Global temperatur har steget også i de siste 16 årene. Målingene gir ikke belegg for å hevde at oppvarmingen har stoppet opp.

Flere påstår at det ikke har vært global oppvarming i de siste 16 årene. Bjørn Samset tilbakeviser dette fint i et innlegg på forskning.no med henvisninger til jordens energioverskudd og til at det aller meste av denne overskuddsenergien varmer opp verdenshavene. Fordelingen mellom oppvarming av jordens overflate og av verdenshavene varierer fra år til år, mye styrt av naturlige sykliske variasjoner i havstrømmene.

Samset viser en figur med global temperaturutvikling som bare dekker tidsrommet fra 1998 til 2007. I innlegget som du leser nå er figuren oppdatert til å dekke de siste 16 årene, se Figur 1 som viser global overflatetemperatur over land og hav fra NASA GISS, HadCRUT og NCDC.

Figur 1: Global temperatur i de siste 16 årene

Figur 1 viser hver temperaturserie som avvik fra sin middelverdi i tidsrommet fra 1901 til 2000. Figuren viser også gjennomsnittet av de tre temperaturseriene og trendlinjen for gjennomsnittet.

Trenden beregnet med hver av de tre temperaturseriene og med gjennomsnittet er stigende. Den er ikke  statistisk signifikant på 95% konfidensnivået, fordi det er mere enn 5 % sannsynlighet for at  endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med tilfeldige menes at det ikke er noen  underliggende stigende eller fallende temperaturtrend. Greit nok, men kan vi da bruke de samme temperaturseriene for å hevde at det ikke har vært global temperaturstigning i de siste 16 årene. Nei, det kan vi ikke, fordi da er bevisbyrden snudd. Signifikansberegningene med GISSTEMP sier at det bare er 7 % sannsynlighet for at   endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med HadCRUT4 og NCDC er sannsynligheten omtrent 25%. Dvs. at uansett hvilken temperaturserie vi ser på så er det mye større sannsynlighet for at den underliggende trenden i de siste 16 årene er stigende enn at den ikke er det. Da kan en ikke bruke disse temperaturseriene til påstå at temperaturstigningen har stoppet opp.

HadCRUT4 og NCDC har, i motsetning til GISSTEMP, mangelfull dekning i de polare områdene. I følge GISSTEMP har temperaturstigningen i de senere årene vært størst nettopp i de polare områdene. Det er derfor god grunn til å legge mest vekt på GISSTEMP når vi vurderer global temperaturutvikling.

Også i perioder med stabil global oppvarming varierer temperaturen pga. vær og naturlige sykliske variasjoner. De som når hevder at oppvarmingen stoppet etter år 2000, aksepterer at det var oppvarming på 1990-tallet. La oss derfor skru tiden tilbake til da og se på temperaturen frem t.o.m. 1994. Da viste GISSTEMP temperaturfall i de foregående 8 årene, og temperaturstigningen i de foregående 16 årene var heller ikke da statistisk signifikant.

Variasjoner pga. vær og naturlige sykliske variasjoner jevner seg ut når vi regner temperaturtrender over mere enn 20 år. Da først ser vi temperaturutviklingen styrt av endringer i klima. Det er derfor misvisende å dreie diskusjonen inn på kortere tidsserier. Figur 2 viser temperaturutviklingen over de siste 21 årene, fra 1992 til 2012.

Figur 2: Global temperatur i de siste 21 årene

Den stigende trenden i hver av temperaturseriene er statistisk signifikant på 99,9 % konfidensnivået. Det viser med all tydelighet at global temperatur stiger.

Glidende middeltemperatur over tidsperioder 6 måneder og lenger viser klart at det er varmere nå enn det var på 1930- og 1940-tallet. Påstandene om det motsatte bygger på feiltolkning av temperaturgrafer.

I innlegg og kommentarer påstås det feilaktig at det var varmere på 1930- og 1940-tallet enn i de siste årene. Bakgrunnen for påstandene er en climate4you graf som viser at noen få varme måneder på 1930- og 1940-tallet var varmere enn noen kalde måneder i de siste årene. Det skyldes tilfeldigheter og naturlige variasjoner. Glidende middeltemperatur over tidsperioder 6 måneder og lenger viser klart at det er varmere nå enn det var dengang.

