Debatt

Havvind og Goliat

Det er ikke bare-bare å slåss mot Goliat. Man trenger mer enn en steinslynge. KrF og SV prøver med hvert sitt våpen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det gigantiske oljeprosjektet Goliat i Barentshavet kan ha fått et navn med profetiske egenskaper. Som kjent var Goliat i Bibelens Første Samuelsbok en uovervinnelig kjempe – trodde alle. Til slutt ble han felt av den unnselige, lille David. I går ble en moderne versjon av historien satt opp i Stortingets spontanspørretime. Goliat var ikke til stede, men ble ivrig forsvart av statsminister Erna Solberg. Kristelig Folkeparti og SV angrep fra hver sin flanke.

Dagbladet har avslørt hvordan olje- og energiminister (mest oljeminister, for å være ærlig) Terje Søviknes ser ut til å ha pyntet på tallene. På den måten kan han ha opplyst Stortinget om at Goliat er mer lønnsomt enn det egentlig er. I stedet for å bruke beregningene til Oljedirektoratet, har han brukt beregningene til operatøren Eni. De er langt mer optimistiske.

Da KrF spurte statsministeren om dette, repliserte hun med at tallene Søviknes bruker, er de ferskeste. Hun stiller seg bak Søviknes. Det er risikofylt, for tallene Søviknes har unnlatt å formidle, viser at Goliat bare kommer til å bli marginalt lønnsomt – hvis det blir lønnsomt i det hele tatt. Det burde være mer enn grunn god nok til å filleriste Søviknes i en kontrollhøring dersom han har unnlatt å informere Stortinget om dette. Her snakker vi ikke om småpenger. En buklanding på Goliat-feltet vil bety en smell i 20- til 50-milliardersklassen.

Og der setter vi over til SV, som ikke har så stor tro på KrFs litt formalistiske kontrollkomité-steinslynge. De vil heller gå etter pengene. Kari Elisabeth Kaski, som nå sitter i finanskomiteen og har bakgrunn fra klimaorganisasjonen Zero, mener at en økonomisk kollaps på Goliat kan være det som til slutt får norske energipolitikere til å våkne fra oljedvalen og forstå konsekvensene av at vi ikke klarer å omstille oss til andre energiformer enn fossile brensler: Det vil bli fryktelig dyrt. Vi kommer til å tape flere titalls milliarder.

Mye tyder på at Goliat kommer til å bli det største pengesluket i moderne norsk historie. Det vil i så fall bli en vanvittig kostbar lærepenge. Men det er kanskje det som skal til.

Parallelt med spillet i Stortinget pågår det nå en rettssak i Oslo tingrett. Der er staten saksøkt for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Igjen er det oljeboringen i Barentshavet som blir angrepet. Grunnlovens paragraf 112 pålegger landets myndigheter å sikre miljøet for de kommende generasjoner. Det hørtes sikkert ut som fine og flotte ord da det ble vedtatt. Men det ligger altså et dypt alvor i en slik forpliktelse. Oljeboringen i nord viser tydelig hvordan Norge ikke både kan ha fine intensjoner på vegne av verdens klima og fortsette å teste yttergrensene innen oljeutvinningen. Vi må velge.

Dersom det skulle vise seg at Terje Søviknes har pyntet på tallene for å få Goliat-utbyggingen til å framstå som mer lønnsom enn den er, kommer han til å være i alvorlig trøbbel. Det er interessant at det er KrF som har valgt å kjøre saken. Uten dette partiets støtte, har ikke regjeringen flertall. Erna Solberg bør med andre ord be til høyere makter om at KrF ikke har rett i sine antakelser om at Søviknes har holdt tilbake informasjon for Stortinget.

En presset Søviknes har nå lovet at han skal komme med bedre og mer presise tall. Det skulle bare mangle. Hvis de tallene skulle vise seg å støtte opp om SVs og andres påstander om at Goliat aldri kommer til å bli lønnsomt, bør det få alvorlige konsekvenser, ikke minst for den energipolitikken Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har valgt å føre.

På grunn av skatteregimet er det fellesskapet som tar nesten hele risikoen ved store utbygginger som Goliat. Oljeselskapene kan sette i gang enorme prosjekter uten å frykte så mye. Gjenytelsen er at de skattlegges hardt når pengene begynner å strømme inn. Denne byttehandelen har fungert helt fint i mange tiår. Den har sikret at enorme beløp har kommet inn i statskassa og kommet hele den norske velferdsstaten til gode.

Men når tida der vi tjente penger på fossile brensler er på hell, er en slik ordning særdeles dårlig butikk for det norske fellesskapet. Vi risikerer å måtte ta regninga for svært kostbare utbygginger som aldri vil ende opp med å gi oss noen avkastning tilbake. Det er stor grunn til å tro at de olje- og gassinstallasjonene som bygges i dag ikke kommer til å bli lønnsomme – hvis verden skal ta Paris-avtalen på alvor og virkelig nå målet om å holde oppvarmingen under 2, helst halvannen grad celsius.

Mange har pekt på at den kompetansen vi sitter på etter tiår med imponerende ingeniørkunst og hardt arbeid offshore i oljeindustrien, kan konverteres til havvind og annen fornybar energi. Det er nesten ikke mulig å forestille seg hva vi kunne fått til dersom vi hadde våget å bruke 20 til 50 milliarder kroner på et havvind-prosjekt i stedet for på Goliat. Men går det som i 1. samuelsbok, vil en seier over Goliat bety et viktig vendepunkt.

Mer fra: Debatt