Kronikken er skrevet i samarbeid med Alv Ottar Folkestad, kongeørnekspert Norsk Ornitologisk Forening.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er rystet over at Stortinget har gjort vedtak som kan åpne for utskytning av kongeørn i Norge. Mandag 6. juni bad Stortingets flertall Klima- og miljødepartementet sende et forslag til endringer av bestemmelsene rundt skadefelling av kongeørn på høring. Samtidig vedtok et annet flertall en forsøksordning på Fosenhalvøya i Trøndelag og i Troms som i realiteten åpner for skyting av kongeørn som ikke er identifisert som skadegjører på sau eller rein.
«Ta en kongeørn», Vidar Helgesen!
Ørna hersker over himmelriket, og er et symbol på makt og frihet. Ørna er et ikon knyttet til udødelighet, mot og styrke. Men udødelig er ørna ikke. I mange år ble havørn, kongeørn og annet rovvilt i Norge aktivt bekjempet. Lov om Udrydding af Rovdyr og om Fredning af Andet Vildt ble vedtatt i 1845, resulterte i tusenvis drepte ørner. At kongeørna har vist både mot og styrke i sin kamp for overlevelse i den norske fjellheimen, er det liten tvil om. Nå er det klima- og miljøminister Vidar Helgesens tur til å vise den samme kraften, og forsvare dagens forvaltning av kongeørn. Det burde være en overkommelig oppgave for ministeren, sakens faktagrunnlag tatt i betraktning. Ingen kan ønske seg en «tidsbonanza» tilbake til den tiden da alt med skarpe klør og nebb ble sett som skadedyr, med bakgrunn i en totalt manglende forståelse for samspillet i naturen.
Kongeørna som syndebukk
Vedtakene baseres ikke på den fagkunnskapen som eksisterer om kongeørn og beitenæringa. Kongeørnskader på beitedyr er ikke relatert til bestandstetthet, og utføres som regel av flytere i bestanden. Det er derfor meningsløst å skyte kongeørn uten at det aktuelle skadevoldende individet er identifisert.
Tapstall og statistikker for kadaverfunn og tapsårsaker viser at kongeørna er en ubetydelig aktør både for sau og tamrein. Kongeørna er utsatt for en svertekampanje fra næringshold og enkelte politikere som savner sidestykke i nyere tid. Mindre enn 2 % av all sau som dør mens de er på beite skyldes kongeørn. Tilsvarende tall for rein ligger på 4–6 prosent.
Tilstanden til tapte beitedyr til kongeørn er lite forsket på, til tross for at utfordringene for dyr på utmarksbeite er store, og sykdomsutbrudd og parasitter blant de største. Underernærte dyr er generelt mer utsatt for predasjon. Undersøkelser utført av NINA viser at det er en tydelig sammenheng mellom antall rein påvist tatt av kongeørn og slaktevekter, noe som indikerer at det først og fremst er dyr i dårlig kondisjon som tas. Noen beitedistrikt har høyere tap enn andre, noe som kan ha en sammensatt årsakssammenheng.
En skadeskutt natur
Bestandsnivåene av alle store rovpattedyr i Norge er svært lave fordi Stortinget har vedtatt at det skal være sånn. Dette er innholdet i rovviltforliket. Stortinget har på denne måten vedtatt at ulven skal være kritisk truet, og at gaupe, jerv og bjørn skal være sterkt truet. Kongeørna har til nå unngått denne geværforvaltningen og har en naturlig bestandsstørrelse i Norge. Vi ønsker at dette skal fortsette slik for kongeørna.
Kongeørnbestanden har heldigvis tatt seg opp igjen etter fredingen i 1968, fra en minimumsbestand til en levedyktig stamme. Bestanden har vært stabil de siste 15–20 årene. Dagens estimat på 963 par er innenfor de målene Stortinget har satt for kongeørn på 850–1.200 par. Kongeørna er en territoriell fugl og tradisjonell i valg av reirplass. Arter med en slik økologi vil aldri bli særlig tallrike. Bestanden av kongeørn vil derfor ikke kunne øke nevneverdig i årene fremover.
Det er ikke greit at naturen skal tømmes for alle større naturlige predatorer bare fordi sau skal kunne beite uforstyrret i norske fjell og ødemarksområder. Med en slik organisering av beitenæringen må noe tap til rovdyr aksepteres på lik linje med andre naturlige tapsårsaker. Når det gjelder rein så er det viktig å merke seg at dette faktisk er en vill norsk dyreart, og en nøkkelart i norske fjelløkosystemer. At man har tatt eierskap til den og kaller den tam-rein rokker ikke ved dette. Da kan man ikke skyte nesten alle norske rovdyr som kan true reinen. Når man likevel krever at det blir gjort, blir reinsnæringen samtidig en trussel mot selve økosystemet.
Vakker natur er en merkevare for Norge internasjonalt, men uten rovdyr reduseres den til en skadeskutt skygge av seg selv. Norske beitenæringer har fått for store negative konsekvenser for naturen, og det er på tide at denne problematikken får fokus.
Skadegjørende kongeørner kan skytes
I Norge kan man ta ut kongeørner som beviselig har gjort stor skade på beitedyr. At det er fuglen som gjør skade som skal tas ut, er et viktig prinsipp. Det er altså dette prinsippet som nå er truet. Gjennom en slik praksis går allerede Norge lengre i å åpne for skyting av kongeørn enn andre land. Slik skadefelling av kongeørn er ennå ikke gitt i Sverige, og i Finland ble den siste gitt på 1960-tallet. Kongeørna er beskyttet under Bernkonvensjonen, noe som medfører at det ikke kan åpnes for jakt på arten. Det gis likevel rom for at arten i helt spesielle tilfeller kan skadefelles. En slik åpning benytter Norge seg altså aktivt av, og er ivaretatt under dagens lovgivning.
Mer omfattende jakt og uttak av kongeørn er uhørt i hele Europa og andre land vi kan sammenligne oss med. Utallige stater bruker ørna som et stolt symbol i riksvåpen og i andre sammenhenger. Den amerikanske presidenten poserer høytidelig sammen med en hvithodehavørn – selve symbolet på USAs nasjonale storhet. Hvilke bilder vil vises fra Norge i tiden fremover?