Mange av disse spedbarna er heroinabstinente, og ekstremt sårbare. Barne- og familieetaten i Oslo kommune, med direktør Kirsten Hjermstad i spissen, går inn for å splitte spedbarnstilbudet og opprette en beredskapshjemavdeling for barn fra 0-18 år ved avdeling Frydenberg.
Fagmiljøet om oppsplittingen av Aline
"Kompetansen utvannes", skriver overlegene Lisa Bjarkø og Sverre Medbøe ved nyfødtintensivavdelingen ved Oslo Universitetssykehus i Aftenposten den 3. april. "Spedbarnsbarnevernet svekkes", skriver sjefpsykolog ved Aline poliklinikk, Mette Sjøvold i samme avis den 26. mars. Postdoktor Else-Marie Augusti og professor og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi, UiO skriver den 20. mars at de mest sårbare barna vil lide. Psykologspesialist og plasstillitsvalgt for Aline-psykologene, Kristin Furuholmen, sier til Aftenposten den 13. mars at å flytte deler av tiltakskjeden samlet ved Aline vil forringe oppfølgingen av barna. Beredskapsfamilier er også bekymret.
Engasjement på twitter
Medisinsk ansvarlig lege på Aline, Krister Moström, skriver på twitter at det tverrfaglige fagmiljøet svekkes, og at det er strukturen på Aline som gjør tilbudet fantastisk. Espen Lilleberg, daglig leder i Connexa barnevern AS og tidligere barnevernsjef i bydel Stovner, skriver den 26. mars at en storavdeling vil svekke Aline. Psykolog ved Aline, Helene Hjelbak, twitrer den 20. mars at det er tydelig at advarslene ikke er forstått. Hun ber helse- og sosialbyråd Anniken Hauglie lese og ta fagmiljøet på alvor.
Fagmiljøet ikke-eksisterende i beslutningen om å omorganisere
Lese og ta fagmiljøet på alvor. Har det blitt gjort her? Kirsten Hjermstad blir i Aftenposten den 13. mars spurt om hvilke medisinskfaglige eller psykologiske rådgivere hun har hatt. Hun svarer: "Fagfolk fra Aline, både psykolog og lege, er blitt hørt i saken". Hennes rådgivere har altså i følge egne ord vært de samme fagfolkene som så aktivt har gått ut både i sosiale og tradisjonelle media og advart mot en storavdeling på Frydenberg. Rådgiverne har altså ikke blitt hørt, dersom vi skal forstå uttrykket "å bli hørt" dithen at det som sies, blir tatt til etterretning. Hva veier da tyngre enn Norges aller fremste fagfolk?Hjermstads begrunnelse er at en samorganisering med Frydenberg vil effektivisere rekrutteringsarbeidet, gjøre fagmiljøet større og tjenesten mindre sårbar. Videre at spisskompetansen knyttet til spedbarn, barn og ungdom skal opprettholdes. Hvor har hun det siste fra, når fagfolkene ved Aline sier det motsatte?
De minste barna trenger skjerming
De aller mest sårbare spedbarna trenger skjerming. De er svært sårbare for lyder, de har ikke godt av å være innlemmet i en storavdeling med barn opp til 18 år. De trenger dessuten spesialkompetanse; dette har de nå ved Aline. Sjefspsykolog ved Aline, Mette Sund Sjøvold, skriver blant annet at spesialkompetanse utvikles ved å jobbe med en avgrenset målgruppe, samt å få mengdetrening med denne målgruppen. Ved Aline brukes i følge debattforfatterne fra Enheten for kognitiv psykologi observasjonsmetoder, tester og metoder som er svært kompliserte; spesialkompetanse er essensiell. Spedbarna ved Aline trenger den aller beste kompetansen, de er ytterst sårbare, samtidig som utviklingen hos disse barna kan snus dersom kompetansen er tilstede tidlig nok. Vil BFE i Oslo virkelig klusse med et tilbud som gir nettopp disse spedbarna håp? Når begrunnelsen hverken er økonomisk (det er den ikke, i følge Hjermstad) eller faglig, hva er den da?