Arbeidet med nye læreplaner er i gang og det er duket for knallharde prioriteringskamper om innholdet i skolen. I forslaget til ny generell del av læreplanen er det vanskelig å få øye på det globale perspektivet og en bred forståelse av bærekraftig utvikling. Det mener vi er å gå baklengs inn i framtida.
Verden rykker stadig nærmere norske klasserom. Flyktningkrisen, terrorangrep og klimaendringer er bare tastetrykk unna. Skolen er elevens viktigste arena for å reflektere, forstå og engasjere seg. FN-sambandet mener framtidens skole må speile den verden vi er en del av og gi elevene kunnskap om sammenhengene mellom det lokale, nasjonale og globale. Hvordan kan en konflikt i Midtøsten påvirke oljeprisene, som igjen fører til arbeidsledighet her hjemme? For å forstå sammenhengene må læreplanene ta inn det globale perspektivet.
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål fire er å sikre god utdanning for alle. Vi vil bli målt på hvorvidt nasjonale utdanningsstrategier, læreplaner, lærerutdanningen og elevvurderinger integrerer globalt medborgerskap, utdanning for bærekraftig utvikling, likestilling og menneskerettigheter.
Forslaget som er på høring sier lite om de sosiale og økonomiske perspektivene for en bærekraftig utvikling. Vi er bekymret for et faglig tyngdepunkt i naturfagene langt fra intensjonen om dybdelæring og tverrfaglighet som stortingsmelding 28 legger opp til.
Meldingen peker fram mot en skole der eleven skal «mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger». Da kan vi ikke ha en overordnet del hvor verdensborgeren er utelatt. Skal vi få en bærekraftig skole, må kunnskapsministeren sørge for å inkludere verdensborgeren i den nye læreplanen, for vi ser henne ikke.