«Hei! Jeg er en sporty kar på 84 år fra Saupstad, som søker en venn å dele opplevelser med!»
Facebook-innlegget til Helge Svedal ble delt godt over 500 ganger på to døgn, og kulturministeren slang seg på, og inviterte ham på Olavsfestivalens åpningskonsert. «Kanskje det finnes flere som ønsker å knytte nye bekjentskap», avsluttet Svedal sitt innlegg med. Og han har nok helt rett.
Svedal er en sjelden fugl. De fleste som mangler noen å tilbringe tid med legger neppe ut et slikt innlegg på Facebook. I hvert fall ikke i en periode der det florerer med feriebilder som danner inntrykk av familieidyll eller moro med venner. Men Svedal er et forbilde. Han tar rett og slett ansvar for seg selv og sin egen helse ved å oppsøke et aktivt sosialt liv.
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse for 2015 er det eldre og enslige som oppgir å ha minst sosial kontakt. Andelen eldre med lite vennekontakt har dessuten økt de siste årene.
Det er lett å bli isolert når det ikke lenger er en jobb som venter på deg, og helsa skranter. For mange eldre blir dagene tilbrakt i en lenestol eller sofa, hjemme i stuen, kanskje foran TV-en eller radioen. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Men problemet er når det ikke finnes alternativer, og når alenetilværelsen går over i ensomhet.
– Jeg tror et tilbud om hjemmesykepleie er mye billigere for bydelene. Derfor gir de et billigere og ofte dårligere tilbud enn sykehjemsplass, sa tillitsvalgt i Yngre legers forening, Henning Økland, til NRK i fjor sommer, da søkelyset var rettet mot Oslo kommunes reduksjon i antall sykehjemsplasser. Økland fortalte om eldre som blir utskrevet fra sykehuset, og som kommer raskt tilbake i dårligere forfatning. De blir rett og slett dårligere av å være hjemme alene.
Det vakte sterke reaksjoner da Furuset sykehjem skulle nedlegges i fjor. Denne sommeren er det tilsvarende bekymring blant beboere og pårørende rundt nedleggelsen av Grünerløkka sykehjem.
Og reduksjonen i antall sykehjemsplasser er ikke unik for hovedstaden. Fra 2014 til 2015 ble antall plasser redusert med over 500 i hele landet. Ifølge SSB er antall eldre over 80 år som kun mottar bistand fra hjemmesykepleien økt med nærmere 6.000 siden 2009. Samtidig har antall plasser ved aldershjem, ikke sykehjem, blitt redusert med nærmere 1.000.
Dette er i tråd med visjonen om at eldre skal få bo hjemme hos seg selv lengst mulig, noe som i utgangspunktet er en god tanke. Men baksiden av medaljen er flere eldre som blir sittende alene hjemme.
Et forskningsprosjekt fra 2013 om eldre, ensomhet og hjemmesykepleie viser til at økningen i bruk av hjemmesykepleie for eldre, fører til at stadig flere eldre blir overlatt til seg selv store deler av døgnet, noe som kan medføre isolasjon og ensomhet. Studien konkluderer med at hjemmesykepleie «i noen tilfeller kan få en for fysisk-somatisk orientering. Det kan medføre at man overser psykososiale behov».
Dette handler ikke om at ansatte i hjemmesykepleien ikke gjør jobben sin. Tvert imot. Under stadig økende press om effektivitet er det et mirakel at vi ikke ser flere feil bli begått. Men stoppeklokkeomsorgen som preger feltet gir lite rom for sosial kontakt utover den konkrete handlingen hjemmesykepleien har fått i oppgave å gjennomføre. Selv om praten kan gå mens kompresjonsstrømper settes på, eller dusjen gjennomføres, er det lite rom for å ta en kaffekopp etter det praktiske arbeidet er uført.
For mange eldre er det viktig å få bo hjemme så lenge som mulig. Og det er ikke et poeng i å sende eldre på sykehjem, eller aldershjem, kun for sosialisering. Men økt bruk av hjemmesykepleie framfor institusjon virker i for stor grad å være økonomisk motivert. Og spørsmålet er hvor mye det offentlige skal få lov til å spare på å flytte eldreomsorgen inn i de tusen hjem. Det er stor forskjell på prislappen på et institusjonsdøgn kontra et par besøk fra hjemmesykepleien i døgnet.
I fjor fastslo Rådet for sykepleieetikk at ensomhet blant eldre er helsevesenets ansvar. Da må de ansatte få handlingsrom til faktisk å tilbringe noe tid med de eldre utover det absolutte minimum. Vi har ikke råd til å gjøre ensomhet blant eldre til et utbredt helseproblem. Men vi har råd til å spandere noen ekstra timer med sosialt samvær. Alle er nemlig ikke som Helge.