Kultur

Grip mulighetene i Afrika

Norske bedrifter lar en gyllen sjanse til å investere i afrikanske land gå fra seg, fordi de mangler lokal kunnskap. Men med god forberedelse er det enkelt å unngå korrupsjonsfella og samtidig bidra til økonomisk vekst både for seg og for landene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Robyn de Villiers, leder Arcay Burson-Marsteller i Sør-Afrika og leder for Afrikas største nettverk av kommunikasjonsbyråer, og Eivind Fjeldstad, leder NABA (Norwegian-African Business Association).

Det siste året har Norge redusert bistanden til landene Afrika med 500 millioner kroner, viser nye tall fra Norad. Dette er i tråd med ønskene fra mottakerlandene, som ifølge den ferske Nupi rapporten «Norske interesser – sett fra utestasjonene» er mer opptatt av å trekke til seg norske investeringer enn av norskbistand og fredsengasjement.

Men, samtidig er det vår erfaring at mange norske selskap skeptiske til å etablere seg i afrikanske land, fordi de frykter korrupsjon. Det betyr at de går glipp av gode investeringsmuligheter. Løsningen er enkel: De må skaffe seg god lokal kunnskap.

Ikke lenger «stakkars Afrika»

For mange er Afrika synonymt med sult, pirater, borgerkrig og korrupsjon. Det er det et bilde det er på høy tid å ta et oppgjør med. De siste årene har økonomiske rapporter vist stadig flere lyspunkter. Mange av verdens raskest voksende økonomier er i Afrika, og landene har de siste årene hatt en vekst på rundt 5 prosent i gjennomsnitt, ifølge FNs økonomiske rapport for 2012. Verdensdelen har mindre fattigdom enn før, og en middelklasse som vil øke med 50 prosent fra 2010 til 2020 ifølge FN.

En konsekvens av veksten er at flere av landene har blitt mer demokratiske, og ifølge 2012 Ibrahim Index of African Governance har nesten 70 prosent av de afrikanske landene fått et bedre offentlig styresett siden 2006.

Men selv om korrupsjon, etter vår erfaring, ikke er mer utbredt i afrikanske land enn i verden for øvrig, så lever mytene og fordommene videre. En viktig årsak til dette er at kulturelle og økonomiske skikker fort kan bli en kilde til misforståelser. Det er derfor avgjørende at virksomheter som ønsker å investere i et afrikansk land søker kunnskap om de lokale forholdene, og balanserer dette opp mot etiske retningslinjer i hjemlandet.

Det gjelder å se mulighetene

Det er ingen hemmelighet at Afrikas vekst i hovedsak er basert på jordbruk og eksport av naturressurser. Samtidig bidrar disse sektorene i svært liten grad til å gi den stadig voksende arbeidsstyrken lønnet arbeid. Om landene skal ha mulighet til å vokse videre må de skaffe investeringer i privat sektor.

Kina investerer i dag enorme summer i Afrika, for eksempel i dyrket mark. Også bedrifter i kriserammede Europa ser mot Afrika. Norske virksomheter bør ikke være dårligere.

En mulighet er mangelen på energi - en sektor Norge har lang og god erfaring med. Her finnes det mulighet for små og mellomstore bedrifter, noe Norwegian Green Energy Group AS har vist med sitt geotermiske kraftverk i Kenya. Andre eksempler på norske bedrifter som har lykkes på dette området er Scatec Solar som bygger en solcellepark i Sør-Afrika, og AguaImara som driver med vannkraft i Zambia og Mosambik.

Jordbruket er en annen mulighet for norske bedrifter. Ifølge Mo Ibrahim Foundation, er mangelen på infrastruktur innenfor IKT-infrastruktur en vesentlig flaskehals for jordbruk i mange afrikanske land. I tillegg trenger sektoren logistikkløsninger og transport.

Med en fot på det afrikanske kontinent, kan norske bedrifter bidra til skape flere arbeidsplasser på kontinentet, samtidig som de vil også få tilgang til en stadig voksende gruppe av forbrukere. Men for å få fotfeste er det viktig at selskapene som ønsker å etablere seg i de afrikanske landene har sosialt ansvar som en integrert del av sin selskaps strategi. For eksempel kan det dreie seg om helsetilbud, skolegang for barn eller infrastruktur.

Et firma som har tatt et slikt sosialt ansvar er Coca Cola. I Tanzania, som i mesteparten av Afrika, er logistikk en stor utfordring. I et område der det å gå eller sykle er de mest pålitelige transportformene, har Coca-Cola likevel klart å opprettholde et sømløst logistikknettverk – du kan få en kald Cola på de fjerneste steder. Dette nettverket er så bra at det har blitt tatt i bruk for å frakte medisin ut til de som trenger det.

Det er ikke tvil om at norske bedrifter kan bli del av tilsvarende solskinnshistorier. Det er fortsatt risikabelt å investere i Afrika, men løsningen på det er å forberede seg godt før man satser, ikke å bli stående på sidelinjen. Fremtiden store markeder ligger nemlig på det afrikanske kontinent.

Mer fra: Kultur