I Dagsavisen 11.4. har Klara Furuberg og Eivind Solfjell en kronikk med oppfordring om å «tenke nytt om lærermangelen». De tar opp ulike sider ved arbeidet med rekruttering av lærere, og oppfordrer meg til å gjøre mer for å sikre barnehagene og skolene flere kompetente førskolelærere og lærere. Kronikkforfatterne viser blant annet til viktigheten av å få tilbake «reservestyrken», altså alle de som av ulike grunner har valgt å forlate læreryrket til fordel for annen yrkeskarriere. Jeg kunne ikke vært mer enig, og nettopp derfor arbeider jeg hardt for å få god lærerdekning, både i kvantitet og kvalitet.
Utdanningssystemet er av grunnleggende betydning i samfunnet. Barnehagene og skolene er med på å gi alle barn og unge kunnskap og ferdigheter de trenger videre i livet. Dette bidrar til å gi alle like muligheter og til at vi har et samfunn med høy kompetanse i befolkningen. Forskning viser at læreren er den viktigste faktor for elevenes læring. Derfor er det å ha nok gode lærerne avgjørende for vår samfunnsutvikling.
Det var svak og nedadgående søkning til lærerutdanningene i årene fram til og med 2008. SSBs framskrivninger fra 2008, som fortsatt benyttes, viste lærermangel i framtida. Det var en situasjon vi ikke kunne leve med. Partnerskapet GNIST ble derfor etablert i 2009 for å ta tak i mange av de utfordringene vi så. Selve kampanjen for å få flere til å søke lærerutdanning er bare ett av mange tiltak i dette GNIST-arbeidet.
Men sammen med GNIST-partnernes innsats, ga selve rekrutteringskampanjen resultater umiddelbart: Økningen i antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningene har vært på nesten 50 prosent mellom 2008 og 2011! Dette er en langt over snittet for all høyere utdanning.
Utover dette jobber vi med mange elementer som påvirker læreryrkets status. Eksempler på dette er nye lærerutdanninger, et permanent system for videreutdanning av lærere og et nasjonalt rektorprogram. I tillegg arbeider jeg med å få på plass en nasjonal minstestandard for lærertetthet. Dersom vi skal være sikre på at alle elever blir sett og får en opplæring tilpasset sine egne forutsetninger, må vi være sikre på at det er nok lærere i klasserommene. Mindre elevgrupper kan også gjøre det mer attraktivt å søke seg til læreryrket. I Responsundersøkelsen om reservestyrken peker lærerne på at byråkratisering og mangel på tid til å følge opp elevene var medvirkende årsaker til at de valgte seg bort fra læreryrket. Sammen med andre kompetansehevende tiltak vil derfor økt lærertetthet virke rekrutterende gjennom å gi bedre rammevilkår for god yrkesutøvelse.
Å øke attraktiviteten til læreryrket har ingen enkel løsning og vil ta tid. Den økte søkningen til utdanningene, og det at ni av ti lærere blir i yrket fra ett år til det neste, tyder på at vi er på rett vei. Vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på framtida vår. Lærerne sitter med nøkkelen.