Alle som vil senke eller fjerne en skatt argumenterer for fellesskapets beste. Uten momsen vil folk handle mer i Norge og mindre i utlandet. Senker vi arbeidsgiveravgiften kan vi ansette flere folk. Senker vi formuesskatten kan de rike investere mer i verdiskaping. Senker vi inntektsskatten kommer folk til å jobbe mer. Ingen av påstandene er direkte feil. Men forfølger vi dem alle, er det slutt på å kreve inn skatt i det hele tatt. Så hvordan velge?
Formuesskatten har i likhet med alle andre skatter og avgifter noen mindre heldige sider. Og i likhet med absolutt alle andre skatter, er det mulig å finne enkeltpersoner eller -bedrifter som kommer dårlig ut. Hvis enhver uønsket konsekvens av en skatt skulle brukes som begrunnelse for å fjerne skatten, hadde den norske stat ikke hatt en krone i inntekter.
Hvis vi ser på hvilke skatter og avgifter som betales også av alle de som ikke er blant de rikeste utgjør inntektsskatten ca. 225 milliarder kroner, Momsen klokker inn på hele 270 milliarder kroner, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift svimlende 317 milliarder kroner, inntektene fra ressursene i Nordsjøen, som eies av oss alle, ca. 164 milliarder kroner mens utbytte fra våre offentlige selskaper utgjør ca. 26 milliarder.
Formuesskatten betales kun av de rikeste blant oss, og utgjør rundt 15 milliarder kroner. Mange penger, men det er faktisk bare ca. 1 prosent av statens inntekter.
Det snakkes mye om at de rikeste betaler mest i skatt, og det stemmer gjerne på individnivå. Men som gruppe gjør de jo ikke det. Så mange er de ikke. Det er alle de andre som finansierer de store løftene i samfunnet. Regninger betales med kroner, ikke med prosent.
De rike eier selskaper, svarer du kanskje? Den skatten må regnes med. Ja, det har noe for seg. Skatteinntektene fra fastlandsbedriftene er viktige, men fortsatt bare 7 prosent av statens inntekter i 2016. Det blekner mot hva det store flertallet bidrar med til sammen.
Motstanderne av formuesskatten bør ha dette i bakhodet når de argumenterer. Formuesskatten sørger for at vi unngår fenomenet med personlige nullskatteytere. Dette er uhyre viktig, fordi det legitimerer skattesystemet og bidrar til at alle de andre der ute, ikke minst 2,5 millioner arbeidstakere med vanlige lønninger, finner seg i å betale sin skatt, og som vi har sett er det faktisk denne gruppen som drar det største lasset. Provoseres de til å slutte med det, får vi et veldig annerledes samfunn. 15 milliarder er også penger, men Formuesskattens kanskje viktigste funksjon er å forsikre alle som drar lasset, fattige som rike, om at ingen sitter oppå vogna og dingler med beina.
En del formuende er villige til å bruke enormt med penger på revisorer og rådgivere, for å unngå skatt. Mange betaler heller en formue i renter til banken, enn formuesskatt til staten. De som vil fjerne formuesskatten skylder resten av befolkningen å svare på spørsmålet: «Hvordan ivaretar vi at de som har veldig mye penger, ikke kan kjøpe seg til nullskatteyterstatus?» Hvis din holdning er «Svaret er skattelette, hva er spørsmålet?» vil du høste applaus i losjen, men ditt ettermæle som politiker vil bli:
– Han var god i debatter men fikk lite til.