Hei og takk for kommentarene deres! Det setter jeg stor pris på.

Tortur-debatten er vanskelig, men viktig. Derfor ønsker jeg å svare på kommentaren om dette temaet.

Hovedgrunnen til at de aller fleste stater har undertegnet konvensjonene mot bruk av biologiske våpen, kjemiske våpen, og FNs konvensjon mot tortur, er fordi: a) man erkjenner at bruk av slike virkemidler er kontraproduktivt pga faren for å få lignende behandling selv i neste runde, og b) at slike virkemidler er umoralsk.

Når det gjelder tortur av terrorister og det såkalte "tikkende bombe-scenarioet" så er det lett å si ja, det må vel være lov. Terrorister respekterer ikke menneskerettigheter, derfor trenger vi heller ikke gjøre det når vi har med terrorister å gjøre. Ei heller er det vel viktigere å spare livet til en terrorist når man kan redde en hel by fra å bli sprengt i filler?

Men når vanskelige ting forenkles, er det mye som glattes over. For det første: hvem er en terrorist? Hvordan definere en terrorist? Hvem får lov til å definere en terrorist? Har man fakket en terrorist, eller en som kjenner en vi tror er terrorist? Eller en vi bare tror er terrorist, men som ikke er det? Dette er langt i fra en akademisk øvelse, da det viser seg at for eksempel Bush-administrasjonen samlet opp alt for mange "terrorister" i Guantanamo Bay som senere måtte slippes løs da det viste seg at de hadde vært på feil plass til feil tid da de ble fanget.

For det andre: Dersom vi ser bort i fra den usannsynlige og simplistiske naturen til bombe-scenarioet manger eksempelet likevel den sprengkraften (pun intended) man gjerne tror det har. Dersom man mot formodning skulle stå overfor en situasjon hvor man vet at der finnes en bombe som snart sprenger en by, og hvor man vet at man har fakket riktig mann med riktig informasjon, og man vet at tortur kommer til å produsere korrekt - heller en villedende - informasjon (mannen trenger jo ikke holde ut lenge med misinformasjonen sin dersom bomben sprenges snart uansett) så kan det godt være at man i etterkant kan si at selv om det bryter med menneskerettighetene til denne mannen og det er galt, så kan man få tilgivelse for sin handling og forståelse for avveiningen. Et ekstra-ordinært unntak, heller enn en regel i lovgivningen, altså.

Til slutt: det å ikke torturere handler ikke om hvem "terroristene" er, det handler om hvem "vi" er (dermed blir det relativt uviktig at tortur heller ikke har vist seg å være mer virkningsfullt enn andre etterforskningsmetoder). Og her har USA vært i en eksistensiell krise siden 11. september 2001.

(For øvrig anbefales Jane Mayers bok The Dark Side om tortur-politikken til Bush-administrasjonen.)