Kultur

Hva er viktig i framtidas skole?

Fire kompetanser skal erstatte dagens «grunnleggende ferdigheter».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva bør morgendagens elever som går ut av skolen besitte av kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Dette er naturligvis et spørsmål som opptar mange. Alle har gått på skole, mange har eller skal ha barn i skolen og skolen er den institusjonen hvor alle barn oppholder seg i hundrevis av timer før de går ut i arbeidslivet. Rundt om på våre utdanningsinstitusjoner er spørsmålet om framtidas skole et hett tema nå om dagen. «Ludvigsen-utvalget» er på manges lepper. Utvalget vil etter all sannsynlighet ha stor betydning for framtidas skolereformer.

Det hele starta den 21. juni 2013 da regjeringa oppnevnte et utvalg som fikk i oppgave å utrede hva elever i norsk skole skal besitte av kompetanse i framtida. Bakgrunnen er, slik utvalget beskriver, framtidas kompetansebehov som omfatter teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og OECDs «21st century skills» (samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og evnen til å ta selvstendige valg). Perspektivet er 20–30 år fram i tid. Utvalget ble leda av professor Stein Ludvigsen, derav navnet Ludvigsen-utvalget. En delutredning ble avgitt til Kunnskapsdepartementet den 3. september 2014 og hovedutredninga ble avgitt samme departement den 15. juni 2015. Så hva sier utvalget om framtidas skole?

Det foreslås fire kompetanser som skal erstatte dagens «grunnleggende ferdigheter»: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, kompetanse i å utforske og skape. Under fagspesifikk kompetanse framheves matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag, praktiske og estetiske fag. Kompetanse i å lære innebærer elevers metakognisjon (eller lære å lære) og selvregulert læring (at elevene er i stand til å lære på egen hånd). Å kunne kommunisere, samhandle og delta innebærer at elever utvikler lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse. Å kunne utforske og skape vil si at elever utvikler kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsningskompetanse.

Et av hovedpoengene til utvalget er dybdelæring, som står i kontrast til dagens stofftrengsel. Deres definisjon av dybdelæring er «[…] at elevene utvikler forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det innebærer å knytte nye ideer til allerede kjente begreper og prinsipper, slik at ny forståelse kan brukes til problemløsning i nye og ukjente sammenhenger». For å få til mer dybdelæring i norsk skole, anbefales det å kutte ned på antall kompetansemål i fagene.

For tre år siden skrev min gode kollega Guro Hansen Helskog og jeg en kronikk i Dagbladet med tittelen «Misforstått om utdanningens mål». Der pekte vi bl.a. på viktigheten av å tenke helhetlig om utdanning, og vi kritiserte det ensidige fokuset på grunnleggende ferdigheter som skulle gjennomsyre alle fag. Vi skrev at «man kan ha gode grunnleggende ferdigheter, men likevel knekke når livet butter imot, fordi man ikke har fått oppøvd et språk å møte utfordringene med. Man er ikke trent i å reflektere over eget liv og eksistens sammen med andre». Sosial og emosjonell læring vektlegges av Ludvigsen-utvalget i framtidas skole. For hver av de fire kompetansene nevnt ovenfor, beskriver utvalget sosiale og emosjonelle kompetanser.

I vår raskt omskiftende digitale hverdag er nettopp kompetanser som «etisk vurderingsevne», «å ta hensyn til fellesskapet ved å regulere egne tanker, følelser og handlinger», «å anerkjenne at samhandling og deltakelse er basert på gjensidig avhengighet», «respektere og se verdien av andres synspunkter» viktige sosiale og emosjonelle kompetanser.

I et samfunn som opplever at færre er politisk aktive enn før og færre som går til stemmeurnene enn før, så er kompetanser som «engasjement» og «å kunne ytre seg og bidra» viktige kompetanser å jobbe med. Og i et samfunn hvor befolkninga blir mer og mer mangfoldig, er det betimelig å anbefale kompetanse i «åpenhet for å se ting på nye måter».

Nysgjerrighet og utholdenhet er andre sosiale og emosjonelle kompetanser som det anbefales at elevene jobber med. Det er kjærkomment i og med at OECDs internasjonale matematikk-tester (PISA) har vist at norske elever viser dårligere utholdenhet enn andre lands elever i møte med vanskelige eller utfordrende oppgaver.

Ludvigsen-utvalget har tegna skissene til framtidas skole. Deres anbefalinger diskuteres, det har blitt avholdt høringskonferanser og diverse instanser har avgitt sine høringsuttalelser. Nå gjenstår det å se i hvilken grad og hvordan anbefalingene følges opp av våre folkevalgte. Dersom utvalgets anbefalinger får den påvirkninga jeg tror de får, vil framtidas skole favne bredere enn den gjør i dag hva gjelder elevers kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det vil jeg påstå er et sunt skritt bort fra de siste årenes snevre forståelse av skolens oppdrag.

Mer fra: Kultur