ANNONSE

26-01-2017

Hagen og “klimarealistene“ er en felles politisk bevegelse

Carl I Hagen har gått i klinsj med klimaforskningen. Men han hadde aldri kunne klart det på egenhånd. Leserinnleggene hans gir sterke indikasjoner på at han har fått hjelp av sine nye kamerater.

Velkommen til Hagen og hans “klimarealister”. De jobber for å etablere en posisjon for en alternativ og Frp-vennlig klimaforskning. Og det er spesielt en som har satt sitt preg på Hagens kampanje, nemlig Stein Bergsmark.

Bergsmark understreker at han er fysiker i en klimaforelesning på YouTube, hvor han også gjør et poeng av at han måtte være pensjonist for fritt å kunne uttale seg om klimasaken. Jeg er også fysiker og er litt skuffet over det lave faglige nivået på presentasjonen hans.

For fysiker å være, synes jeg at argumentene hans er overfladiske, og jeg skjønner ikke at han være så ukritisk til kildebruk. Foredraget er preget av å være selektiv (“cherry picking”) og ensidig. Det er litt absurd at han selv antyder at den anerkjente klimaforskningen er selektiv.

Han serverer en rekke myter, misforståelser og åpenbare faktafeil. Det er både trist og uheldig. På den måten ender han opp med konklusjoner snudd på hodet.

Det ligner på beskrivelsen i sciencealert.com: folk handler mer som en politiker/advokat enn en forsker. Men budskapet i sciencealert.com er at "the rise of climate skepticism and the anti-vaccination movement made us realise that these enlightenment values are under attack".

Jeg vil si det beskriver Hagen og “klimarealistene” i et nøtteskall.

Det er viktig med fri debatt, men den bør også holde et anstendig nivå. Det er uheldig at tid og ressurser stjeles av dårlig funderte påstander eller bevisst trenering. Det skaper unødvendig tvil og forvirring.

Det er våre barn og barnebarns fremtid dette handler om. Klimaendringene slår hardt på de fattigste i U-landene. Da er det veldig viktig at en kritikk av FNs klimapanel (IPCC - Intergovernmental Panel on Climate Change) bygger på et solid vitenskapelig materiale.

Men hva er egentlig problemet med Bergsmarks utsagn? Jeg skal gi en kortfattet oversikt over de viktigste punktene til Bergsmark nedenfor. Jeg har brukt lenker for å dokumentere poengene mine.

 

Effekten av CO2-endringene er langsomme, men det pågår også raskere naturlige variasjoner.

Et faktum er at økningen i CO2 skjer over en lang tidsperiode på flere tiår. Denne økningen endrer klimaet på på lang sikt. Men det er også variasjoner på kort sikt som ikke nødvendigvis er styrt at CO2. Når man da skal studere sammenhengen mellom CO2 og klima, bør man legge vekt på de lengre tidsskalaer for at analysen ikke skal bli forstyrret av andre forhold slik som kortsiktige naturlige variasjoner. Det er ingen motsetning mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer - vi forventer at begge deler vil være tilstede. Klimaet har alltid endret seg, og det er alltid en eller flere fysiske årsaker til disse variasjonene. Jordens klima styres av naturlovene.

 

Klimamodellene gir en realistisk beskrivelse av den globale oppvarmingen.

Bergsmark trekker frem en kort periode hvor 97% av klimamodellene har overestimert oppvarmingen, men unnlater å si at det finnes mange andre tilsvarende perioder der de ligger under (IPCC, 2013, kapittel 9, Box 9.2). Faktisk er slike funn i tråd alle forventninger: man vil både se tilfeller med høye og lave estimater når man tar mange ulike stikkprøver. Det blir misvisende når man selektivt trekker frem en enkel prøve som er på kanten når den balanseres av andre. Det riktige bildet er at modellene gjør en god jobb i å gjengi den globale middeltemperaturen. En fysiker som hadde lest rapporten ordentlig burde ha skjønt dette. 

