Debatt

Hvem er Mr. Smith?

Jeremy Corbyn har bare én utfordrer igjen i kampen om ledervervet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Han kom «fashionably late», kastet seg inn i ringen og presset ut Labours eneste kvinnelige utfordrer, Angela Eagle. Mange har stilt spørsmål ved hvorfor han i det hele tatt meldte seg til kamp. Som om ikke Labour var nok splittet fra før. Uansett ga Eagle seg fort, og med det svant håpet om Labours første kvinnelige leder.

Nå står to menn igjen, Owen Smith og Jeremy Corbyn.

Noe av grunnen til Smiths «suksess» er at mange ser på den litt ukjente nykommeren som en tryggere motkandidat enn Eagle. Smith var ikke medlem av parlamentet under debatten om Irak-krigen og han stemte mot luftangrep i Syria. Han har vært med i partiet siden han var 16 år og medlem av parlamentet siden 2010. Men han er et mindre kjent fjes.

Smith ligner litt «han typen som minner deg om noen, men som likevel er vanskelig å plassere». Problemet Smith vil ha i valgkampen, er nettopp å ikke bli noen skygge av nåværende Labour-leder og motkandidat, Jeremy Corbyn.

46-åringen har nemlig langt på vei takket Corbyn for å ha gjenoppdaget den radikale siden av partiet, for å ha funnet stemmen som så mange Labour-sympatisører ikke har hørt på mange år. Han påstår også at han er like radikal som Corbyn. Men hvorfor skal noen stemme på kopien når de kan få originalen?

Smith har trolig skjønt dette og forsøker nå å finne balansegangen. Nøkkelen er sikkerhet og patriotisme. Under et intervju med Newsnight hevder Smith at han tenker mer nasjonalt og er mer patriotisk enn sin motstander. På spørsmål om han vil ha atomvåpen og er villig til å trykke på «knappen» dersom det blir nødvendig, svarer Smith et klart og tydelig ja!

– Når man har atomvåpen må man være forberedt på å bruke det, sier han og legger til at sikkerhet er det viktigste for ethvert land.

Derimot stemte Corbyn mot å fornye og oppgradere det britiske atomvåpenprogrammet, Trident, noe mange av Labours parlamentsmedlemmer stemte for.

Smith blir av mange sett på som en mer «spiselig» kandidat enn Corbyn. Han tilhører den «myke» venstrefløyen av Labour, og mener selv han er en mer troverdig statsministerkandidat enn Corbyn. Smith sier han vil være en bedre leder og ha en samlende effekt på partiet.

Flere toppolitikere i Labour har trukket seg fra skyggeregjeringen i protest mot Corbyn og mange er rasende fordi han i det hele tatt får stå på stemmeseddelen når Labour skal velge leder. Ordene er harde: «Corbyn ødelegger Labour». Rivalen Smith peker på at det tar lang tid å bygge et parti, men at det kan utslettes kjapt.

Men hva er det som gjør at Labour tilsynelatende er et parti i panikk? Blant annet de siste meningsmålingene som viser at 54 % av vanlige labourmedlemmer vil ha Corbyn. Bare 22 % vil ha Smith, mens resten ikke har bestemt seg. Grasrota har altså langt mer tro på Corbyn enn det Labours parlamentsmedlemmer i Westminster har. Corbyns kritikere viser derimot til meningsmålinger som viser at folk flest ikke ser Corbyn som en aktuell statsministerkandidat, og at Theresa May ville ha knust ham i et parlamentsvalg.

Men kampen om Facebook skal Corbyn allerede ha vunnet, han har over 770.000 følgere mens partiet hans ligger på drøye 500 000. Rivalen Smith har bare i overkant av 7.000.

Corbyn og hans «corbynistas» blir av mange omtalt som en slags kult. Som en slags protestbevegelse der man vet hva Corbyn er imot, men ikke hva han er for. Flere frykter Labour vil bli et protestparti i evig opposisjon. Men hvis meningsmålingene blant partiets medlemmer stemmer, må Smith jobbe beinhardt for å vinne grasrota.

Han må dermed takle balansegangen med å ikke «ta for sterk avstand» fra Corbyn, og samtidig tydeliggjøre seg selv som et annet alternativ. Et alternativ til venstre og for all del ikke noen «Blairite» eller «Tory light».

Uansett hvem som vinner kampen om lederskapet trenger britene en sterk opposisjon. Et Labour i krise gir de konservative en lett match i Underhuset.

Den siste tida har partiet fått over 180 tusen nye medlemmer nettopp fordi mange briter ivrer etter å gi sin stemme. Svaret får vi i høst.

Mer fra: Debatt