Og han fortsatte:
"En fredet, truet norsk art som ulv har i praksis intet rettsvern. Norge er totalt i utakt med resten av verden når det gjelder rovviltforvaltning. Nå må en nye naturmangfoldloven som legges fram til våren, rette opp dette."
Han fikk tilslutning av de to andre organisasjonene, for deres utsikter til å få bygge opp nasjonale rovdyrbestander avtegnet seg som ganske dystre. Den særnorske fortolkningen av Bernkonvensjonen, om at partene var forpliktet til dette - som de hadde levd høyt på siden Nordisk Råds sesjon i Reykjavik 1990 - hadde de stilltiende og tennerskjærende måttet erkjenne som tapt allerede i 2001.
Det er derfor ganske fornøyelig å lese deres fattigmannstrøst i 2006 om at de er "fornøyd" med å ha fått "klarlagt" situasjonen. For nå skulle de satse alt på at den varslede Naturmangfoldloven skulle rette opp fadesen og berge deres store prosjekt.
Problemet i dag er imidlertid at Bernkonvensjonen fremdeles er styrende for de fortolkninger av det norske lovverket som gjøres gjeldende. Og da skulle man tro at man var like langt.
Men så fant miljøbyråkratene fram til en annen artikkel i konvensjonen og ga den en særnorsk fortolkning til erstatning for den som hadde sviktet så fundamentalt - og lot Helgesen prosedere den i stedet,
At svensk høyesterett skulle sparke beina unna dem på det mest ugunstige tidspunkt, kunne jo ingen forutse.