De blå punktene i figur 1 viser de månedlige temperaturavvikene for temperaturserien HadCRUT3, som også den nevnte climate4you grafen tar utgangspunkt i. (Et avvik er differansen mellom absolutt temperatur og middeltemperaturen i en referanseperiode. Det omtales ofte bare som temperaturen.) 

Figur 1. Månedlige temperaturavvik og tilhørende 6 måneders glidende middeltemperatur basert på HadCRUT3.

Den glidende middeltemperaturen i figur 1 er gjennomsnittet av temperaturen i 6 måneder rundt der den røde streken tegnes. På 1930- og 1940-tallet er dette glidende middelet hele tiden under 0,2°C. I de siste 15 årene er det hele tiden høyere. 

Noen få varme måneder på 1930- og 1940-tallet var varmere enn noen kalde måneder i de siste årene. Eksempelvis desember 1939 med 0,345°C, oktober 1941 med 0,271°C og august 1945 med 0,352°C. Men å bruke det som grunnlag for å si at 1930- og 1940-tallet var varmere enn de siste årene er fullstendig galt. Månedstempeaturene varierer mye pga. tilfeldigheter og naturlige sykliske variasjoner.

Figur 1 viser glidende middeltemperatur over 6 måneder. Vi må imidlertid vurdere mye lengere tidsperioder for å se stabile trender. Vi bør også se på flere temperaturserier enn bare HadCRUT3, som ikke fullt ut har fått med seg oppvarmingen i Arktis i de siste årene. Figur 2 og 3 viser glidende middel over 11 og 21 år for NASA GISS, NCDC og HadCRUT3. Figurene viser hvor håpløst galt det er å påstå at 1930- og 1940-tallet var varmere enn de senere årene.

Figur 2  11 års glidende middeltemperatur basert på tre anerkjente temperaturserier. 

Kurvene for NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC er forskjøvet i forhold til hverandre fordi de bruker forksjellige referanseperioder for temperaturavvikene. NASA GISS bruker referanseperioden 1951 til 1980, HadCRUT3 bruker 1961 til 1990 og NCDC bruker 1901 til 2000. Vi må vurdere trenden til hver kurve isolert, og da er det overenstemmelse mellom dem.

Figur 3  21 års glidende middeltemperatur basert på tre anerkjente temperaturserier.

Å kirsebærplukke data er å bruke data som støtter egne synspunkter og å se bort fra data som ikke gjør det. Det er en utbredt virksomhet.

Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum (SSH) publiserte nylig artikkelen Den globale temperaturen har flatet ut. Jeg mener at de konkluderer feil pga. en kombinasjon av kirsebærplukking og for korte tidsserier, noe jeg begrunner i innlegget som du leser nå.

Det øverste plotet i figur 1 viser temperatutrend frem t.o.m 2011 basert på temperaturseriene fra NASA GISS, HadCRUT og NCDC. Dette er serier som også SSH benytter. Seriene inneholder globalt temperaturavvik relativt til en referenseperiode. Trenden er temperaturstigning eller reduksjon med benevning °C/år. Alle trendene er beregnet frem t.o.m. 2011, og de er plottet i startåret for intervallet som trenden er beregnet over. Det korteste intervallet er f.o.m. 2007 t.o.m. 2011, og trendverdiene for dette intervallet er plottet ved horisontal akse 2007.

Figur 1.  Temperaturtrender frem til t.o.m. 2011 beregnet med tre temperaturserier. Hver trend plottes i startåret i intervallet som trenden er beregnet over. Det øverste plot viser trendverdier, det nederste plotet viser tilhørende p-verdi.

Det nederste plotet i figuren viser tilhørende p-verdi. P-verdien er sannsynligheten for at helt tilfeldige temperaturer kan gi en i tallverdi like stor eller større trend som den beregnete. Hvis p-verdien er mindre enn 0,05, er den beregnete trenden statistisk signifikant på 95% konfidensnivå. (Konfidensnivået i prosent er 100 multiplisert med 1 minus p-verdi.) Det er vanlig å bruke 95% konfidensnivået når en angir statistisk signifikans, og det er derfor tegnet en fiolett strek for p-verdi lik 0,05. 99% konfidensnivået brukes for å angi enda større sikkerhet; da må p-verdien være mindre enn 0,01.

