Debatt

Hard avskjed

Veien ut av EU er brolagt med bråk i egne rekker for statsminister Theresa May.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det skulle være første milepæl. Denne uka møtes EU-lederne til toppmøte, og i forrige uke skulle Storbritannia og EU etter planen ha avsluttet første fase av brexit-forhandlingene. Slik gikk det ikke.

For det går smått for britene på vei ut av EU. Problemene har stått i kø for Theresa May, både på hjemmebane og i prosessen overfor EU. Det begynner å bli knapp tid: man er allerede halvveis i perioden mellom juni 2016, da britene stemte for brexit, og mars 2019, da landet skal meldes ut.

I første omgang handler det «bare» om å oppnå det nå så innarbeidede uttrykket «tilstrekkelig framgang». Men så langt har ingenting vært tilstrekkelig, og det har vært klart en stund at man ikke ville komme langt nok på dette tidspunktet. Kort oppsummert handler det om dette: Første fase av forhandlingene dreier seg om tre temaer: hva som skal skje med borgernes rettigheter etter brexit (både britiske borgere i EU-land og EU-borgere i Storbritannia), hvordan det økonomiske «skilsmisseoppgjøret» skal se ut, og hva som skal skje med grensen til Nord-Irland, som blir eneste landegrense mot EU etter brexit. Først når det er blitt oppnådd «tilstrekkelig framgang» på disse områdene, er EU villig til å diskutere det framtidige forholdet til Storbritannia etter brexit; blant annet hva slags handelsforbindelser som skal etableres.

Det er dette punktet britene så gjerne vil komme til, men som lar vente på seg fordi gjennombruddene har uteblitt. Før helgen avsluttet partene femte runde av forhandlingene som har pågått i bolker siden juni. EUs sjefforhandler, Michel Barnier, sa at det hele står i stampe. Storbritannias sjefforhandler, David Davis, slo som alltid an en mer optimistisk tone – det er viktig å signalisere overfor publikum hjemme at det går framover.

Det er rett nok nå også likevel glimt av håp for britene: EU har signalisert at det nå er en mulighet for at de 27 andre medlemslandene kan begynne å snakke seg imellom om hva slags fremtidige handelsforbindelser med britene som kan være mulig. EU-president Donald Tusk forsøker nå å få de 27 landene med på dette. For britene er det godt nytt at EU i det hele tatt begynner å bli villig til å la det bli et tema.

Få misunner likevel Theresa May oppgaven hun har foran seg. Selv blant EU-folk er det mange som syns synd på den britiske statsministeren, skriver nettstedet Politico i Brussel. Brexit-prosessen fikk den verst tenkelige starten for regjeringen da De konservative i valget i juni mistet flertallet, i stedet for å øke det og styrke sin posisjon overfor EU, slik Mays plan var da hun utlyste et brått nyvalg.

Siden har May gått i motbakke. Med dette som bakteppe fikk presse og kommentatorer mye å harselere over da May nylig holdt sin tale under landsmøtet. Budskapet hennes kom i bakleksa, for det meste som kunne gå galt, gikk galt: en komiker kom opp på scenen og forstyrret statsministeren, hun fikk stadige hosteanfall, og på toppen av det hele falt noen bokstaver ned fra skriften bak May mens hun talte. Småting – som uunngåelig nok straks ble symboler for den vanskelige situasjonen statsministeren befinner seg i.

På få måneder har nemlig situasjonen snudd i britisk politikk. De konservative ledet med 20 prosentpoeng foran Labour på målingene og var glad for å ha Jeremy Corbyn som hovedmotstander fordi han framsto som så svak. Nå er det Labour som leder, og partiet framstår etter denne landsmøtehøsten som mer samlet enn på lenge.

Som leder er May sterkt svekket etter valget, som det viste seg å være en grov feilvurdering å utlyse. Men samtidig mener mange konservative at verken partiet eller landet er tjent med en ny lederstrid nå, midt i oppe i den mest avgjørende fasen og den største politiske testen på årtier. Landsmøtet som nettopp er gjennomført i Det konservative partiet ble avsluttet med May som leder fortsatt, dog uten begeistring i rekkene.

I tillegg rives toryene av interne stridigheter nettopp om brexit. May var tidlig ute med å slå fast at «brexit betyr brexit», og at regjeringen ønsket en hard brexit med utgang også av det indre markedet, men la i sin brexit-tale i Firenze nylig fram forslag om en myk overgangsperiode på rundt to år etter utmelding. Men internt i rekkene må hun håndtere en dragkamp om hvor hardt bruddet skal bli og om hvordan overgangsperioden skal se ut. Sentrale ministre, som den frittalende utenriksministeren Boris Johnson og finansminister Philip Hammond representerer ulike syn, der sistnevnte heller mot en mykere brexit. De ulike fløyene beskylder hverandre for å påvirke prosessen i feil retning. Bråket i egne rekker gjør neppe jobben enklere for May. At britene ikke drar i flokk registreres i EU idet prosessen drar seg til.

Mer fra: Debatt