I de fleste hobby­butikker og lekebutikker finnes pappegg som barna kan male på.

I påsken tenker mange på Jesu lidelse på korset og gleder seg over hans oppstandelse. For mange andre er påsken først og fremst fritid, turer og god mat. Dessverre fører mye av vår påskekos til lidelse for dyr. I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Vi spiser ca. 23 millioner egg i løpet av de fem påskedagene fra skjærtorsdag til 2. påskedag.

I 2012 trodde mange at hold av høns i bur ble forbudt, men den gang ei. Landbruksdepartementet innførte i stedet såkalte «miljøbur» med 7-9 høner i hvert bur, der hver og en har ca et A4-ark med plass - eller mangel på plass er vel bedre å si. Ingen mulighet til å strekke på fjær, sandbade eller plukke frø på bakken, slik de gjør i fri tilstand.

Som veterinær Anne Viken skriver i sin blogg, så lures man til å tro at høner som begynner å verpe litt mindre slaktes og blir til mat, men høner blir ikke til mat lenger - de brennes. Millioner av høner brennes årlig. Dette går ikke engang inn i beregningene for mat som kastes i Norge. I produksjonen av verpehøns kvernes hanekyllingene levende.

I de aller fleste dagligvarebutikker får du kjøpt en pakke med «No Egg». Dette er utrolig enkelt og praktisk å bake med i stedet for egg. En pakke som koster kun 30 kroner, erstatter hele 33 egg. No Egg er et kolesterolfritt produkt. Vil du veldig gjerne spise litt egg, ja så er det økologiske egg som gir minst lidelse for hønene.

Noen har kanskje bare lyst til å male og pynte egg til påske. I de fleste hobby­butikker og lekebutikker finnes pappegg som barna kan male på. Ofte er også dette billigere og mer robuste egg enn egg fra levende høner. La oss i påskeuken ikke påføre våre medskapninger mer lidelse, men velg en dyrevennlig påske.

Overvåking av havturbinparker i Danmark, Tyskland og Nederland har avdekket flere negative effekter på marine pattedyr.

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud har i romjula uttalt til media at en NVE-rapport, som ikke er offentliggjort ennå, viser at miljøkonfliktene ved bygging av havvindturbiner er begrensede. Dette står i kontrast til konklusjonene fra rapporten og symposiet «Towards an Environmental Sound Offshore Wind Energy Deployment». Her deltok Tyskland, Storbritannia, Danmark, Nederland og Sverige.

Overvåking av havturbinparker i Danmark, Tyskland og Nederland har avdekket flere negative effekter på marine pattedyr. De negative effektene varierer fra én vindturbinpark til en annen. Det råder en generell bekymring for manglende kunnskap på populasjonsnivå.

Professor Jessel (president av Federal Agency for Nature Conservation) la i sin oppsummering også vekt på at dyrene ikke bare opplever press fra vindturbinparker, men også fra jakt, fiske, shipping, forurensning, militære aktiviteter, seismisk aktivitet og lignende.

I Europa forskes det nå på skadebegrensning av lyd fra bygging av havturbinparkene. Det er knyttet stor bekymring rundt lydforstyrrelse som fører til endret levemønster, midlertidige tap av habitater og også fysiske skader. Både Tyskland, Nederland og Danmark har utviklet skadebegrensende tiltak som lydgrense, forbud mot konstruksjonsaktivitet (fra 1. januar - 30. juni) for å beskytte sel, nise, fisk og zooplankton som er viktig fuglemat, «soft start»-prosedyrer og akustisk lyd for å holde marine pattedyr borte.

Både for trekkfugler og sjøfugl konkluderer konferansen at risiko for kollisjoner er høy og habitattap er bekymringsfullt. Her er planløsning, design, type vindturbiner, belysning blant viktige tiltak.

Andre steder i verden jobbes det også med tiltak for å beskytte dyreliv. I Texas er det for eksempel bygget vindmøller med fugleflokkradar, utviklet av NASA og United States Air Force, som oppdager fugl på inntil 6,4 km og stopper vindturbinene til fugleflokken har passert. Dette er ferdigutviklet teknologi, som allerede er i bruk og som Norge kan kjøpe og benytte seg av.

Tar NVE hensynet til natur, dyr og marint liv for øvrig alvorlig nok og gjør de grundig nok undersøkelser? Hvorfor har ikke Direktorat for naturforvaltning eller et uavhengig forskningsmiljø som ikke rapporterer til et næringsdepartement ansvar for utredningen? NVE nevner på sine nettsider 15 emner som skal vurderes i forhold til 15 potensielle havturbinområder i Norge. Hele 13 emner innen nærings- og samfunnsinteresser, men kun fire emner om marint liv er nevnt, trekkfugler uteglemt. Kraftproduksjon og markedsmessige forhold settes først.

NVE kan fort bli bukken som passer havresekken når det gjelder å uttale seg om konsekvenser av energiproduksjon. Det blir spennende å se hva NVE-rapporten faktisk anbefaler når den gjøres tilgjengelig i 2013 i forbindelse med overlevering til Olje- og energidepartementet.

Det viser liten respekt for dyr å «kaste billig kjøtt etter folk», som om dette var en vare av svært lite verdi.

Sommerstid ser vi at det er hard konkurranse om salget av grillmat. Selv om kjedene taper penger på å selge kjøttvarer til under kostpris, tar de det igjen på andre varer. Det viser liten respekt for dyr å «kaste billig kjøtt etter folk», som om dette var en vare av svært lite verdi. I tillegg må folk som velger å redusere kjøttforbruket grunnet dyrevernhensyn, klima eller helse, betale for andres kjøttkonsum fordi prisen på andre varer er satt opp!

Kjedene har et ansvar for konsekvensene av sine kampanjer og strategier. Å selge kjøtt til langt under kostpris kan få kundene til å tro at dette er normal pris for varen. Det kan gjøre det vanskeligere for produsenter av økologisk kjøtt å konkurrere. Det står i artikkelen at kjedene også presser produsentene for å få lavere priser på sikt.

Mattilsynets avslørte i februar regelbrudd hos 132 av 152 kyllingprodusenter. Kyllinger frøs fast i gulvet på transportbilen, brakk bena underveis, ble stuet sammen i timevis uten tilgang til vann og mat. På slakteriet risikerer de å bli hengt opp ned etter brukket ben, uttørkede og med store smerter, og de er utsatt for å komme i klem på transportbandet eller ikke bli bedøvet før avlivning.

Griser vokser opp på betong med infeksjoner og liggesår som resultat. De har ingen mulighet til å stikke nesa i jorda og gå og rote rundt etter nøtter og røtter etter sine naturlige instinkter. I stedet vokser de opp på kraftfôr produsert ved nedhugging av regnskog og etablering av plantasjer i Brasil. Situasjonen for storfe er ikke stort bedre.

Vi trenger matvarekjeder som medvirker til bedre dyrevelferd. De kan sette inn tiltak for å øke salget av økologisk kylling fra produsentene som har gått over til en saktevoksende rase og som har redusert dyretettheten. Disse gir kyllingene fôr som er både grovere og sunnere. En av produsentene har slakteri på gården, slik at kyllingene slipper transporter. De avlives manuelt, og dermed skånsomt. Flere grisebønder har gått over til økologisk dyrehold og lar dyrene gå ute. Dette er initiativ som vi ser frem til at ansvarlige matvarekjeder vil reklamert for.