18-års intervallet frem til 2011 startet i 1994. Figuren viser at alle trender beregnet over intervaller 18 år og lenger viser statistisk signifikant oppvarming med mere enn 1,5 °C per hundre år.

Så tilbake til artikkelen Den globale temperaturen har flatet ut, som Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum (SSH) nylig publiserte.

SSH er veldig opptatt av manglende statistisk signifikans for trender som viser global oppvarming. De referer til tall fra fem temperaturserier, bl.a. NASA GISS. For å unngå for mange tall velger jeg bare å gå gjennom tallene som de referer for NASA GISS.

Det er tungvint å skrive f.o.m. 2007 t.o.m. 2011. Heretter vil jeg derfor bare skrive fra og til, og la det være underforstått at grensene er inkludert i intervallet.

SSH skriver at den oppvarmende trenden basert på NASA GISS temperaturene i de siste 15 årene ikke er statistisk signifikant på 95% konfidensnivået. De siste 15 årene er intervallet fra 1997 til 2011. Vi ser i figur 1 at p-verdien for NASA GISS temperaturene bare såvidt er større enn 0,05 for dette intervallet. Oppvarmingen i de siste 15 årene er betydelig, og den er nesten statistisk signifikant. Men SSH har rett i sin uttalelse om manglende statistisk signifikans; de er dyktige kirsebærplukkere. Det interessante er hva SSH unnlater å skrive om NASA GISS temperaturene. Se punktene under; de kan alle sjekkes mot figur 1.

• I de siste 13 årene, dvs i intervallet fra 1999 til 2011, er oppvarmingen statistisk signifikant med god margin (p-verdi 0,029). 
• I de siste 16 årene, fra 1996 til 2011, er oppvarmingen statistisk signifikant med veldig god margin (p-verdi 0,012). 
• I de siste 17 årene er oppvarmingen statistisk signifikant med så god margin at den også passerer grensen for 99% konfidensnivået  (p-verdi mindre enn 0,01). 
• Klimaforskere sier klart at vi må vurdere tidsintervaller på 20 år og helst enda lenger for å se klare trender. De tre temperaturseriene viser statistisk signifikant oppvarming på 99% konfidensnivået for alle intervaller lenger enn 18 år.
   

I et senere avsnitt skriver SSH at NASA GISS trenden i de siste 7 årene er fallende. Men nå skriver de ikke noe om statistisk signifikans. Kanskje ikke så rart, for den fallende trenden gjennom de siste 7 årene er så langt unna statistisk signifikans som det går an å komme (p-verdi 0,7 for intervallet fra 2005 til 2011). De unnlater også å nevne at trenden i NASA GISS temperaturene i både de siste 6 årene og i de siste 8 årene er stigende, og at det viser hvor fullstendig håpløst det er å vurdere så korte tidsserier.

Også i perioder med stabil global oppvarming varierer global temperatur pga. naturlige sykliske variasjoner. Klimafornektere hevder ofte at oppvarmingen stoppet etter år 2000. Dvs. at de aksepterer at det var global oppvarming på 1990 tallet. La oss skru tiden tilbake til april 1995 og se på globale temperaturer frem t.o.m. 1994, dvs. se på temperaturene som var tilgjengelig i 1995. Figur 2 viser temperaturtrender frem t.o.m. 1994, akkurat som figur 1 gjør det frem t.o.m. 2011.

Figur 2.  Temperaturtrender frem til t.o.m. 1994 beregnet med tre temperaturserier. Hver trend plottes i startåret i intervallet som trenden er beregnet over. Det øverste plot viser trendverdier, det nederste plotet viser tilhørende p-verdi.

I 1995 kunne en si at NASA GISS temperaturen i de foregående 18 årene ikke viser statistisk signifikant oppvarming, og at den sågar har falt i de foregående 9 årene. Figur 2 viser at disse utsagnene i 1995 hadde vært like korrekte, men like misvisende, som SSH uttalelsene nå i 2012. Vi vet at global temperatur ikke flatet ut midt på 1990-tallet.

Også figur 2 bekrefter klimaforskerenes utsagn om at vi må vurdere global temperatur gjennom 20 år eller lenger for å se stabile trender.

