«Her kommer vinter’n, her kommer den kalde fine tida, her kommer vinter’n, endelig fred å få», sang østkantrockeren Joachim Nielsen. Ordene varmer fortsatt når snøen faller, og i år passer det ekstra godt, synes jeg. Det har vært en tøff høst for en som kjemper for Dagsavisen og holder med West Ham og Bodø/Glimt.
Søndag rykket Glimt ned. Da satte denne nordlendingen personlig punktum for høsten, og ofret noen tanker på den godeste Jokke. Som fotballsupporter har jeg tålt mine smeller. Jeg valgte West Ham mens kompisene holdt med Manchester United, Liverpool og Tottenham. Arv, miljø og oppvekst avgjorde tilhørighet til mitt norske lag. Hittil er jeg belønnet med ett cupgull (Glimt i 1993) og ni nedrykk, men engasjementet og lidenskapen kommer til å leve evig. Noen trives best som underdog.
Sånn er det på jobb også. Det er herlig å jobbe sammen med de flinke folkene som har kjempet hardt for denne avisens – og nå også våre søsteravisers – eksistens. Vi gir oss ikke på tørre møkka. Lenge så det bedre ut enn det knapt har gjort på 30 år. Men høsten ble ikke som håpet. Først flyttet framleietakeren ut av et hus Dagsavisen i 2008 signerte en 15-årig leieavtale for. Plutselig hadde vi stor risiko i eiendomsmarkedet. Så fikk vi, som lyn fra klar himmel, beskjed om at kriteriene for tildeling av pressestøtte var endret. Vi mistet, uten varsel, fire millioner kroner ti måneder inn i et budsjettår.
Når vi får smeller som kanskje ville vært livstruende for få år siden, er det greit å tenke at det er en grunn til at vi skal komme oss gjennom vinteren. Neste sommer kan vi atter synge med Jokke om sola som skinner og at vi er glade. Selv slet den godeste rockeren med demoner og rus, og holdt attpåtil med Skeid (det kan ikke ha vært lett, det heller). Men han skrev ord som kan varme selv den kaldeste sjel. De ordene bruker jeg til å se framover og glemme all bortkastet selvmedlidenhet (og det amerikanske protestvalget). Vi må heller aldri glemme «Verdiløse menn» og at vi kan bidra til et bedre samfunn gjennom journalistikken.
De neste månedene skal Glimt forberede seg på opprykk og i Dagsavisen-familien skal vi riste av oss et par brutale overraskelser og fortsette på en utgavesatsing og fantastisk digital vekst som gir oss tro på framtida. Til neste år kommer vi til å huske høsten som de tøffe månedene før snøen kom. For vi står han av, som vi sier der jeg kommer fra. God fredag!