ANNONSE
Face_illustrasjon

Gjennomgangstonen blant forskere på netthat er at vi trenger mer kunnskap om hvem som sprer hets på nett.

Vis bildetekst
Foto: Jan Haas/NTB scanpix

Hverdagshatet

Vi må vekk fra forestillingen om at de som ytrer seg hatefullt kun er sinte, hvite, ensomme menn med lav utdanning.

Han sitter alene foran PC-skjermen i et rotete soverom, kanskje fortsatt hjemme hos mor og far. Han er ung, hvit og veldig sint. Tastaturet gløder mens han sender fra seg hatefulle ytringer, gjerne om utlendinger, muslimer, kvinner eller feminister. Hørt det før?

Jo da. Det er belegg for å hevde at størsteparten av netthatet som spres i Norge kommer fra menn, og at en del av dem har lav sosial status og lite utdanning. Men et blikk på de siste års forskning om hatefulle ytringer på nett, viser at bildet som tegnes av den sinte hvite mannen som avsenderen bak netthat, må nyanseres.

Å redusere personene som sprer hat på nett til en homogen gruppe, gjør det enklere å distansere seg fra problemet. Slik kan vi heve oss over den økende frustrasjonen som kan ligge bak hatet. Dette forsterker bare opplevelsen av at det er et «vi» og et «dem». At haterne er en gruppe mennesker langt unna dem som diskuterer dem.

Den stygge sannheten er at haterne er mange forskjellige mennesker. Det kan være tanta di som legger igjen rasistiske kommentarer under nyhetssaker på Facebook, eller studiekameraten din som karakteriserer meningsmotstandere som «totalt idiot» på Twitter. Det er forskjell på ulovlig trakassering og drittslenging. Men vi må se ting i sammenheng. Og da må vi begynne med oss selv.

Somaliske Safiyo (omtalt kun ved fornavn i media, red.anm.) hadde aldri blitt utsatt for diskriminering etter 20 år i Norge, før nylig da hun satt i parken på Torshov og ble overfalt av to menn som knivstakk henne. «Jævla muslimske svarte mødre», ble ropt til henne. Det fortalte hun Dagbladet for noen uker siden.

«Jævla homse», fikk Susanne Øvergaard, leder for Skeiv Verden, slengt i trynet før hun ble truet med voldtekt mens hun forberedte Pride-paraden, den store feiringen av homokampen. I løpet av tre år har antall rapporterte saker om hatkriminalitet tredoblet seg, kunne Dagsavisen melde onsdag forrige uke. Det er alarmerende dersom økningen i antall anmeldelser tyder på at vi er i ferd med å få et samfunn med mer hatkriminalitet, eller et mer hatefullt samfunn.

Tar man et steg ut av den analoge virkeligheten, og over til nettet, er det liten tvil om at hatefulle ytringer brer om seg. «Din jævla pripp», ble forfatter Eline Lund Fjæren kalt etter å ha publisert seksuelt trakasserende meldinger som en professor fra Stavanger har sendt til en rekke unge kvinner. Saken vokste seg til sommerens store snakkis etter at publiseringen ble gjenstand for hard debatt i diverse kommentarfelt på Facebook. Tonen blant de mange deltakerne i «debatten», mange høyt utdannede og profilerte, har vært alt annet enn respektfull. Avstanden mellom troll og elite har vært vanskelig å se.

En fersk rapport fra Nordisk information för kunnskap om kön (NIKK), skrevet på oppdrag av Nordisk ministerråd, slår fast at netthat har blitt en så stor del av hverdagen i de nordiske landene, at både ytringsfriheten og demokratiet er truet. Ifølge rapporten er både menn og kvinner i ganske lik grad ofre for hat, men på ulikt vis. Kvinner blir i større grad trakassert seksuelt, mens menn blir karakterisert som inkompetente, og truet med vold. Oppsiktsvekkende er det at samme rapport slår fast at usikkerheten knyttet til hva som er lovlige ytringer eller ikke er så stor, også hos politi og rettsvesen, at det truer rettssikkerheten.

Marjan Nadim og Audun Fladmoe står bak én av fire rapporter om hatefulle ytringer, som Institutt for samfunnsforskning kunne legge fram i fjor. De viser til studier som slår fast at det både er hatere fra arbeiderklassen, men også blant mennesker med høyere posisjoner i samfunnet. Motivasjonen bak ytringene er heller ikke utelukkende hat. Kjedsomhet og spenningssøken er også blant årsakene. Kjeder vi oss sinte?

Vi skal selvsagt skille snørr og barter: Drittslenging, eller hets på nett, er ikke det samme som knivstikking på åpen gate. Men når terskelen for å true eller trakassere på nett er i ferd med å senkes, påvirker det samfunnet også utenfor nettet. I kampen mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet, må netthat og hatkriminalitet ses i sammenheng, og vi må vite mer om hvorfor netthat er blitt et så stort problem. Hvor kommer alt sinnet fra? Og hvor går grensene mellom en røff debattone og rein drittslenging?

Forskerne viser også til flere studier som påpeker at det har utviklet seg en kultur på nettet med en langt røffere tone enn i samfunnet for øvrig. For noen år tilbake var det populært å legge skylden på gaming-kulturen. Og kanskje også med rette. Men de som sprer hat på nett i 2017 spiller ikke nødvendigvis World of Warcraft.

Etter drapet på Benjamin Hermansen ble det oppfordret til å ta et oppgjør med hverdagsrasismen, for å forebygge rasistisk motivert vold. Skal vi forebygge hatkriminalitet er det på tide å ta et oppgjør med hverdagshatet som vi alle har et ansvar for.


nyemeninger meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!