En vanlig definisjon på klima er gjennomsnitlig vær gjennom 30 år. Figur 2 viser at i 1995 var temperaturtrenden gjennom de foregående 30 årene statistisk signifikant økende med 1,20 °C per hundre år. Figur 1 viser at 30-års trenden nå i 2012 er statistisk signifikant økende med 1,75 °C per hundre år, dvs. vesentlig kraftigere temperaturøkning nå enn i 1995. 

Den neste figuren, figur 3, gir et fullstendig bilde av NASA GISS 30-års trendene siden 1965. De vertikale aksene i figur 3 er som i figur 1 og 2, men den horisontal aksen med årstallene må tolkes forskjellig. I figur 3 viser årstallet det siste året i en 30-års trend. Dvs. at trenden 0,0175 °C/år plottet i 2011 er 30-års trenden i intervallet fra 1982 til 2011, og trenden 0,0120 °C/år plottet i 1994 er 30-års trenden i intervallet fra 1965 til 1994.

Figur 3   Trend beregnet over mange 30-års intervaller basert på NASA GISS temperaturene. Hver trend plottes i slutten av tidsintervallet den er beregnet over.

Figur 3 viser at temperaturutviklingen frem til ca 1970 var fallende. I 1974, da temperaturene t.o.m. 1973 var tilgjengelige, var trenden gjennom de foregående 30 årene praktisk talt lik null. Deretter stiger trenden ganske jevnt frem til nå. Jevnt stigende trend betyr akselerende temperaturstigning. 

Det er desverre ingen grunn til å tro at den globale temperaturen har flatet ut, slik SSH hevder. 

IPCC rapporten om ekstremvær sier klart at våre utslippene av drivhusgasser har skapt og vil skape mere ekstremvær. Klimafornektere tolker rapporten til at menneskelig aktivitet ikke vil påvirke klimaet.

Mitt forrige innlegg handlet om en rapport om ekstremvær fra FNs klimapanel IPCC. Jeg avsluttet innlegget med å skrive at mange klimafornektere trekker ut en setning fra rapporten og mistolker den til at IPCC har snudd i synet på CO2. Jeg går nærmere inn på dette nå.

På hjemmesiden sin skriver Klimarealistene under overskriften Har klimapanelet snudd?

"Sitat fra Special Report, Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX). Summary for Policymakers 18. november 2011, side 9:
"Projected changes in climate extremes under different emissions scenarios generally do not strongly diverge in the coming two to three decades, but these signals are relatively small compared to natural climate variability over this time frame."
Les hva Dr. Benny Peiser skriver på The Global Warning Policy Foundation."

The Global Warming Policy Foundation GWPF, som Klimarealistene henviser til, ble dannet i det engelske overhuset før klimatoppmøtet i København i 2009. Styrelederen Lord Lawson var energiminister i Margaret Thatchers regjering. I presentasjonen av seg selv skriver de at de er dypt bekymret over kostnadene og ulempene som følger den forfektete klimapolitikken. The Guardian skriver om hemmeligholdelse mht. den økonomiske støtten til GWPF.

GWPF skriver at IPCC rapporten sier at jordens værsystemer ikke vil bli merkbart påvirket av menneskelig aktivitet i de neste 30 årene, ja sågar kanskje ikke i de neste 90 årene heller.

Dette er helt feil. IPPC rapporten angir klart på hvilke områder det er sannsynlig at menneskelig aktivitet, inkludert utslipp av drivhusgasser, allerede har skapt og vil skape mere ekstremvær i de neste 90 årene.

Lenger ned på siden gjengir GWPF den samme setningen fra IPCC rapporten som Klimarealistene gjengir på sin hjemmesider. Litt fritt oversatt til norsk er setningen:

"Generelt vil det ikke ikke bety veldig mye for ekstremværet i de neste 20 - 30 år hvilket utslippsscenario verden vil følge, mye fordi de naturlige variasjonene vil bety mere i denne tidshorisonten."

Det at naturlige variasjoner betyr mere i de neste 20-30 årene enn valg av utslippscenario tolker GWPF dithen at usikkerheten er så stor at det er mere spekulasjoner enn vitenskap. Det står ikke noe i setningen som kan tolkes slik, så det er direkte oppspinn fra GWPF sin side. De bruker den velkjente taktikken med å så tvil, akkurat som tobakksindustrien startet med for 50 år siden om koblingen mellom lungekreft og sigarettrøyking.

