Ifølge aksjonistene som er mot den nye Buskerudbypakka vil bommer på Rundtom og i Konnerudgata gi nye grenser i byen. Slaget står i kveld i bystyret – men det finnes jo allerede ei skillelinje over alle skillelinjer. Grensa vi ikke kommer utenom.
Hvis du er blant innflytterne her i byen, har du kanskje ennå ikke lært hvor viktig denne grensa som renner tvers igjennom dalen vår er. Men lytt etter vennlig munnhoggeri mellom kompiser fra begge sider av elva om hvor de skal møtes i byen, så får du en pekepinn om hvor definerende den er.
For andre generasjoner handler det om andre minner, men la meg gi deg min bakgrunn:
Følelsen av å gå over Bragernes torg setter i gang et kaleidoskopminne av bestemors harde grep om hånda mi, av et stappfullt torg, og den rivende lukta av tabasko og vaskemidler etter at elevforeningene Gevjon og Fraternitas hadde herjet det om høsten. Det er gamle svarthvittbilder av bestefar som var vognmann, og historier om alle bygårdene han besøkte. Det er fotoautomaten i Strøget og assesoirbutikken ved siden av som det var så lett å naske fra, siden alt juggelet var spredt utover et bord ute. Alt dette er en liten flik av Bragernes og hva det er for meg, hva det er i meg.
Og så har du Strømsø. Jeg kan kjenne igjen duften av såpa de vasker doene på Drammensbiblioteket med nårsomhelst, hvorsomhelst, og jeg forbinder lukta med et åpent og raust hus. Strømsø, der vi dro på lagersalg da jeg var seks og bodde på Fjell, i en butikk i et lafta hus jeg da trodde var ei hytte. Nå er den skjenkestue, et steinkast fra en lavmælt, lysegrå trekirke som er i evig interndebatt med sine egne innendørs søyler. Her jeg nesten synes motorveistøyen tilfører noen koselig over vakre former i et av landets fineste utendørsanlegg for skating. Her jeg kan på oppdagelsesferd mellom gamle prydvillaer og mishandla funkishus, her jeg kjente det bittersøte ved å bli slått opp med for første gang, i gata utafor Blix Dancing. Her vi stadig kjenner trangen til å klatre over gjerdet til utebadet.
Jeg gir etter for kontrollbehovet i meg og er i ferd med å sette opp den ultimate lista: Strømsø vs. Bragernes. Mon tro om den noen gang kan bli endelig. Arbeidet trenger mer jobb en jeg trodde, så dette er et utkast. Synspunkter? sirinmoen@gmail.com er innboksen der jeg kan ta imot innspill, og her har du lista:
Pro Strømsø
Blektjern
Skateparken
Union Scene
Strømsgodset
Drammensbadet
Gulskogen Gård
Strømsø Platebar
Drammensbiblioteket
Aking på Bikkjestykket
Det nye utelivet: Rekord Bar
Grillkafeer med tyrkisk og kurdisk smak
Den siste trappa du kan elvebade fra, ute på Tangen
Gummibaren-komplekset (flerbruksbane på taket! Utendørstribune! Bartendere som fører det rette ingefærølet!)
Pro Bragernes
Torget
Åspaviljongen
Friluftsmuseet
Friluftsbarnehager
Drammens Teater
Drammen Roklubb
Hemmelig strand ved elva
Landfalltjern og marka rundt
Byparken og megalekeplassen der
En veistump med familiens navn på
Turveiene opp fra Torleif Haug-statuen
Stedet der tida har stått stille med hell: Picasso
Øvre Storgate/Biedermeyer-strøket og den verna brannvakta
Og til slutt en personlig favoritt: Skarven. Urfuglen med det krumme nebbet, som gjerne sitter med det store, brunsvarte vingespennet utslått til tørk, på en påle midt i strømmen. Jeg blir glad av å se den, der den sitter midt i elva idet jeg dundrer inn med toget fra Oslo. Det ser ut som det bare er én, og den er oss trofast.
Og det at jeg velger meg en fugl som oftest sitter midt i, forteller at jeg også er blant dem som kan plassere hjertet midt i elva. Eller sagt med andre ord, kan fly fra side til side. Jeg har bodd på begge sider.
Han som slo opp med meg utafor Blix ble jeg kjent med under en saktedans på Park. Med andre ord startet det på Bragernessida, og endte på Strømsø. Ikke sjeldent i det hele tatt, vil jeg tro.
Kjeglinga mellom de to sentra ligger som en evig håndbak i byens identitet, og i min. Men fuglen i midten strekker seg mot dem begge.
Så hva med deg og meg: må vi velge side?