Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem
Jokke
Når Trine Skei Grande sin Pokémon Go-spilling spres viralt, er det hardt å være oss andre. Å havne på CNN som representant for et oljefett tøyseland skal man ikke kimse av. Når franskmenn og italienere, som selv er vant til idiotoppførsel i parlamentene sine, og resten av EUs innbyggere får servert denne sommeragurken på alle TV-skjermer og i alle nettaviser, sitter vi der, rødmende, og ser ned i bordplaten. På samme måte som Grande gjorde, men vi legger bort mobilen i skam. For i disse tider, der politikere snart er blitt mer karikert enn jokeren i Batman-filmene, må vi passe oss. Vi kan ikke være mennesker i et land som stiller oss i rekken av ulike fjollete, politiske oppførsler. Ta for eksempel vårt to hundre meter lange gjerde ved Storskog som skal hjelpe oss til å «stå bedre rustet til å kontrollere hvem som tar seg inn i riket», som Anundsen skrev i en pressemelding. Men ifølge UDI via Reuters er det ingen som har søkt asyl via Storskog så langt i år. Det er heller ingen som har tatt seg over grensa der vi bygger vår bitte lille Donald Trump-eventyrmur.
Uansett har vi fått internasjonal oppmerksomhet både på gjerdet vårt mot asylsøkere og pokémonspillende politikere, for ikke snakke om Sylvi Listhaug badende i Middelhavet. Erna, vår øverste sjef, har også en tendens til å kaste seg over apper hun i utgangspunktet ikke burde rekke å åpne. Hun ber journalister vente for at hun skal få fanget sine pokémons. Tenk hvis de som sitter med beredskapsplanen gjør det samme i politidistriktene våre?
Tross mye dødtid når hun er i Bratislava, bør hun gjøre som de fleste jeg kjenner med pokémonavhengigheten: skjule det som om du surfer porno på bussen. For det er ikke kult med politikere som tar seg tid til trender som vil gå over. Jeg vil heller lese fjorten innlegg i avisen om hvilken kjole kronprinsesse Mette Marit valgte på it-fest i Venezia. Det er vondt uansett når politikere driver med trender, som selfie på valgkamper som Hillary Clinton gjør.
Jeg tror heller ikke de skjønner hva slags signaler de sender til alle oss andre. Der vi før måtte late som vi ikke var på Facebook i løpet av arbeidsdagen, eller at vi lot som vi jobbet når vi egentlig så på skiskyting i kantina under VM, kan vi nå med god samvittighet drite i alt dette. Vi vil tenke at hvis du kan sitte og sone ut på et møte hvor man skal bestemme Forsvarets framtid, så kan det ikke være så ille det lille vi andre driver med av utskeielser. Eller hvis du «skal snakke Norges sak før den krevende EU-høsten» i Slovakia, og rekker å traske rundt og klekke imaginære egg, uansett hvor mange poeng du får for å gjøre det, så står det til politisk stryk.
For når Trine Skei Grande sier at «noen av oss har hoder som lytter bedre når en kan gjøre noe hjernedødt ved siden av», så pisser hun på sitt eget yrke: læreryrket! Jeg tror ikke det er noen andre ansatte i hele verden som kjemper en hardere kamp enn akkurat lærerne når det kommer til dette argumentet. Hun høres ut som en førsteklassing på videregående. Som i tillegg til sutringen over de nye fraværsreglene, (som dessverre for dem viser seg å fungere som en kule, elever møter opp til første time, og blir på skolen til siste time er over), også skal komme med det vi streberne på skolen himlet med øynene over når vi hørte: «Jeg konser bedre når jeg hører på musikk. Jeg konser bedre når jeg filer negler. Jeg konser bedre når jeg strikker.» Vel, for å si det sånn, alle lærere vet at folk kan sitte og strikke, tygge tyggis, være på snapchat og lakke negler så mye de orker, men når det kommer en viktig beskjed, som eleven er interessert i å få med seg, stopper enhver tygging, strikking og skrolling umiddelbart. Selv kyr som ligger og drøvtygger stopper å tygge hvis de blir overrasket av en lyd. Ingen konser når de driver med noe hjernedødt, kjære Trine. Hvis sjefen din og du har funnet ut at det er en god unnskyldning for å fyke rundt etter Pikachu, så får du heller stå inne for at du liker å legge hjernen død en viss periode av arbeidsdagen.
Jeg er stolt over at vi er et land fylt opp av kvinner og menn, unge og gamle, som liker å jobbe, hvor vi faktisk har laget arbeidsplasser der folk føler seg trygge. For eksempel tør de å si at de er gravide uten å måtte slutte i jobben, og de blir tatt inn i varmen igjen hvis de jobber seg inn i «vegger» eller andre vonde ting. Men kan vi ikke utad til resten av verden, late som at vi har viktigere ting å drive med? At denne steinrike oljenasjonen som kaster fredsmedaljer etter folk og flotter seg med gode velferdsordninger, faktisk viser verden at for å ha det så godt, i verdens beste land, må man jobbe hardt. Være litt svett i T-sonen, ikke sitte og surre det til på et morgenmøte som handler om rikets forsvar? Jeg elsker nemlig arbeidsmoralen i dette landet! Alle disse menneskene som kommer forberedt hver bidige dag, ligger våkne om natta og tenker på jobben sin, og som gjør så godt de kan. Alle dem som har mistet jobben og misunner dem som har en lunsj å gå til. Det er dem politikerne skal representere. Alle oss!
Vi kan ikke komme dit at vi blir latterliggjort på samme nettsider hvor enkelte presidenter kaller Obama for en horeunge.
Det beste hadde vært hvis de folkevalgte ga Trine Skei Grande en lærepenge; neste gang hun står på talerstolen på Stortinget, tar alle opp kioskvelteren Calendar Girl for å ha noe hjernedødt å lene seg til.