Klimarealistenes Jan Per Langerud skriver i VG  under overskriften Klimapanelet (IPCC) innrømmer feil:

"Men nå har pipa fått en annen lyd, IPCC sier nå at det er naturlige årsaker som kommer til å styre klimaet de neste 20-30 årene og enda lengre, antagelig frem til år 2100. De sier også at det er tvilsomt om våre utslipp av CO2 kommer til å ha noen påvirkning på klima i det hele tatt."

Langerud ignorerer at IPCC setningen uttaler seg om det som sannsynligvis vil skje i de neste 20 til 30 årene, dvs i en kort tidshorisont. Han utvider tidshorisonten først til 90 år som GWPF, og så for egen regning nærmest til uendelig ved å skrive "ikke i det hele tatt". Han ignorerer den første delen av setningen, som sier at det er forskjellen i utslippscenarioer som diskuteres. Dvs. at han legger til noe for egen regning og påstår at det kommer fra IPCC. Han ignorerer også resten av rapporten. Verre kan ikke en kilde misbrukes.

Setningen fra IPCC må tolkes på bakgrunn av at det er summen av alle utslippene frem til 2032 som betyr noe om 20 år, inkludert de historiske utslippene. I den korte tidshorisonten er det liten forskjell mellom de 3 utslippscenarioene B1, A1B, A2 som rapporten viser til. Utslippscenarioene for de neste 20 årene begynner alle på dagens nivå. I de første ti-årene vil CO2 konsentrasjonen i atmosfæren være nesten den samme for utslippscenarioene. Forskjellen vil bli større etterhvert, og i 2100 vil forskjellen være stor. Dette går klart frem av kurver i figur 1 på denne nettsiden. Vi har enda ikke har fått full effekt av utslippene som har skjedd så langt, dvs. at det kommer virkninger fra disse uavhengig av fremtidige utslippsscenarioer. Utslipp i dag betyr mere om 20 år enn tilsvarende utslipp som gjøres da, fordi de sistnevnte utslippene ikke har fått tid til å virke enda.

Litt lenger ut i IPCC rapporten står det om sannsynlige endringer frem til 2100. Her står det at valg av utslippscenario sannsynligvis vil ha ha stor betydning for antall dager med ekstremvarme.

Etterord

Som skrevet innledningsvis har jeg nylig publisert et innlegg om hva IPCC rapporten om ekstremvær inneholder. Jeg var derfor i tvil om det var riktig å publisere dette siste innlegg, som primært handler om hva rapporten ikke inneholder. Men jeg ser at feiltolkningene av rapporten florerer på nettet, ofte som avsporinger av andre temaer, sist for bare noen timer siden her på Nye Meninger. Derfor valgte jeg å skrive dette siste innlegget.

FNs Klimapanel IPCC utga i november 2011 et sammendrag av rapporten Managing the risks of extreme events and disasters to advance climate change adaptation.

Rapporten handler mest om hvordan vi mennesker bør håndtere risikoen for ekstremvær og klimaendringer. Du kan lese hele sammendraget ved å klikke her.

Rapporten handler også om allerede påviste sammenhenger mellom klimaendringer og ekstremvær, og om hva vi kan forvente oss av endringer i ekstremvær i resten av dette århundret. Rapporten er forsiktig, noe flere andre også kommenterer. Dette er for å ha er vitenskapelig dekning for det som skrives.

Rapporten handler ikke om effekten av de enkelte drivhusgassene i atmosfæren. Det kan virke rart å nevne hva rapporten ikke handler om. Jeg gjør det fordi noen, basert på denne rapporten, trekker feilaktige slutninger om IPCCs syn på CO2. Jeg kommer tilbake til det i slutten av innlegget som en kommentar til rapporten.

I resten av innlegget går jeg gjennom hva rapporten skriver om sammenhengen mellom ekstremvær, klima og menneskelig aktivitet. Menneskelig aktivitet er i denne sammenhengen primært utslipp av drivhusgasser og bruken av landjorda (skog, landbruk, byer, infrastruktur, etc.).