 

Middelalderen varmeperiode viste seg å ikke være så varm likevel

Påstanden til Bergsmark om at middelalderens varmeperiode var 0.5-2°C varmere enn i dag er feil. Det er nok en misforståelse som har oppstått av at regionale klimavariasjoner forveksles med globale klimaendringer. Hvis han hadde lest den første IPCC-rapporten fra 1990, som han selv siterer, står det uttrykkelig at det var spesielt i Europa, på Island og Grønland at det var varmt under middelalderens varmeperiode, men at det ikke var så varmt globalt.  Bergsmark trekker frem en kurve fra denne første IPCC-rapporten (Figur 7.1, s. 202), og gjør et poeng av at den ikke har fremkommet i rapportene siden det. Mistenkelig? Men han forklarer ikke at denne kurven bare var en skisse (“a schematic diagram og global temperature variations”) uten noen tallfestet y-akse. Det er naturlig at denne senere ble erstattet med mer objektive og kvantitative analyser. Men det er litt pinlig for IPCC at det aldri ble oppgitt noen ordentlig referanse for denne kurven i den første rapporten. Men hvorfor tror han at en kurve som er omtalt som en skisse, og ikke har ordentlig referanse, er mer troverdig enn senere og mer etterrettelige analyser som er publisert i fagfelle vurdert literatur?

 

Besværlige satellittmålinger støtter ikke påstanden om noen “varmepause”

Ironisk nok legger Bergsmark stor vekt på satellittmålinger for å gi et inntrykk av at den globale oppvarmingen har stoppet. Disse dataene er egentlig modellresultater: Satellittene måler lyset som oksygenmolekylene sender ut, og ut fra disse målingene, beregner de hva temperaturen er i en høyde over bakken. Den algoritmen de bruker bygger på samme type modell som klimamodellene bruker for å regne ut at økt CO2 gir en global oppvarming. Bergsmark møter dermed seg selv i døren når han bruker disse målingene til å argumentere mot betydningen av CO2. En annen ting er at temperaturkurven er satt sammen av målinger fra en rekke ulike satellitter som spriker fra hverandre, og at det en god del usikkerhet hvordan disse skal sys sammen. Dessuten har man måtte korrigere målingene flere ganger fordi satellittene har mistet høyde over tid, noe som har gjort at de måler temperaturen på samme sted til ulike tider på døgnet. En annen sak er at den kurven han viser ikke gir det samme bilde som forskerne som har gjort den opprinnelige analysen (RSS). Det er fordi han velger en tilsynelatende tilfeldig periode som starter i et usedvanlig varmt El Niño-år (1998). Kurven til Bergsmark viser temperaturer fra måned til måned, og de kortsiktige svingningene overdøver den underliggende trenden - hadde han vist årlige variasjoner derimot, ville trenden vært mye mer synlig. Når vi snakker om klimaendringene knyttet til klimagassene, er det de langsomme variasjonene som er viktige, mens de raske variasjonene gjør at man ikke ser skogen for bare trær. Det finnes temperaturmålinger fra bakken basert på termometre som viser en klarere oppvarming. Disse er i bedre samsvar med observert økning i havnivået og smelting av is og sne. Man kan spørre om hvorfor Bergsmark ikke viser temperaturøkningen på en mer etterrettelig måte. Figuren nedenfor viser fem ulike analyser, og det er ganske åpenbart at Bergsmarks påstand om en utflating er helt feil. 

Figur 1. Kilde: RealClimate.org

Varmen fanges opp av havet

Bergsmark henviser til de såkalte ARGO-målingene når han påstår at havet ikke er blitt så mye varmere. Men de er veldig nye og ikke lange nok til å si noe om langsiktige endringer (“The global Argo dataset is not yet long enough to observe global change signals”). Derimot henviser organisasjonen som står bak ARGO-målingene til andre mer langsiktige målinger, som helt tydelig viser en økning i havets varmeinnhold. Denne økningen samsvarer med økende havnivå fordi varmere vann trenger mer plass. Man kan spørre seg hvordan Bergsmark klarer å presentere et budskap som står i så stor kontrast til det ARGO selv presenterer på sine nettsider.

Figur 2. Klide: Nettsiden til ARGO-målingene.

Den estimerte temperaturen for år 2014 var rekordhøyt.

