ANNONSE
tba431c0

Trump vil starte byggingen av muren langs hele den amerikansk-mexicanske grensen «så fort som mulig». Forholdet mellom Mexico og USA har vært humpete opp gjennom hele historien, skriver kommentarforfatteren. FOTO: SANDY HUFFAKER/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

31-01-2017

Historien om naboskapet

Donald Trumps første uke i jobben ble verre enn fryktet for Mexico.

I løpet av en knapp uke kansellerte Trump handelsavtalen med Stillehavslandene inkludert Mexico, lovet reforhandling av den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), truet med 20 prosent toll på alle mexicanske varer, beordret start på arbeidet med å bygge grensemur, og fikk den Mexicanske presidenten Enrique Peña Nieto til å avlyse det planlagte møtet med Trump etter at Trump hadde tvitret at Peña Nieto kunne glemme å komme om ikke Mexico ville betale for muren. Trump kronet så verket med å tvitre at Mexico har utnyttet USA lenge nok, med 60 milliarder dollar i handelsoverskudd og manglende støtte til grensekontroll. Ved en grotesk fordreining av realitetene, har Trump satt Peña Nieto i en situasjon der han må balansere Mexicos interesse i å videreføre et godt naboskap, med å vise handlekraft for å roe det som kan bli en eksplosiv folkelig anti-amerikanisme.

Anti-amerikanske strømninger har eksistert i Mexico siden USA sin invasjon av Texas, som den gang var mexicansk, i 1846. Resultatet av den påfølgende krigen var at Mexico mistet halve sitt territorium til USA, det som i dag er delstatene Texas, Arizona, Nevada, Utah, California, New Mexico og deler av Colorado, Wyoming, Kansas og Oklahoma. På tross av det åpnet Mexico i etterkant dørene for investeringer fra USA. USA takket med å bidra til kuppet mot den folkevalgte Francisco Madero i 1913 for å beskytte sine investeringer, under opptakten til en dramatisk borgerkrig og revolusjon. Mexico takket likevel nei til et forslag fra Tyskland i 1917 om en allianse mot USA, med løfte om at det skulle gi Mexico sitt tapte territorium tilbake. USA truet så med en ny invasjon på 1920-tallet av frykt for at Mexico skulle bli en Sovjet-alliert. På tross av det støttet Mexico lojalt USA under andre verdenskrig. Gjennom den kalde krigen huset Mexico politiske flyktninger fra USA-støttede diktaturer i Latin-Amerika, og viste støtte til Castros Cuba-revolusjon, mens man samtidig var vertskap for CIAs hovedkvarter for overvåking av kommunister i regionen, og lydhørt undertrykte sin egen venstre-opposisjon.

Da Ronald Reagan kom til makten i USA i 1981 var det med løfter om å jobbe for et nordamerikansk handelsområde for å styrke amerikansk økonomi. Mexico hadde da 250 ganger høyere toll på varer fra USA enn omvendt, og befant seg i en dyp økonomisk krise. I 1982 var det som kjent Mexicos manglende gjeldsbetaling som satte startskuddet for den verdensomfattende gjeldskrisen. Det ble begynnelsen på en total omlegging av den mexicanske økonomien med omfattende privatisering og liberalisering, tungt støttet av USA og Verdensbanken. George Bush Sr. ga ny støtte til Reagans initiativ og undertegnet NAFTA i 1994.

Hensikten bak NAFTA-avtalen var å styrke USAs konkurranseevne, men også å demme opp for mexicansk migrasjon til USA, og den har bidratt til begge deler. NAFTA har femdoblet handelen mellom landene. De største varegruppene som krysser grensa er biler og jordbruksvarer. Bilindustrien er til dels USA-eid og har lagt produksjon av de enkleste bildelene og sammensettingen av dem i Mexico for å utnytte det lave lønnsnivået.

NAFTA-avtalen har skapt millioner av arbeidsplasser i industrien i Mexico, og sannsynligvis bidratt til at kun migrasjon fra Mexico til USA nå bare er en åttendedel av hva den var i 1990. Samtidig har Mexico spilt en stadig sterkere rolle i å demme opp for migrasjon fra Mellom-Amerika.

NAFTA har ikke vært en udelt velsignelse for Mexico. Mexico importerer 43 prosent av sine matvarer, mesteparten fra USA. De utkonkurrerer mexicanske landbruksprodukter med god hjelp av billig mexicansk arbeidskraft i jordbruket og statlige subsidier. Samtidig har mexicanske reallønninger blitt gradvis redusert for å holde på industriarbeidsplassene og bidratt til at nesten halvparten av mexicanerne fremdeles lever under fattigdomsgrensen.

Mexicanske myndigheter har med andre ord gjennom historien vært en lojal nabo på tross av folkelig motstand. Det betyr ikke at det har vært et enkelt naboskap. Kriminelle organisasjoner styrer deler av Mexico, og de er dypt involvert i både menneskesmugling og narkotikasmugling. USA spiller en viktig rolle som marked. Utgangspunktet for heroinproduksjonen i Mexico var faktisk USAs etterspørsel etter opium under Vietnamkrigen. Men mexicanske myndigheter må også ta en stor del av ansvaret, ettersom historien er full av eksempler på samarbeid mellom myndigheter på ulike nivåer og organisert kriminalitet. De senere årene har imidlertid Mexico også samarbeidet tett med USA om bekjempelse av organisert kriminalitet.

Problemene i forholdet mellom USA og Mexico bunner i at USA har et mer effektivt økonomisk og politisk system. Det Trump gjør ved å peke ut Mexico som sin hovedfiende er å forvandle reelle utfordringer til kilder til mellomstatlig konflikt. Trump ignorerer at USA trenger Mexico og en mexicansk stat med kontroll over sitt territorium. Om pesoen fortsetter å synke som følge av Trumps trusler, tusenvis av industriarbeidsplasser går tapt og millioner av mexicanere blir sendt tilbake, vil det kunne skape stor sosial uro og et press på en allerede upopulær regjering. Det vil skape et nytt migrasjonspress som ingen mur i verden kan stagge.


nyemeninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!