Debatt

«Hei Erna. Jeg er mammaen til Sindre. Da han var 3 år fikk han leukemi»

Jeg fikk akkurat et brev fra Nav. De syns ikke diagnoselisten til Sindre er nok grunn til at jeg ikke skal jobbe.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hei Erna.
Jeg er mammaen til Sindre. Han er 7 år og min store helt. Jeg var alene da jeg fikk han, og lenge var vi bare en liten familie på to personer. Sindre ble født prematur og med to hull i hjertet sitt. Vi bodde på sykehus i 3 måneder før han måtte gjennom en stor operasjon. Det var grusomt.
Heldigvis fikk jeg noe som heter pleiepenger.
Det betyr på en måte «barns sykemelding», sånn at jeg fikk være sammen med Sindre på sykehuset og kunne ta vare på han hjemme til han ble frisk etter operasjonen. Min arbeidsgiver fikk dekket min lønn fra første dag, og jeg fikk komme tilbake i min jobb da Sindre ble frisk. En fantastisk ordning!

Da Sindre var 3 år fikk han leukemi. 2,5 års intensiv cellegift behandling. Han holdt på å dø tre ganger, og det første året bodde vi på sykehus i 288 døgn. Heldigvis fikk jeg pleiepenger. Jeg fikk lønnen min sånn at jeg fikk betalt regningene mine og kunne komme tilbake til en jobb så raskt Sindre ble bedre og orket barnehage.

Sindre ble frisk, jeg hadde en jobb og jeg kunne lettest mulig komme tilbake til en normal hverdag.

Men så har det seg sånn at kreft er noe sta dritt. Så det kom tilbake. Tilbakefall av leukemi betyr 2,5 år til med intensiv cellegift. Stakkars lille gutt... igjen har han lurt døden to ganger. Men vi bodde jo lenge på sykehuset denne gangen også.

Vi har igjen ett år med behandling nå. Jeg har fortsatt et liv å komme tilbake til; jeg har en jobb, en leilighet jeg eier, og jeg har trygghet. Jeg er stolt av meg selv, at jeg har klart dette som alenemamma. Trygghet er det som betyr mest under alvorlig sykdom. Man har liksom nok bekymringer når det er på det verste.

Det som bekymrer meg nå er at det kan komme perioder i livet til Sindre der han trenger hvile. Senkomplikasjoner. Alvorlige infeksjoner på grunn av lavt immunforsvar. Og nå teller du ned mine dager som jeg har rett på pleiepenger.

Jeg fikk akkurat et brev fra NAV. De synes ikke diagnoselisten til Sindre er nok grunn til at jeg ikke skal jobbe. De lurer på hvorfor jeg er hjemme med han. Gutten min har akkurat kastet opp på grunn av en spesiell cellegift han får hver lørdag. Han har ikke spist i dag. Fått diverse medisiner hele dagen.
Hvis jeg hadde superkrefter, ville jeg fjernet kreften for alltid. Ingen barn fortjener det Sindre har vært gjennom. Men... selv om jeg ber kreften holde seg unna så er det ikke sikkert at den hører på meg.
Du er en smart dame. Dette er et lett regnestykke.

De som får syke barn nå har rett på ett år med pleiepenger. Etter dette får man 60% pleiepenger, men huslån, mat, klær osv går ikke ned 40% i pris fordi barnet ditt har hatt kreft et år.....

3 mnd + 2,5 år + 2,5 år

Delt på ett år med pleiepenger

= at en i min situasjon må selge leiligheten sin fordi den må si opp jobben sin for å være sammen med det syke barnet sitt.

Er dette riktig?
Vi har ikke bedt om å få kreft. Skal jeg søke dagpenger? Være arbeidsledig? Hvordan vil du at jeg skal gjøre dette?

Pleiepengene burde følge diagnose!
For eksempel leukemi: 2,5 års behandling betyr 2,5 år med pleiepenger.

Og jeg ber deg: Ha tillit til landets beste kreftleger og andre leger som faktisk er de som søker for oss. Jeg kan ikke selv bestemme hvor lenge jeg skal ha pleiepenger. Legene ser på barnets behov.

Det er også litt fjernt at en saksbehandler på NAV skal bestemme om en overlege på Rikshospitalet har vurdert mitt barn riktig.
På Riksen jobber de beste av de beste!

Jeg er så trist, Erna. Har du hatt sykt barn? Jeg håper du ikke har måttet oppleve det, og hvis ikke kan du få vite mer om hvordan det er fra meg.

Mvh
Kari, mammaen til SuperSindre

(Til info: Jeg har jobbet siden jeg var 15, betalt skatt, ALLTID hatt full fast jobb, jeg gir blod, er beinmargsdonor, og ser på meg selv som en som bidrar. Vi var bare en av de som fikk kreft. Alle tenker at «det skjer ikke deg» ...før det skjer deg. Ikke straff barna våre fordi du trenger pengene et annet sted)

Dagsavisen Nye Meninger har fått dele Facebook-teksten til Kari Midtsundstad.

Mer fra: Debatt