Kronikken er skrevet i samarbeid med Goro Ree-Lindstad, direktør for Likestillingssenteret, Hamar
Regjeringen synes å tro at vi allerede har fullgod likestilling i Norge. Akkurat som om likestilling bare kan vedtas politisk, og så har vi det. Forslaget om å kutte 2 millioner i grunnbevilgningen til likestillingssentrene i Hamar og Steigen signaliserer at praktisk likestillingsarbeid ikke er viktig.
Vi er ikke enig i at vi har kommet i mål med likestillingen i Norge, og mener at praktisk likestillingsarbeid er viktig. Selv om vi er mer likestilt i Norge enn i mange andre land møter vi fortsatt strukturer, holdninger og forventninger som bidrar til at folk behandles forskjellig. Kampen for like rettigheter og like muligheter mellom kvinner og menn er ikke over, men likestilling handler om så mye mer. Det handler om at vi skal møtes med likeverd uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Likestilling handler om demokrati og menneskerettigheter. Etter lovverket skal alle virksomheter arbeide aktivt for likestilling. Kultur, normer og tradisjoner er ofte sterkere enn lovverket. Normer knyttet til kjønn kan hindre gutter fra å velge barnehagelærer eller sykepleie som yrke, og jenter fra å velge teknologiyrker. For å motvirke dette må det langsiktig, systematisk og målrettet arbeid til i tillegg til ulike kampanjer som f.eks. dem NHO har for å få flere jenter til å velge teknologiyrker.
Å omsette forskning til praksis
Å skape et mer likestilt samfunn kan ikke bare besluttes politisk, det krever kontinuerlig innsats. Dette forutsetter solide, stabile fagmiljø med forutsigbare rammevilkår. Fagrettet forskning er viktig, men vi må kunne nyttiggjøre oss og sikre bred formidling av den kunnskapen som fremskaffes. Vi trenger praktikere som omgjør forskningen til konkrete tiltak for å gjøre noe med forskjellene. Slik tar vi hele tiden små steg mot å bli et enda mer likestilt og inkluderende samfunn. Vi trenger derfor regionale fagmiljø som har fagkompetanse på alle aspekter av likestilling.
Likestillingssentrene har brede kompetansemiljø som arbeider for å sikre at alle innbyggere får like rettigheter og opplever like muligheter. Vår viktigste rolle er å omsette nasjonal og internasjonal forskningsbasert kunnskap til konkrete tiltak lokalt og regionalt. Dette gjør vi ved å gjennomføre prosjekter, holde kurs og seminarer, utvikle metoder og tilby veiledning. Vårt arbeid retter seg i første rekke mot leverandører av offentlige tjenester så som kommuner og fylkeskommuner, men også mot næringslivet og andre aktører. Det handler om å gi økt kunnskap om likestilling og skape endring i strukturer og handlinger som bidrar til å reprodusere ulikestilling og diskriminering.
Regionalt perspektiv
I tillegg til å ha et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har vi lokal og regional kompetanse. Det er avgjørende å møte virkeligheten slik den er der folk bor og jobber. Norge er et land med store regionale forskjeller som gir ulike utfordringer. Disse ulikhetene må vi ha kunnskap om for å kunne iverksette tiltak som gir best mulig effekt. Et kutt i grunnbevilgningen til likestillingssentrene vil sette fagmiljøene i fare og vil innebære en sterk reduksjon i mulighetene for å drive informasjons- og pådriverarbeid for likestilling og anti-diskriminering.
Å gjøre likestilling
Vi gjør en rekke prosjekter på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner som handler om å få virksomheter til å GJØRE likestilling slik at det BLIR likestilling. I tillegg får likestillingssentrene mange henvendelser om informasjon og støtte til kompetanseheving. Dette er oppdrag som dekkes gjennom grunnbevilgningen. Det kan være foreldreutvalg på skoler som ønsker råd om hvordan bekjempe seksuell trakassering på skolen. Det kan være karriererådgivere som ønsker råd om hvordan vi kan få ungdom til å velge mer utradisjonelle utdanninger og yrker. Det kan være forespørsler fra organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og andre som vil ha innlegg på konferanser eller bidrag til kurs. Det kan være anmodninger om å ta imot internasjonalt besøk som ønsker å vite mer om den norske likestillingsmodellen og ikke minst hvordan vi jobber med likestilling i praksis. Innenfor dagens rammeverk er det vanskelig å se for seg at forskningsmiljøene eller statlige myndigheter vil kunne ha mulighet til å følge opp alle disse henvendelsene på lokalt og regionalt nivå. Til det trengs det likestillingskompetanse ute i regionene. Drastiske kutt i grunnbevilgningen, vil føre til at stadig færre vil gjøre likestilling i praksis. Målet burde jo være å få flere til å gjøre det.
I sum vil en nedskjæring innebære en begrensning på våre muligheter til både å utvikle og dele av vår kompetanse. Dette er det et stort behov for og etterspørsel etter lokalt og regionalt, men liten vilje eller evne til å betale for. Det at vi kan gjøre likestilling der folk bor og jobber gir både bedre kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Å kutte i grunnbevilgningen til likestillingssentrene vil være å satse på fortiden og ikke på fremtiden. Vi er helt enige med regjeringen i at det viktigste er hva vi gjør i praksis, og her har likestillingssentrene en sentral og viktig rolle. Vi bidrar til at virksomheter GJØR likestilling slik at det BLIR likestilling.