Kronikken er skrevet i samarbeid med Melanne Verveer, direktør ofr Georgetown Institute for Women, Peace and Security (GIWPS)
Til tross for store framskritt opplever kvinner i mange land fremdeles store innskrenkninger i egen sikkerhet, sosial og politisk inkludering og rettsvern. Dette reduserer ikke bare kvinners velferd, men også økonomisk utvikling i de landene der kvinners rettigheter og likestilling står svakest. En ny rangering av 153 land viser store globale variasjoner i kvinners velferd. Den støtter også opp under den voksende oppfatningen internasjonalt om at land er mer fredelige og velstående når kvinner har de samme rettighetene og mulighetene som menn.
Mangler ved eksisterende indekser
Det finnes en rekke globale indekser som, ved å kombinere et bredt spekter av sammensatte data, presenterer tall som kan si noe om kvinners status. De fleste av indeksene er imidlertid avgrenset til kun å se på såkalte inkluderingsindikatorer, som hvorvidt kvinner fullfører videregående skolegang, utfører lønnet arbeid eller er representert i lovgivende forsamlinger. Inkludering er åpenbart viktig, men gir ikke et fullstendig bilde. For å få et mer korrekt bilde må vi også inkludere indikatorer som sier noe om kvinners juridiske og sikkerhetsmessige situasjon. Data om skolegang er for eksempel ikke nok til å vurdere en jentes velferd dersom hun samtidig ikke kjenner seg trygg i lokalsamfunnet.
Institutt for kvinner, fred og sikkerhet ved Georgetown University (GIWPS) i Washington DC har derfor sammen med Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) gått nye veier for å måle kvinners velferd ved å utvikle en ny global indeks på kvinner, fred og sikkerhet (KFS-indeksen). Nyere forskning har vist at såkalt målstyringsdiplomati, kan være et godt virkemiddel for å oppnå endringer. Sammenlignbare og lettforståelige tall retter søkelyset mot sinkene i verdenssamfunnet og bidrar samtidig til å forsterke gode prestasjoner.
I indeksen har vi benyttet anerkjente internasjonale datakilder til å rangere 153 land etter kvinners grad av inkludering, rettslige status og sikkerhet. Indeksen omfatter blant annet vold i nære relasjoner, som er den vanligste formen for vold mot kvinner på verdensbasis, både i konfliktfylte og fredelige områder. Indeksen måler dessuten trygghet i lokalsamfunnet, en annen grunnleggende indikator for sikkerhet. Sikkerhet på nasjonalt nivå fanges opp gjennom data fra Uppsala Conflict Data Program for dødsfall som følge av organisert vold.
Hva forteller den nye indeksen?
Indeksen støtter opp under en oppfatning om at land er mer fredelige og velstående når kvinner har de samme rettighetene og mulighetene som menn. Resultatene avslører imidlertid store variasjoner i måloppnåelse globalt. Ikke mer enn rundt 30 land oppnår en plassering i øvre tredjedel innen samtlige tre dimensjoner; inkludering, rettslig status og sikkerhet.
Island topper listen i denne første utgaven av KFS-indeksen, som omfatter mer enn 98 prosent av verdens befolkning, mens krigsherjede Afghanistan og Syria deler sisteplassen. Norge ligger på andre plass og gjør det særlig bra på kvinners inkludering og rettslige status, men scorer imidlertid overraskende høyt på vold i nære relasjoner. Så mange som 27 prosent av kvinner i Norge har blitt utsatt for vold av partneren, mens tallet for Sveits kun er 10 prosent. Disse tallene gjelder rapportert vold. Når det gjelder data på vold i nære relasjoner er dataene usikre, og det er grunn til å tro at de inneholder store mørketall.
USA ligger på 22. plass totalt og matcher de andre i den øverste tredjedelen når det gjelder inkludering og rettslig status. Sikkerhetsaspektet trekker imidlertid ned den samlede skåren. USA havner på 66. plass hovedsakelig på grunn av omfanget av vold i nære relasjoner, som ligger mer enn ti prosentpoeng over gjennomsnittet for utviklede land.
Det amerikanske samfunnet befinner seg i en krise når det gjelder vold mot kvinner. Drapsrisikoen for kvinner som følge av vold i hjemmet femdobles når det finnes skytevåpen i huset (Everytown for Gun Safety 2014). USA er preget av et uvanlig stort kjønnsskille målt etter trygghet i lokalsamfunnet: 46 prosent av mennene svarer at de føler seg trygge når de går hjem alene om kvelden, mens bare 26 prosent av kvinnene svarer det samme. Den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen globalt er 7 prosentpoeng.
Ser man på hele verden, understreker KFS-indeksen den slående sammenhengen mellom utrygghet i hjemmet – målt ved høy grad av vold i nære relasjoner – og mangel på sikkerhet i samfunnet utenfor. Vi ser en særlig klar sammenheng mellom vold i nære relasjoner i utviklingsland som samtidig også er konfliktland enn i andre land.
Funnene viser dessuten at selv om penger teller, er det mange land som skårer mye høyere på KFS-indeksen – eller mye lavere – enn inntekten per innbygger skulle tilsi. Saudi-Arabia havner 89 plasser lavere på KFS-indeksen enn i inntekt, og Iran faller 57 plasser, mens Zimbabwe klatrer hele 65 plasser.
Selv om det finnes regionale mønstre i rangeringen, er det også store forskjeller mellom land innad i en region, noe som illustrerer at det er mulig å oppnå forbedringer og komme opp på nivå med de beste nabolandene.
Det er vårt håp at vi ved å utvikle denne indeksen ikke bare måler og rangerer land, men kan bidra til utvikling av nye tiltak og fremskritt for kvinners velferd globalt. Ikke minst håper vi at indeksen kan være til inspirasjon for organisasjoner som FN og små og store land som Norge og USA i arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030. «Leaving no one behind» står sentralt for alle de 17 bærekraftsmålene. Det den nye globale KFS-indeksen viser er at inkludering, rettsvern og fravær av alle former for vold er en forutsetning for at kvinner kan leve fullverdige liv.