Debatt

Hvordan kan vi mette 11 mrd?

En stabil varmere global temperatur forringer vårt livsgrunnlag innen 2–3 generasjoner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dersom temperaturstigningen fra år 1800 ikke er menneskeskapt, må den ha en årsak vi ikke kjenner til som inntraff ved den industrielle revolusjon, og ble forsterket etter 2. verdenskrig. Med overveldende troverdighet må vi si at det aller vesentligste av temperaturstigningen siden den industrielle revolusjon skyldes eksponentiell vekst i bruk av fossile energibærere. Det haster med en overgang til fornybare energibærere (solenergi, vindkraft), slik at vi unngår en global temperaturstigning på over 2 grader fra den industrielle revolusjon.

Eksponentiell vekst siden den industrielle revolusjon

Fra den industrielle revolusjon har befolkning, produksjon og bruk av fossile energibærere vokst eksponentielt. På slutten av 1960 tallet var vi 3,5 milliarder, nå er vi over 7 milliarder.

La oss se dette i sammenheng med CO2-konsentrasjonen og global temperaturstigning i ett tusen års perspektiv: FNs klimapanel viser en stabil CO2-konsentrasjon fra år 1000 og fram til den industrielle revolusjon (1800). Så øker den mye fram til om lag 1950, for deretter å øke enda sterkere.

Den globale temperaturen var stabil omkring 13,7 grader C fram til 1800. Om lag 1950 var den 14,0 grader. Nå er den om lag 14,7 grader. Naturlig global temperaturvariasjon skyldes endringer i jordbanen og jordaksens helning gjennom 100 tusen års sykluser. Den har medført en økning på 5–6 grader gjennom 15 tusen år fra maksimal istid til vår mellomistids temperaturmaksimum. Det er 20 ganger saktere enn hva vi har observert i det siste århundret.

Gaia-teorien

Gaia-teorien av James Lovelock sier at Jorda er en selvregulerende planet. Et samspill mellom organismer og kjemiske prosesser i atmosfæren, biosfæren (tropisk regnskog), hav og geosfæren gir en stabil tilstand som en global temperatur. Slipper vi nå ut så mye CO2 at Jorda er på vei mot en varmere stabil tilstand?

Verdien av en global stabil temperatur under 2 graders målet er overordnet

En stabil varmere global temperatur vil også påvirke biologisk mangfold, som igjen kan forringe vårt livsgrunnlag veldig innen 2–3 generasjoner. Risikoen er enorm, siden den er produktet av sannsynligheten for en global temperaturstigning over to grader siden den industrielle revolusjon og konsekvenser av denne. Landområder kan oversvømmes, tap av fiskebestander og liv i korallrev reduseres som irreversibel konsekvens. Betingelsen for høy matproduksjon i mange land reduseres. Verdien av å unngå disse tap er grunnlaget for vekst og utvikling av livskvalitet.

Organisk økonomi

En livsform som kan møte en slik utfordring kan baseres på en form for organisk økonomi som vurderer livsverdi fremfor finansielle resultater, og som gir en fornemmelse både av oss selv og det kollektive i omgivelsene. Samtidig bør vi tenke i kretsløp og samspill, som reflekterer naturen.

Kan verdens befolkning stabilisere seg på 11 milliarder?

Når ett land kommer opp på et visst velferdsnivå er det en tendens til at veksten i befolkningen avtar/flater ut. FN regner med en stabilisering av verdens befolkning på 11–12 milliarder om 100 år. Da er spørsmålet: Kan en befolkning på om lag 11 milliarder ha en livsform basert på en økonomi og en energibruk som ikke gir større utslipp enn Jorda som selvregulerende mekanisme kan absorbere, og som over generasjoner kan gi en stabil global temperatur under 15,7 grader C?

Mette 11 milliarder og forvalte livsgrunnlaget

Kjøttproduksjon er svært ressurskrevende. For eksempel, krever ett kilo storfekjøtt 17 kilo fôr. Lar man i mindre grad planteproduksjonen gå veien om dyrene, kan man mette langt flere.

Det forskes på å produsere mat på andre måter i tillegg til konvensjonelt landbruk.

Ett alternativ er svært høyteknologisk. Det dreier seg om fabrikkprodusert planteproduksjon og laboratorieprodusert kjøttproduksjon. Et annet alternativ er større innslag av urbanprodusert planteproduksjon som byer og tettsteder med grønnsakhager. Et tredje alternativ er å utnytte vekster i havet. Urbanprodusert planteproduksjon er en enestående kilde til kortreist mat, med de reduksjoner i transport og CO2-utslipp det gir.

Løsningen kan være en kombinasjon av disse formene for produksjon av mat, tilpasset teknologi, økonomi og ressurser i ulike regioner og land i verden. I u-land kan man bygge videre på små landbruk i kombinasjon med urbanisert matproduksjon. I i-land økende omfang av urbanisert landbruk.

Overnasjonale og nasjonale organisasjoner kan legge forholdene til rette ved støtte og incitamenter til utvikling og bruk av ny/egnet teknologi, samt bruk av avgifter (karbonskatt). Da kan også befolkningen i regioner hvor behovet er størst løftes ut av absolutt fattigdom (leve på en dollar per dag). FN har som mål at innen 2030 er alle utenfor absolutt fattigdom.

Det bør gå siden antall mennesker i absolutt fattigdom er det samme nå (1 milliard) som for 200 år siden, men med en andel på 85 prosent omkring 1800 mot 14 prosent nå. Det kan gi produksjon og aktiviteter innenfor en (organisk) økonomi som metter 11 milliarder over generasjoner i vårt årtusen, og som ikke gir mer utslipp enn Jorda som selvregulerende mekanisme kan absorbere, bærekraftig for oss og for biologisk mangfold.

Mer fra: Debatt