Noen ganger må man huske hva som er ekte, og hva som bare er finni på. At oppvaskmiddel er grønt, for eksempel, det er bare noe vi har finni på. Alle i Norge er enige om at den korrekte fargen for oppvaskmiddel er grønt, og dermed er Zalo grønn. I Tyskland er oppvasksåpa rosa. I Sverige er den blå. Det er bare sånn det skal være, der. Noen ganger finner vi på ting. Men det kan endres.
På samme måte er det med hijab som symbol på alt som er dumt her i verden.
Det er Agenda-utvalget som på nytt har dratt opp debatten om hijab. Det består av sentrale folk i SV, Ap, Sp, KrF og Venstre. Utvalget vil gjerne framstå som liberale og integreringsvennlige, så de vil ikke forby hijab. De bare slår fast at barnehijab ikke er ønskelig. De vil ha «klare, nasjonale retningslinjer mot hijab i skolen».
Les også: Slik vil agenda-utvalget bedre integreringen
Men er hijab i sin natur «uønsket»?
Hijab er jo, tross alt, bare et klesplagg. Tøyfilla dekker omtrent like mye som hetta på en hettegenser. Den er mindre i veien enn de fleste hatter, og kan varieres både i dekningsgrad (hvis det er et ord utenfor mobilbransjen) og estetikk.
Så, at hijab er uønsket er altså noe noen har finni på. Plagget hijab er fylt med et innhold, som storsamfunnet tar avstand fra. Sprøtt.
Jeg husker i min egen ungdom. Da var det til forveksling caps og hettegenser skolene ville ta et oppgjør med. Eller, det var jo selvfølgelig ikke caps og hettegenser som var selve problemet, det var alt som lå bak, symbolikken til caps og hettegenser. Røyking, tagging, frekke kommentarer mot voksne. Headset. Hiphop. Sånne fæle ting. Men alle foreldrene på ungdomsskolen ble likevel innkalt til møte for å få barna til å slutte å gå med caps og hettegenser.
I dag er det ikke røyking og tagging som er problemet. Nei, i dag er det frykten for islamsk fundamentalisme. Faren for at barna våre skal reise til Syria og slåss. At hijab er første skritt mot IS, på samme måte som hasj er første skritt mot heroin, eller forseintkomming på skolen er første skritt på en uunngåelig vei mot livet som trygdemisbruker.
Eller? Utvalget har ikke egentlig begrunnet forslaget. De bare skriver at barnehijab er uønsket. Det kan jo ikke dreie seg om religion. For det første fordi plagget i seg selv ikke er religiøst. Skaut brukes av folk både med og uten en bestemt religiøs tilknytning. For det andre: Om man skulle erklære at religiøse symboler var uønsket i norsk skole, da måtte vi kanskje bry oss om kors i kjede rundt halsen, også? Og det vil vi jo ikke.
Så kan det være kjønn? At dette er plagg bare jenter og ikke gutter går med, og det dermed skulle gjøre det kvinneundertrykkende? Tja. Altså, det samme gjelder jo i all hovedsak for skjørt også. Eller for den saks skyld T-skjorter med bilde av Isac Elliot. Eller er det selve plagget som er diskriminerende? At hijab egentlig ikke er noe klesplagg, men et verktøy for å hindre jenter i å utfolde seg fullt?
Jeg skulle ønske at vi alle sto mer fritt til å velge kjønnsidentitet. At kjole er dameplagg, ikke manneplagg er jo, tross alt, også bare noe vi har finni på.
Likevel går jeg ikke med kjole. Iblant har jeg til og med identitetsmarkører som skjeggstubb og skjorte. Men det er ikke et angrep på kvinner!
På samme måte er ikke hijab et angrep på ideen om likhet, integrering, vitenskap og solidaritet.
Hijab er like gjerne et plagg med budskapet: «Jeg er muslim og jeg er stolt av det». Hva i huleste er i veien med det? Hvorfor skal det å uttrykke stolthet over sin identitet være noe grunnleggende fælt? Og hvorfor skal ikke barn ha rett til å si det?
Vi har en offentlighet hvor muslimer og islam daglig blir brukt som eksempel på alt som er fælt. «Islam» og «kriminalitet» ser nesten ut til å være synonymer i avisene. Og når du føler at du er under angrep, da trekkes du mot alt som kan identifisere deg med gjengen din.
Hvor mange slutta å gå med caps og hettegenser på ungdomsskolen min, for eksempel? Ikke en kjeft. Hver gang de snakka om caps og hettegenser som symbol på alt som er fælt, så kjøpte vi en ny caps.
Jeg prøver ikke å si at hettegenser og barnehijab er det samme. Det er svært få som føler press fra foreldrene sine om å gå med hettegenser, for eksempel (selv om sønnen min kanskje vil påstå det). Men å angripe klær i stedet for de virkelige problemene, det skaper utenforskap. Konflikt. Og det plagget som symboliserer opprør, det er det alltid mange som vil gå med.
Jeg skjønner at folk synes barnehijab er fælt. Jeg håper alle folk i Norge både får lov til å gå med det de har lyst til, og slippe å gå med det de ikke vil. Men likevel: Hva om vi bare bestemmer oss for å blåse i hijaben? La folk gå med den så mye de vil, uten alltid å overtolke motivasjonen?
Fattigdom blant innvandrere kan ikke blåses i. Det er ekte. Det må vi virkelig gjøre noe med. Kvinneundertrykking er ekte. Det må vi bekjempe. Ta på alvor. Sammen med arbeidsløshet og språkvansker.
Hijab er ikke et problem, før du forteller dem som bruker hijab at de er utafor. At de ikke passer inn. At de egentlig er på «Team IS», ikke på det norske landslaget.