Debatt

Ikke bråk med barna våre!

Skal beskyttelse mot terror ramme barnas oppvekstmiljø?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Helge Marstrander.

Støyen fra politiets nye beredskapssenter rett utenfor Oslogrensen vil ødelegge hverdagen til flere tusen barn. Samfunnet trenger at politiet får øve på å beskytte oss mot terror. Men de kan ikke øve på et sted hvor det ødelegger oppvekst- og læringsmiljøet til barn. Barnekonvensjonen stiller krav om at «barns beste skal være et grunnleggende hensyn». Dette er helt fraværende i planforslaget som nå er utarbeidet.

Det er forskjell på trafikkstøy og støy fra skyting og anti-terrorøvelser. Støyen fra politiets beredskapssenter vil være lyd av krig og konflikt. Det kan bli inntil 10.000 skudd og flere sprengninger på en dag, i tillegg til tung helikopterstøy. Beredskapssenteret er nå planlagt slik at to skoler og fire barnehager i Oppegård og to barnehager i Oslo ligger i gul sone, der støyen oppfattes som plagsom etter kommunenes støygrenser. Støyen innebærer at ingen av disse skolene og barnehagene ville blitt bygget der, hvis beredskapssenteret allerede var etablert. Planforslaget forholder seg kun til støy som desibel og tar ikke hensyn til at ulike støykilder har ulik psykososial effekt. Kommunelegene i Oppegård og på Søndre Nordstrand i Oslo er tydelige i sine anbefalinger, de mener at det planlagte støynivået er uforsvarlig for barns oppvekst- og læringsmiljø. De påpeker også at det meste av forskningsbasert kunnskap om støy og helse er gjort på voksne, og at vi ikke vet nok om hvordan støy virker på sårbare grupper som barn. Folkehelseinstituttet mener at «Støy kan bidra til at skolebarn blir mer tafatte og mindre selvstendige, og at det er behov for mer forskning for å kunne fastsette grenseverdier».

I reguleringsplanen er det utredet konsekvenser av beredskapssenteret. Her står kun barn og unge nevnt under delen om «friluftsliv». Konsekvensen for friluftslivet beskrives som stor og negativ. Det står også at «Støy vil ha negativ innvirkning på store friluftsområder av regional verdi, og vil ha særskilt negativ påvirkning på barn og unges bruk av områdene på dagtid». Tiden barna leker ute i skolegårdene og i barnehagene er ikke tatt med i planforslaget. Akustikerne har i informasjonsmøter vært tydelige på at lydene ikke bare vil høres i skogen. Barna vil høre skyting, eksplosjoner og helikoptre når de leker i skolegården og i ute i barnehagen. Justis- og beredskapsdepartementet har dermed klart det kunststykke å Ikke utrede konsekvensene for barns lærings- og oppvekstmiljø, men definert barns utetid som «friluftsliv».

Folkehelseinstituttet mener at «Daghjem og skoler bør imidlertid ikke legges i nærheten av større kilder til støy som motorvei, flyplass, skytebaner eller industrianlegg». De har i sin uttalelse om støygrenser for skytebaner presisert at skoler bør vurderes særskilt med tanke på den negative innvirkningen støy kan ha på hukommelse og læring hos barn. Dette er ikke gjort i planforslaget med tilhørende konsekvensutredning.

Opplæringsloven krever at skolene skal «planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helse, trivselen og læringa til elevene». Det er oppsiktsvekkende at dette ikke er vurdert i planforslaget.

Det foreligger to forslag til regulering av når politiet kan øve. Politiet har behov for å trene mest mulig og til ulike tider. Selv det forslaget som gir den strengeste reguleringen, gir skyting og sprenging i 51 timer fra mandag til fredag. I dette forslaget skal det skytes alle hverdager fra klokken åtte til klokken 17 og to dager til klokken 20. Det er cirka 70 prosent av den tida barn er våkne og cirka 60 prosent for voksne. Selv den strengeste reguleringen som foreslås, blir massiv for barn og voksne.

Det er ikke til å forstå at man i dag kan vurdere å legge denne typen støy så nær oppvekstmiljøet til barn. I planforslagets fotografier er det da også forsøkt å framstille senteret som om det ligger midt i skogen. I fotografiene finnes ikke Bjørndal som bydel, og man skimter bare så vidt bebyggelsen i Oppegård. Blir bildene tatt fra en litt annen vinkel, er det svært lett å se hvor stor bebyggelsen er og hvor nær senteret kommer til å ligge.

Oslo kommune planlegger en stor byutvikling i Oslo sør, i Gjersrud/Stensrud-området. I dette området er det planlagt 10.000 nye boliger, og det er ønske om at det skal være en grønn bydel. Sørsiden i denne bydelen vil ligge cirka 600 meter fra skytebanene. Dette er overhodet ikke vurdert i planforslaget. I en slik bydel vil det neppe kunne bygges skoler og barnehager dersom det ikke gjøres noe med støyproblemet fra beredskapssenteret. Har byrådet i Oslo sovet i timen? Eller kan de ha blitt lurt av fotografiene som departementet har presentert?

Det finnes løsninger som både ivaretar lokalmiljøets behov for å unngå lyd av skudd og sprengninger og politiets behov for å trene.

1) Bygg inn skytebanene og treningsanlegg for anti-terrorøvelser. Bygg inn simulering av ulike typer vær og vind med moderne teknologi.

2) Flytt så mye som mulig av støyende aktiviteter til steder hvor de ikke ødelegger barn og unges oppvekst- og læringsmiljø. Den daglige operative helikoptertjenesten bør flyttes til Rygge.

Alle er interessert i at politiet får øvings- og beredskaps-fasilitetene de har etterlyst i mange år. Men hastverk fratar ikke Justisdepartementet ansvar for å utrede konsekvensene skikkelig. Vi kan ikke akseptere at de som skal beskytte de svakeste i samfunnet gambler med barnas oppvekst- og læringsmiljø fordi de har det travelt.

Mer fra: Debatt