ANNONSE
hannem

Hvite løgner

Jeg er feig og full av en slags meningsløs høflighet også.

«Er det bare jeg som lyver i butikker om impregnering?» spurte Aftenpostens spaltist Tegnehanne nylig. Hun skriver at hun blir forsøkt solgt impregneringskrem hver gang hun kjøper sko, og at hun alltid svarer at hun har det selv. «Sannheten er at jeg aldri har impregnert noe som helst i hele mitt liv».

Nei, det er ikke bare hun som lyver i butikker. Jeg gjør det også. Men jeg ikke bare lyver, jeg er feig og full av en slags meningsløs høflighet også. Når jeg kjøper sko, greier jeg rett og slett ikke la være å kjøpe en flaske med impregneringsspray av henne bak disken i skobutikken. Når hun så sier at jeg må impregnere skoene før jeg bruker dem, nikker jeg alvorlig og sier ja. (Inni meg vet jeg allerede at jeg helt sikkert ikke kommer til å gjøre det). Og når jeg kommer hjem, ser jeg at det allerede står opptil flere sprayflasker med impregnering laina opp på hylla, alle helt uberørt av menneskehender. Sånn går no dagan.

Men hvorfor lyver jeg og sier at jeg «selvsagt» kommer til å impregnere skoene mine straks jeg kommer hjem? Jeg har ikke noe godt svar på det. Jeg lurer også på hvorfor jeg lyver sånn til frisøren min. Når hun sier: «Håret ditt er litt slitt, du bør nok bruke hårkur jevnlig. Har du noen gode hårkurer hjemme, som du pleier å bruke?» «Å ja da», lyver jeg beroligende. «Jeg har en bra hårkur som jeg bruker sikkert minst, eh ... en gang i uka, eller noe». (Det rette svaret er egentlig: «Aldri», eller: «Kanskje en gang hvert skuddår»).

Men jeg lyver om mer hos frisøren. Som når hun sier: «Håret ditt virker litt slitt. Du bruker ikke rettetang på håret ditt hver dag, vel? Det er ikke bra, vet du! Det er som å bruke strykejern på håret». «Tja, kanskje ikke riktig hver dag, da ...», sier jeg svevende. (Inni meg vet jeg jo godt at jeg bruker rettetang hver bidige dag. Noen ganger flere ganger om dagen). «Du bør nok ikke bruke rettetang hver dag. Bare av og til», formaner frisøren. «Ja, det er nok sant. Det skal jeg virkelig huske på», sier jeg, og nikker ivrig. (Inni meg vet jeg jo at jeg aldri, ALDRI vil la noe komme imellom meg og min kjære rettetang).

Aller mest lyver jeg nok hos tannlegen. Og det skjærer meg faktisk litt i hjertet, for jeg har en hyggelig og snill tannlege som jeg har gått til i mange år. (Vi har vært igjennom mer enn en rotfylling sammen.) Men etter behandlingen, kommer han alltid med spørsmålet: «Hvordan er det, er du flink til å bruke tanntråd?». Her pleier jeg å mumle noe uklart til svar, mens jeg later som om jeg ser etter veska mi. «Det er virkelig viktig at du bruker tanntråd hver dag, fordi ...», sier tannlegen, og nevner en rekke, nifse tannsykdommer. Og i stedet for å lyve til ham (igjen), skulle jeg ønske jeg hadde mot til å si sannheten. At jeg greide å se ham rett inn i øynene og si: «Ja. Jeg er helt enig. Tanntråd er veldig viktig. Jeg vet godt at jeg bør bruke det hver dag. Men innerst inne vet vi begge at det aldri kommer til å skje».


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!