Debatt

Heia EU

EU må kompensere for britenes utmarsj med å få skikk på økonomien og gjennomføre nødvendige reformer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det neste året er skjebnesvangert for Europa, sa kommisjonspresident Jean-Claude Juncker i sin «State of the Union»-tale nylig. De politiske valgene som blir tatt vil i stor grad definere EUs framtid. Det er i Norges interesse at EU lykkes.

EUs ledere startet jobben med å stake ut veien videre for EU etter at britene 23. juni stemte for å forlate EU, med toppmøtet i Bratislava nylig. Norge deltok selvsagt ikke. Men vi er fullt med i EUs indre marked og blir i høyeste grad berørt av EUs beslutninger. Vi bør derfor også være meningsberettiget i debatten om Europas fremtid.

Brexit representerer en grunnleggende krise for EU. Det er første gang et land forlater EU og det i en tid preget av økonomiske problemer, krig i nærområdene og en alvorlig flyktningsituasjon. Nyhetene fra Brussel de siste årene har vært preget av krise og EU har ikke fremstått som spesielt attraktivt. Britene har alltid vært skeptiske til overnasjonale løsninger og europeisk integrasjon. I tillegg blåser det en sterk protestvind over den vestlige verden. Presidentkandidat Donald Trump målbærer en tydelig populistisk og proteksjonistisk linje der han har gjort det stuerent å være mot internasjonal handel. Nasjonalister i mange land har to hovedsaker: kamp mot EU og kamp mot innvandring.

Dette er farvannet som EUs ledere nå skal manøvrere i. EU må levere resultater i form av flere jobber, sikkerhet, økonomisk vekst og fremtidshåp for innbyggerne. Forventningene er høye. Problemet er bare at EU har få instrumenter. Det er medlemslandene som sitter på de viktigste redskapene for å skape vekst: de nasjonale budsjettene, utdanningspolitikken, skattepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Det er de nasjonale regjeringene som har ansvaret for å gjennomføre de strukturelle reformene som Brussel ofte etterspør, og det er medlemslandene som bremser for gjennomføringen av et reelt indre marked, av et indre energimarked og lar være å gjøre investeringer i infrastruktur som næringslivet trenger.

Spørsmålet er derfor hvordan EUs politikere tolker signalene fra Brexit. Ligger løsningen for resten av Europa i å reversere integrasjonen og delegere mer makt til medlemslandene? Eller er det tvert imot å gjøre EU mer effektivt? Vi skal huske at EU først på 1980-tallet fikk fart på planene om å skape et indre marked fordi EU da innførte flertallsbeslutninger. Dette gjorde at ett eneste land ikke lenger kunne blokkere nye lover. En reversering av samarbeidet kan dermed føre til enda større beslutningsvegring.

Norges økonomi er tett sammenvevd med Europas. Omtrent 80 prosent av vår handel er med EU. Gjennom EØS-avtalen henter vi mesteparten av vår lovgivning fra EU og europeiske organer er øverste dømmende myndighet i saker som angår EØS-retten. Det er i vår nasjonale interesse at EU lykkes i sitt samarbeid. Når EUs økonomi vokser, drypper det på oss. Derfor må vi heie på EUs politikere som nå diskuterer hvordan de kan ta EU videre til det beste for alle.

I denne kritiske situasjonen må vi også forsvare EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen har vi et privilegert samarbeid med EU der vi har rettigheter som går lenger enn EUs forhold til andre land. Vi må ikke sette dette i spill. Norske myndigheter og andre aktører må derfor være aktive i den kommende debatten om Europas arkitektur.

Vi må håpe at maktbalansen i EU ikke rykkes slik at EU blir mindre reformvennlig. Skal EU gjenvinne folks tillitt må de legge forholdene til rette for at det skapes nye bedrifter og nye jobber. Det betyr fortsatt satsing på det indre marked og tett økonomisk samarbeid.

Mer fra: Debatt