Bergsmark påstod i 2015 at det ikke er statistisk korrekt at 2014 var det varmeste året. Dette er misvisende, siden estimatene for 2014 viste at faktisk var det det varmeste året den gangen (se f.eks. NASA/GISS). Målenøyaktigheten og sannsynlighetene ble presentert på en litt klønete måte, som flere misforstod. Pressemeldingen fra NASA oppga 38% sannsynlighet for at 2014 var varmeste året, mot 23% for 2010, 17% for 2005 og bare 4% at 1998. Dermed var det også statistisk korrekt å si at 2014 var det varmeste året til da. Det finnes også flere uavhengige målinger som sier det samme - det er en mer dyptgående diskusjon om dette på RealClimate.org. Nå vet vi at både 2015 og 2016 var rekordvarme med en langt større margin, slik som Figur 1 viser, og poenget til Bergsmark bortfaller fullstendig.  

 

Det er ingen støtte i IPCC-rapporten om at den globale oppvarmingen har stoppet.

Bergsmark trekker frem et utdrag fra IPCC om temperatur-trenden i den korte perioden 1998-2012, og fremstiller dette som om den globale oppvarmingen har stoppet. Men det står selvsagt mer i rapporten enn det han gjengir, for eksempel i Box 9.2 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years. Et viktig moment er at varmeinnholdet i havet har økt, at det er naturlige variasjoner som gjør at vi også ser korte perioder med liten oppvarming, og at klimamodellene gjengir dette på en noenlunde realistisk måte. Vi vet også at trenden for 1998-2012 var sterkt preget av dette intervallet startet med et uvanlig varmt El Niño-år. Man kan lure på hvorfor Bergsmark legger vekt på slike detaljer som ikke viser hele sannheten.   

 

 

CO2-nivået har ikke vært høyere i nyere tid.

Bergsmark har funnet noen “glemte CO2-målinger” som starter før 1870 og ukritisk hevder at nøyaktigheten å disse var mindre enn 3%. Det er to sider med nøyaktigheten: hvor nøyaktig et instrument klarer å måle gassen lokalt og hvor nøyaktige et nettverk av instrumenter fanger opp det globale gjennomsnittet. Vi må anta at han egentlig refererte til det første, for man kan spørre seg hvordan de den gang skulle klare å måle det globale bakgrunnsnivået for CO2. Videre kommenterer han en topp i kurven på rundt 400 ppmv under den andre verdenskrig da verdensmaktene var opptatt med å slåss (1930-1950?). Men han forklarer ikke hvordan karbonet kunne øke så voldsomt og så bare forsvinne, noe som er fysiskt og empiriskt urealistisk når vi ser på karbonets kretsløp og hvordan CO2 har endret seg siden 1958 da de moderne målingene startet. Målinger som han presenterer var utført nær utslippskildene i Europa og forstyrret av disse. Det er lett å se fra NASAs satelittmålinger (Figur 3) at målinger i Europa er preget av lokale utslippskilder og derfor ikke representerer det globale bakgrunnsnivået. Kurven hans er uforenelig med CO2 som er fanget i luftbobler fra iskjerner på Grønland og i Antarktis.

Figur 3. https://www.youtube.com/watch?v=x1SgmFa0r04

 

CO2 og temperatur påvirker hverandre

Det er først og fremst gjennom fysikken og naturlover som drivhuseffekten som tilsier at CO2 har en betydning for jordens overflatetemperatur. CO2 og temperatur korrelerer gjennom istidene og i nyere tid, men det er spesielt på lengre tidsskalaer at klimagassene er viktige. Bergsmark trekker ut noen korte selektive perioder som ikke gir et representativt bilde.

Figur 4. Kurver som viser data UK MetOffice globale temperaturserie (HadCRUT4) og CO2-målinger fra Mauna Loa på Hawaii som ligger langt unna utslippskildene.

 

Trodde forskerne at vi var på vei inn i en ny isted på 1970-tallet?

Nei, det var ingen konsensus om dette. Dette er forklart på RealClimate.org.

 

De store temperaturvariasjonene mellom istidene var forbundet med tilsvarende variasjoner i CO2.

Takten til istidene ble styrt av jordens bane rundt solen (Milankovitch-teorien). Temperaturene hadde en betydning for havenes evne til å holde på CO2 (Henrys lov) og biologisk aktivitet. Men endringene i jordens bane alene kan ikke forklare de sterke svingningene, og de økte konsentrasjonene i CO2 og metan var med å forsterke temperaturvariasjonene. Det er en gjensidig vekselvirkning mellom CO2 og temperatur. Det er også en høy korrelasjon mellom temperatur og CO2 i iskjernene (Figur 5), i motsetning til Bergsmarks påstand. Mer om dette på RealClimate.org.