Min mellomste datters spørsmål traff meg midt i magen. Hun har spilt fotball i flere år, er over gjennomsnittet interessert i idrett og elsker å være med meg på fotball- og hockeykamper. Med menn. Mer om det senere. Jeg nevner det fordi jeg kom til å tenke på historien da jeg forsøkte å lytte på radio til Norges EM-åpning mot vertsnasjonen Nederland sist søndag.
Sendingen ble til stadighet avbrutt av oppdateringer fra fire eliteseriekamper for herrer. Mens Nederland presset Norge intenst i 2. omgang, fikk vi stadige innslag fra Haugesund-Aalesund, Odd Grenland-Viking, Sandefjord-Tromsø og Molde-Strømsgodset. Ingen kritikk av NRK som forsøkte å gjøre alle lyttere til lags, også de som finner glede i en søndagskamp fra Sandefjord eller en overraskende borteseier for Viking, men hva i alle dager har Norges Fotballforbund tenkt på? Hvordan kan man sette opp en vanlig eliteserierunde for menn samtidig som Norge spiller den viktigste landskampen på flere år?
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Pål Bjerketvedt, generalsekretær i Norges Fotballforbund, svarte slik på Dagsnytt Atten her om dagen: «Jeg er helt enig i at det er uheldig. Det burde ikke skjedd.» Han la til at Norges Fotballforbund oppdaget stevnekollisjonen for sent til at det kunne endres. I 2016 hadde Norge Europas beste fotballspiller i Lyon-proffen Ada Hegerberg. Hjemme i Norge er det 110.000 jenter og kvinner som spiller fotball. Det er omtrent like mange som det er totalt antall medlemmer, kvinner og menn, i håndballforbundet. I 2017 var vi satt opp til EMs åpningskamp mot selveste vertsnasjonen Nederland. På tribunene i Utrecht var det 20.000 mennesker. Og det glemte altså noen i Norges Fotballforbund.
Jeg har tre unge jenter som driver idrett. De to yngste spiller fotball, mens eldstejenta spiller håndball. Med sistnevnte har vi vært på landskamper, cupfinale og flere toppkamper. For kvinner. Hun har stått i kø for å få autografen til Nora Mørk mange ganger, og hun har en drakt med Amanda Kurtovics navn på ryggen. Enten vi er i Oppsal Arena når Larvik er på besøk eller landskamp på Ski mot Frankrike, er det et fantastisk opplegg. Små jenter i sitt lags farger, foreldre og vanligere supportere fyller tribunene. Det bygges opp med dramaturgi og show. Spillerne er kjente og vi lar oss rive med.
Håndballforbundet har systematisk bygget dame- og jentesatsingen fram til det magiske øyeblikket da vi var best i verden for første gang, på hjemmebane i 1999, og i årene etter. Showet og opplegget har vært så godt at håndballforbundet i perioder har vært nødt til å jobbe ekstra for å få fram herrehåndballen også fra skyggen av kvinnelandslagets profiler. Da Gro Espeseth løftet VM-trofeet på Råsunda i Stockholm i juni 1995, var det et slik øyeblikk for norsk kvinnefotball. Hele nasjonen sto på hodet. En hel del må ha gått galt for at noen 22 år senere glemmer å sjekke EM-åpningen for kvinner før de setter opp eliteserierunden i fotball for herrer. Jeg tror svaret er så enkelt som at mange i fotballforbundet har tenkt mindre på kvinnene enn det kollegene i håndballforbundet har gjort.
Tirsdagskvelder i toppseriene er det ikke så mange som ser på verken kvinnehåndball eller fotball. Da kan det være ganske anonyme greier. Men når det inviteres til fest, er det vesentlig forskjell på rammen rundt. Jeg tror ikke dette handler om publikums interesse eller oppslutning, slik sikkert mange vil hevde. Det norske idrettspublikummet har gang på gang vist at vi bryr oss mest om at nordmenn vinner, uavhengig av kjønn. Fra Marit Bjørgen til Therese Johaug, Susann «Tutta» Pettersen og en endeløs rekke håndballprofiler, har vi fulgt våre jenter i tykt og tynt, fra gulltriumfer til Johaugs dopingsak. Jeg tviler på at noen i forbundene deres har glemt dem når de skal kjempe om sine største trofeer, men i fotball kan det altså skje. Min påstand er at det skyldes et holdningsproblem hos de mange menn som elsker fotball. For mange av oss bryr oss akkurat så lite at noen kan glemme å sjekke terminlisten mot en EM-åpning eller skjønne det åpenbare i at ei ti år gammel fotballinteressert jente selvsagt har lyst til å se andre kvinner spiller fotball.
Jeg tok min del av skylden i det øyeblikket jentungens spørsmål kom. Det er min feil at storesøster har håndballdrakt med Kurtovic på ryggen mens lillesøstrene ikke har fotballdrakter med Hegerberg på ryggen. Det skal jeg gjøre noe med. Det er også min feil at vi bare har sett Vålerengas herrer på Ullevaal og ikke det like gode kvinnelaget i Vallhall, og at jeg instinktivt tok dem med til London for å heltedyrke mitt engelske fotballag i stedet for å gi dem gode rollemodeller her hjemme som kunne vist dem at, ja, jenter kan også spille fotball når de blir voksne. De kan faktisk tjene gode penger og bli best i Europa også. Jeg har lovet jentene at vi skal se en kamp eller to til høsten og jeg har lovet meg selv at jeg skal lære av mine feil. Spørsmålet er om Norges Fotballforbund gjør det samme. På vegne av 110.000 fotballspillende jenter: Kan dere love at dere ikke glemmer dem igjen?
PS! Norges neste EM-kamp spilles mot Danmark mandag kl 20.45. Kampen går på TV 2.