Rapporten sier at det er en utfordrende oppgave å vitenskapelig påvise sammenhengen mellom ekstremvær og klimaendringer, bl.a. pga. mangelfulle pålitelige observasjoner gjennom tid. Vi mennesker har gjort oss mere sårbare for ekstremvær, og det påvirker hvordan vi opplever styrken i ekstremvær. Rapporten nevner diker som et tveegget sverd. De beskytter, men samtidig gjør de at mennesker flytter inn i risikoområder.

Vi har blitt flinkere til å oppdage og å registrere ekstremvær, noe som påvirker hvordan vi opplever hyppigheten av ekstremvær. Dette blir kanskje ikke understreket i rapporten, men bl.a. Richard Müller ved Berkeley legger stor vekt på det.

Allerede inntrufne endringer i ekstremvær:

De tre første punktene i listen under er merket med *, som betyr at menneskeskapte klimaendringer sannsynligvis har bidratt til det beskrevne.

• Det er sannsynlig at det har blitt flere varme døgn og flere hetebølger. *
• Det er sannsynlig at det har blitt mere ekstremhøyvann langs kystene. *
• Det er sannsynlig at det i noen områder har det blitt mere ekstremnedbør. *
• Det er usikkert om det har blitt flere tropiske stormer. 
• Det er sannsynlig at noen områder har fått mere tørke, og at andre områder har fått mindre tørke. Rapporten sier ikke noe om menneskeskapte klimaendringer har bidratt til disse endringene.
• Det er både usikkerhet og uenighet om det har blitt mere flom. Rapporten sier at det muligens har blitt mere flom i noen områder, men at endret bruk av landjorda kan være like stor årsak til denne økningen som mere ekstremvær.
   

Endringer i ekstremvær forventet i dette århundret:

Basert på klimamodeller og fremtidige utslippsscenarioer vurderer rapporten sannsynlig utvikling fra slutten av det 20. århundre frem til slutten av det 21. århundre.

• Det er nesten sikkert at det blir flere ekstremt varme dager og færre ekstremt kalde dager.
• Det er sannsynlig at det blir mere ekstremnedbør. Dette vil sannsynligvis også skje i områder som totalt sett vil få mindre nedbør.
• Sannsynligvis vil maksimal vindhastighet i tropiske stormer øke, men frekvensen av tropiske stormer vil enten reduseres eller holde seg som i dag.
• Sannsynligvis vil antall vanlige lavtrykksbaserte stormer (extratropical) bli mindre, og banene deres vil flytte nærmere polene.
• Det er sannsynlig at det i noen områder blir mere tørke.
• Det er usikkert om det blir mere oversvømmelser forårsaket av elver (fluvial floods). Men det er sannsynlig at mere ekstremnedbør vil gi lokale oversvømmelser. 
• Det er sannsynlig at forekomst av ekstremhøyvann vil øke. Kombinert med høyere vindhastighet i tropiske stormer er dette kritisk for noen områder.
• Det er stor sannsynlighet for at hetebølger og reduksjon i isbreer og permafrost vil forårsake mere jordskred.
• Det er lite sannsynlig at det blir endringer i monsumen og i El Nino havstrømmene.
   

Rapporten går gjennom konsekvensene av punktene nevnt over og hva vi kan og bør gjøre. Alt handler om tilpasning, som er hovedtemaet for rapporten.

Kommentar til rapporten

Nesten daglig leser vi om  ekstreme værhendelser som mange mener skyldes menneskeskapte klimaendringer. De kan ha ha rett i det, men ofte har de ikke dekning for det i IPCC's forsiktige rapporter. De som mener at vårt utslipp av drivhusgassen CO2 er harmløs, kan bruke denne rapporten i sin argumentasjon mot de som lar menneskeskapte drivhusgasser få skylden for mere enn det er vitenskapelig dekning for. Da må de referere rapporten korrekt og ærlig, men de gjør ikke det. Derimot trekker de ut en setning fra rapporten, og mistolker den til at IPCC har snudd i synet på CO2. Det er fullstendig galt. På tross av sin forsiktighet sier rapporten klart at våre utslipp av drivhusgasser sannsynligvis har ført til klimaendringer som igjen har ført til varmere døgn, mere hetebølger, mere ekstremnedbør og mere ekstremhøyvann.

