Kultur

Havets evne til å ta opp CO2

Havet inneholder ca 50 ganger mere uorganisk karbon enn det som er i atmosfærens CO2. Klimarealistene bruker dette feilaktig som argument for at havet vil oppta 50 ganger mere enn atmosfæren av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg vil i dette innlegget gå gjennom litt av historien om hvordan vitenskapen kom frem til at havets evne til å ta opp CO2 er vesentlig mindre.

Vitenskapen har visst siden 1890-tallet at CO2 i atmosfæren er en drivhusgass. I 1896 publiserte Svante Arrhenius en artikkel der han regnet ut at jordas middeltemperatur vil øke med 5 til 6 °C hvis CO2 konsentrasjonen i atmosfæren fordobles. Senere justerte han tallet ned til 4°C. Arrhenius var forut for sin tid. FNs klimapanel anslo i sine rapporter fra 2007 at temperaturstigningen ved en dobling av CO2 blir mellom 2 og 4,5 °C.

Arrhenius og hans samtidige visste at det er ca 50 ganger mere karbon i verdenshavene enn det er i atmosfæren, men de var uenige om hvor mye at de menneskeskapte CO2 utslippene som vil bli tatt opp i verdenshavene. Hvis forholdstallet 1:50 også styrer opptaket i verdenshavene, vil ca 98% bli tatt opp i havet. Arrhenius derimot antok at 5/6, dvs 83%, vil bli tatt opp i havet.

Teoriene til Arrhenius møtte motbør helt frem til slutten av 1950 tallet. Datidens laboratorieforsøk viste at atmosfæren allerede fullt ut absorberte varmestrålingen i CO2 båndene. Disse tidlige laboratorieforsøken ble gjort med utstyr som ikke var nøyaktigt nok til å se at CO2's absorpsjonsbånd vider seg ut når CO2 mengden øker. De som tolket forsøkene tok heller ikke hensyn til lagdelingen i atmosfæren. Når CO2 mengden øker, vil varmeutstrålingen i CO2's absorpsjonsbånd til verdensrommet skje fra høyere og kaldere luftlag, og energimengden i denne utstrålingen vil derfor reduseres. Når utvidelsen av absorpsjonsbånd og lagdelingen i atmosfæren ble tatt hensyn til, ble det klart at økende CO2 konsentrasjoner i atmosfæren øker drivhuseffekten omtrent som Arrhenius forutsa.

De fleste mente frem til 1950-tallet at havet vil oppta 50 ganger mere enn atmosfæren av det ekstra karbonet som kommer fra brenning av fossilt brennstoff. Men Roger Revelle skjønte at havets evne til å ta opp CO2 er mye mindre enn det. På 1950-tallet fantes ikke pålitelige målinger av CO2 mengden i atmosfæren, og Revelle fikk Charles Keeling til å starte slike målinger. Han utarbeidet den nå velkjente Keelingkurven, som viser hvordan CO2 mengden i atmosfæren øker. Økningen tilsvarerer ca halvparten av de menneskeskapte utslippene. Den andre halparten er tatt opp av havet og av vegetasjonen på land. Det at CO2 mengden i atmosfæren øker så mye, bekrefter at havet ikke tar opp så mye CO2 som tidligere antatt.

Uorganisk karbon i havet er oppløst CO2, bikarbonat og karbonat i forhold 1:100:10 til hverandre. Karbonet i oppløst CO2 er derved mindre enn 1% av den totale karbonmengden i havet. Henrys lov sier at i en likevektssituasjon med konstant temperatur er det et konstant forhold mellom CO2's partialtrykk i atmosfæren og i havet. Dvs. at hvis CO2 i atmosfæren øker med eksempelvis 5 %, så vil oppløst CO2 i havet øke med 5 % når det har oppstått en ny likevektsituasjon, gitt at temperaturen er den samme. Revelle oppdaget at den totale karbonmengden i havet øker mye mindre enn mengden av oppløst CO2 øker. Forholdstallet kalles Revelle faktoren, og er nå omkring 10. Dvs. at når oppløst CO2 i havet øker med 5%, så øker den totale karbonmengden i havet bare med 0,5%. Revelle faktoren i verdenshavene varierer mellom 8 og 13, avhengig av lokasjon.

En Revelle faktor omkring 10 er ikke den eneste dårlige "nyheten", her er to andre.

1. Løseligheten av CO2 i vann reduseres når temperaturen øker. Dette er en positiv tilbakekobling som gjør at verdenshavene vil ta opp mindre karbon som oppløst CO2 ved en global oppvarming.

2. Revelle faktoren er med dagens CO2 konsentrasjon omkring 10. Når mengden av oppløst CO2 i havet øker, øker også Revelle faktoren. Økningen av den totale karbonmengden i havet pga. en økning av oppløst CO2 vil derfor i fremtiden bli mindre enn den er i dag.

Klimarealistene har ved flere anledninger feilinformert om karbonopptak i havet, bl.a. ved å hevde at det er 50 ganger mere CO2 i havet enn i atmosfæren. Det er galt. Oppløst CO2 i havet er ca halvparten av CO2 mengden i atmosfæren. Resten av karbonet i havet er bundet i bikarbonat og karbonat, og den mengden styres ikke av Henrys lov. Klimarealistene skriver om havets evne til å ta opp CO2 uten hverken å nevne eller å ta hensyn til Revelle faktoren.

Karbon avsettes som kalksteinsedimenter på havbunnen gjennom diverse kjemiske reaksjoner. Prosessene foregår vha. forvitring av bergarter på land og ved kjemiske reaksjoner i havet. Det er riktig som Klimarealistene sier at dette fjerner CO2 fra biosfæren. Men dette er langsomme prosesser som tar noen hundre tusen år, og de vil derfor ikke hjelpe oss i de tidsperspektivene som våre sivilisasjoner opererer med.

Avsetting av karbon i kalksteinsedimenter er en del av karbonsyklusen. Jeg har prøvd å gi en lettfattelig beskrivelse av karbonsyklusen på klimabloggen min, med hovedvekt på hvorfor brenning av fossilt brennstoff forstyrrer balansen som de naturlige prosessene ellers skaper.

Revelle faktoren er godt forklart i kapitell 7.3.4.2 i rapporten "The Physical Science Basis", som er skrevet av IPCC Working Group I. I mine øyne er det en god rapport, og det er overhodet ikke noe som tyder på at rapporten er skrevet av "Politikere ved IPCC som ikke har forstått fysikken", slik enkelte påstår.

Mer fra: Kultur