Jeg mener all diskriminering er alvorlig, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) da Dagsavisen konfronterte henne med den sterke motstanden mot forslaget til ny likestillings- og diskrimineringslov i fjor. Nå foreligger det endelige lovforslaget. Horne har ikke gjort full retrett. Men i det viktigste stridsspørsmålet har hun måttet erkjenne nederlaget: Hun ville fjerne formålsparagrafen som sa at loven særlig skulle bidra til å bedre forholdene for kvinner. Horne har ikke lagt skjul på at det var motstanden som fikk henne til å snu. Men å gjøre noe annet hadde blitt vanskelig for henne som likestillingsminister.
Hun har selvsagt rett i at all diskriminering er uakseptabel. Men en kjønnsnøytral formålsparagraf hadde bidratt til å underslå at det fortsatt er kvinner som i størst grad blir diskriminert. En likestillingslov som ikke har som formål særlig å bedre forholdene for kvinner, ville framstått som oppsiktsvekkende defensiv.
Det er likevel ikke hurra-stemning etter Hornes retrett. Hun har gått inn for å opprette en egen diskrimineringsnemnd, og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som i dag behandler klagesaker, skal bli et rent «pådriverorgan». Og hvem skal betale for nemnda? Jo, det tas ressurser fra LDO. Med dette grepet vrir Horne det offentlige likestillingsarbeidet til å bli mer rettet mot jussen.
Horne får også kritikk for å fjerne arbeidsgivers plikt til å redegjøre for likestillingsarbeid. Hun erstatter denne med en aktivitetsplikt. Med andre ord trenger ikke arbeidsgivere lenger å vise til resultater, men kun til at de jobber med likestilling.
Hornes lovforslag framstår helhetlig som et kompromiss, og vitner ikke om sterke visjoner om en mer offensiv satsing på likestilling.