Sats på de som lager kvalitet. Bevar og øk statlige stipender. Få kunstnerlønningene opp. Lag infrastruktur og gode arbeidsvilkår for de det finnes flest av, frilans kunstnere. Så vil kunsten og kulturen i Norge fortsette å være på det høye nivået det er i dag og publikum over hele landet vil fortsette å få store kunstneriske opplevelser.