ANNONSE
Hdebatt1309

FARGERIKT FELLESSKAP: Integrering handler om aksept og respekt for det som er annerledes. FOTO: FRANK MAY/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Hva er egentlig integrering?

For meg startet integreringen den dagen vår saksbehandler besøkte oss hjemme.

La oss starte med en begrepsdefinisjon ut ifra et sosiologisk perspektiv: «I sosiologien blir integrasjon brukt både om en prosess, der deltakerne blir gjort og gjør seg selv til deler av helheten, og om den samfunnsmessige tilstanden der deltakerne inngår i et sluttet hele.» (Dag Østerberg 1977).

Men i praksis handler det om å bli inkludert i felleskapet. Integrering kan både starte hos det enkelte mennesket, men også generelt i storsamfunnet og spesifikt ved systematisk tiltak som ikke fokuserer på hindringer, men finner muligheter.

For meg startet integrering den dagen vår saksbehandler i Vennesla kommune besøkte oss hjemme, hvor vi serverte henne kurdisk te. Hun viste oss vennlighet og ville bli bedre kjent med oss. Den dagen fikk vi også ansvarsfølelse, overfor et samfunn som vi kunne være trygg i. Den dagen startet vår egen integreringsprosess hjemme og min fars tiltak var det ikke få av. Jammen hadde han lagt postit-lapper på alle gjenstander hjemme med navn på, for norsk skulle vi lære. Språk var viktig for å lykkes i det nye samfunnet mente han, og vi satt hele familien og så på barne-TV.

Integreringen fikk mer verdi for meg da vår saksbehandler så mine malerier og foreslo at jeg og min søster skulle på malekurs på den årlige nasjonale ungdomsleiren på Risøy, fortsatt ny i landet og med veldig lite språk. Da vi kom tilbake fra ungdomsleiren var vi flere gode minner rikere. Vi lærte å padle og klatre. Vi lærte å bli kjent med ungdommer fra hele Norge, ungdommer uten fordommer som inkluderte oss til tross for begrensede kommunikasjonsmuligheter. Selv om de forskjellige dialektene for oss hørtes ut som forskjellige språk den gang. Ungdommer som kom på rommet vårt og vi lo så vi fikk kramper. Da vi kom hjem var vi plutselig ikke lenger jentene til den nye flyktningfamilien. Vi ble omtalt som modige ungdommer som deltok på årets ungdomsleir hvor vi representerte Vennesla kommune. Vi var en del av samfunnet og min mor var så stolt hver gang forskjellige butikkansatte viste henne avisen med nyheten om oss og intervjuet med radioen ble lenge en snakkis.

Vi følte oss viktige og sett da vi fikk lov til å delta i 17. mai-feiringen ved å vise kurdisk dans for publikum, for ifølge min far var det vår måte å uttrykke respekt for vår nye nasjonaldag på. Vi skulle synes, vi skulle delta og vi skulle integreres, dette ble mine foreldres store oppgave.

Vi følte oss inkludert og verdsatt de gangene det var månedlige samlinger med fokus på inkludering. Hvor lokale folk (etnisk norske og nyankomne innvandrere/flyktninger) samlet seg og tok med mat. Det ble laget langbord med mat fra forskjellige land. Jeg følte at vi betydde noe, at vårt opphav og vår bakgrunn var akseptabel når våre lærere ønsket å låne våre kurdiske kjoler og vi smilte fra øre til øre når vi så dem danse kurdisk dans. For de ble ikke assimilert, tvert imot de ga oss mer mot og drivkraft til å gi tilbake ved å bli integrert. Min far snakker fortsatt varmt om sin forfattervenn, som også var et viktig integrerings tiltak i kommunen. De inviterte mine foreldre hjem til seg for å bli kjent. Mine foreldre har fortsatt de grønne lysestakene vi fikk i gave av dem da vi flyttet fra Vennesla for 16 år siden.

Vi følte oss ivaretatt og sett når våre gamle naboer den dagen vi kom hjem fra skolen før foreldrene våre og fant en henrettet fugl som hang med en klesklype på klessnoren på balkongen vår. De viste medmenneskelighet og omsorg. De tok vare på fire litt redde søstre som ikke torde å gå inn i huset, de ga oss et glass saft hver mens de ringte politiet, og vi fikk vente hjemme hos dem til våre foreldre kom hjem.

For integrering handler om aksept og respekt for det som er annerledes så sant det ikke truer grunnleggende verdier i samfunnet som likeverdighet, likestilling og menneskerettigheter. Integrering handler først og fremst om inkludering, om det å bli inkludert i felleskapet. Integrering handler om medmenneskelighet og toleranse for det som er annerledes. Integrering handler om å gi å ta. Om å bli kjent med nye mennesker. Det handler om å strekke ut en hånd og være veiviser for nye landsmenn. Integrering handler om mellommenneskelige relasjoner, om varme og kjærlighet.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!