Det er i dag mer lønnsomt å investere i eiendom enn i annen næringsvirksomhet, noe som bidrar til å svekke veksten i norsk økonomi. Dette er det bred enighet om blant norske økonomer – uavhengig av politisk farge. Et effektivt tiltak for få flyttet investeringer fra eiendom til annen næring vil være å beskatte eiendom. Det er overraskende at partiet Høyre, som hevder at det er opptatt av å fremme økonomisk vekst, avviser dette virkemiddelet. Det behøvde ikke bety høyere samlet skatt; man kunne beholdt dagens skattenivå.
Beskatning av eiendom – ja, bare signaler om at eiendom vil bli beskattet – vil føre til at investeringer flyttes fra eiendom til næring. Det vil være gunstig for norsk økonomi, og også redusere prispresset i eiendomsmarkedet. Skatten kan gjøres sosial ved et høyt bunnfradrag. Er man redd for at pensjonister med store boliger skal rammes, kan man innføre et system à la det man har i Danmark. Folk med lave inntekter kan få utsatt betaling, man betaler først når inntektene er bedre – eller ved eierskifte.
I opposisjon budsjetterte både Høyre og Fremskrittspartiet med at deres skattekutt, såkalt dynamiske skattepolitikk, skulle gi inntekter i statskassa. Men når de som regjeringspartier utarbeider statsbudsjetter, er inntektene som skulle følge av den dynamiske skattepolitikken, fjernet. Begrunnelsen er at effekten ikke lar seg måle. Isteden får man «trosbekjennelser» om at skattereduksjonene ville virke på lang sikt.
Både LO og NHO har bedt regjeringen utrede bedre skatteordninger; ordninger som kan øke effektiviteten i norsk økonomi. Men det vil ikke regjeringen. Grunnen er at den vet svaret. For Høyre og Frp synes det å være viktigere å beholde eiendomsskatt som valgkampsak, enn å fremme vekst i norsk økonomi.