BEST prosjektet (Berkeley Earth Surface Temperature) har regnet ut temperaturavvik over land relativt middeltemperaturen 1950 til 1979. BEST viser klar oppvarming fra midten av 1970-tallet.

Noen påstår at BEST viser at oppvarmingen har stoppet opp, og at det er dyp uenighet mellom sentrale forskere i prosjektet. Begge deler er feil. Disse feilaktige påstandene fremsettes også her på Nye Meninger, både direkte og ved linker.

Noen er kritiske til både metodikk og antall målinger som de 3 andre temperaturseriene, NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC, bruker. BEST bruker en annen metodikk i beregningene og kan derfor nyttiggjøre seg vesentlig flere målinger. 

BEST temperaturene går frem t.o.m. mai 2010. Men temperaturen i de to siste månedene er bare basert på målinger i Antarktis. Eksempelvis er temperaturen for april 2010 basert på 47 målestasjoner i Antarktis, mens temperaturen i mars 2010 er basert på  hele 14 488 landbaserte målestasjoner over hele jorden. Temperaturen for april 2010 er veldig lav. Når den ukritisk tas med i plot, gir den inntrykk av at temperaturstigningen har flatet ut. Den britiske tankesmien GWPF, The Global Warming Policy Foundation, gjør akkurat det, se http://www.thegwpf.org/the-observatory/4230-best-confirms-global-temperature-standstill.html . Klimafornektere har lenge kritisert de tre andre temperaturseriene for å bruke for få temperaturmålinger. Og når nå BEST foreligger med vesentlig flere temperaturmålinger, velger de å basere sine konklusjoner på en måned med målestasjoner bare i Antarktis!

Det eneste fornuftige er å utelate mars og april 2010 fra plotet. Da blir bildet et helt annet. GWPF sier at oppvarmingen i de siste 10 årene har stoppet opp, og viser så et plot med BEST temperaturene for bare drøye 9 år. Årsaken er opplagt. Et plot med 10 fulle år gir et annet bilde. Figuren under viser plot f.o.m. april 2000 t.o.m. mars 2010, dvs 10 fulle år.

BEST viser en statistisk signifikant oppvarming i de siste 10 årene med trend 2.6 °C/århundre. Trenden i oppvarmingen siden 1975 er i følge BEST 2.8 °C/århundre, dvs. omtrent som i de siste 10 årene.

Det er direkte feil å påstå at BEST gir grunnlag for å hevde at oppvarmingen i de siste 10 årene har stoppet opp. Når påstanden kommer fra GWPF, en større britisk tankesmie som disponerer betydelige ressurser, er det nærliggende å sette spørsmålstegn ved agendaen deres. På sin egen hjemmeside skriver GWPF at de har et åpent sinn angående de omstridte vitenskapelige temaene innenfor global oppvarming, men at de er dypt bekymret for kostnadene og ulempene som følge av de foreslåtte politiske klimatiltakene. Den dype bekymringen for kostnader og ulemper er mere fremtredende enn det åpne sinnet!

I oktober 2010 var det en mediekonstruert uenighet mellom BEST sin prosjektleder Richard Muller og prosjektmedarbeider Judith Curry. Utgangspunktet var en artikkel i Wall Street Journal skrevet av Richard Muller, med titell "The Case Against Global-Warming Skepicism. There were good reasons for doubt, until now." Richard Muller hadde sent artikkelen inn med titellen "Cooling the Warming Debate", og mislikte sterkt at den uten hans vitende ble forandret. Judith Curry mislikte også titellen og ga klart uttrykk for det, noe som mediene slo opp som en uenighet mellom henne og Richard Muller. Etter å ha fått snakket med han legger hun uenigheten død i et innlegg på bloggen sin 30 oktober, se http://judithcurry.com/2011/10/30/discussion-with-rich-muller/ Her skriver hun at de er enige, og at det er veldig god overenstemmelse mellom NASA GISS landtemperaturer og BEST. Men fremdeles misbrukes denne medieskapte uenigheten.

Jeg har skrevet 3 mere detaljerte innlegg om BEST på klimabloggen min, se her , her  og her. Du kan også lese mere om BEST på hjemmesiden til prosjektet, se http://berkeleyearth.org/