Debatt

Gravplassen i Middelhavet

Folk slutter ikke å reise til Europa selv om reisen blir vanskeligere og farligere, men flere dør i forsøket.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helgen startet med to grusomme tragedier i Middelhavet. Fredag kantret en 25 meter lang, skrøpelig og overlastet båt utenfor den greske øya Kreta. Rundt 340 mennesker ble berget av den greske kystvakta. Ni lik ble plukket opp av havet, men det virkelige antallet døde kan være forferdelig mye høyere. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, var det rundt 700 passasjer på båten.

Samtidig kom meldingene om at lik skylte opp på land langs kysten av Libya. Den libyske kystvakta sa til nyhetsbyrået AP at de har hentet opp minst 104 lik fredag ettermiddag. Dødstallet var ventet å stige ettersom flere døde kropper skylte opp på stranda.

Sommer, varmere vær og roligere hav betyr at høysesongen for de farligste reisene over Middelhavet er i gang. Så langt ser 2016 ut til å bli spesielt dødelig, ifølge FNs flyktningorganisasjon UNHCR.

Rundt 2.500 mennesker har druknet i Middelhavet i løpet av de fem første månedene i år, det er langt flere enn på samme tid i fjor og året før der. Men tallene er beregninger. Ingen vet hvor mange som forsvinner i Middelhavet på jakt etter et liv i trygghet og sikkerhet i Europa, fordi ingen vet hvor mange mennesker som starter på den dødelige reisen.

I løpet av bare den siste uka i mai mistet 1.083 mennesker livet i Middelhavet i ni ulike ulykker, ifølge IOM. Den verste enkelthendelsen skjedde nord for Libya 26. mai da en båt med trolig 500 mennesker ombord, 40 av dem barn, forsvant.

Men dette er ikke den største tragedien i år. I løpet av en uke i april døde 1.229 migranter i fem ulike forlis. 800 av dem døde da båten deres sank utenfor den italienske øya Lampedusa 18. april, på vei fra Libya.

Dette er enorme tragedier som vi knapt hører om. Kontrasten er stor til situasjonen for ett år siden. Da 800 personer druknet i et forlis i april i fjor, våknet Europa. EU-lederne ryddet kalenderne og kalte inn til krisemøter. De gjorde det klart at Europa ikke kan se på at mennesker drukner langs grensene. De lovte endringer i et asylsystem som ikke har fungert i årevis.

Ingen innkalte til krisemøte da mer enn 100 lik skylte opp på stranda i Libya i helgen.

Etter mer enn ett år med flyktningkrise og tusenvis av enkelttragedier i Middelhavet er det klart at Europa har feilet fullstendig i å forhindre at mennesker dør på veien hit. Et utall krisemøter senere er EU like kort i arbeidet med å finne løsninger som virker. I stedet er det EU-politikk som nå tvinger flere over på den farligste ruta til Europa. I stedet for å sørge for at reisen blir tryggere, gjør EU inngangen til Europa mer ugjennomtrengelig.

Det store flertallet av de én million flyktningene og migrantene som kom til Europa i fjor, brukte den korte ruta fra Tyrkia til Hellas. Etter at EU i vår ble enig med Tyrkia om en sterkt kritisert returavtale, ble Hellas-grensa praktisk talt stengt. Nye grensegjerder oppover langs Balkan-ruta gjør dessuten at asylsøkerne ikke kommer seg videre fra Hellas. De som er i Hellas holdes innestengt i overfylte asylleire mens de venter på å få asylsøknadene behandlet, og mest sannsynlig blir sendt tilbake til Tyrkia.

Avtalen har klare resultater: Det kom 67.415 migranter og flyktninger til Hellas i januar. I mai var det i underkant av 1.500, ifølge IOM.

Da avtalen ble inngått advarte hjelpeorganisasjoner om at det ikke går å skremme folk fra å reise. Konsekvensen av å tette den korte sjøveien mellom Tyrkia og Hellas kan bli at folk tvinges til å ta i bruk lengre og farligere fluktruter, som fra Libya til Italia, sa Flyktninghjelpen. Forlisene og dødstallene i Middelhavet de siste ukene, tyder på at de har fått rett. Mens båtturen mellom Tyrkia og Hellas kan ta en halvtime, kan reisen fra Libya til Italia ta ett døgn eller mer i røffere sjø langt fra land. Dødeligheten er dramatisk mye høyere på reisene fra Nord-Afrika: 376 mennesker har dødd på reisen fra Tyrkia til Hellas i år, mens hele 2.061 har mistet livet i havet mellom Libya og Italia, til tross for at mange, mange flere har reist ruta Tyrkia-Hellas, viser tallene fra IOM.

Flyktninghjelpen sier til avisa Vårt Land at de største flyktninggruppene som kom til Europa i fjor via Hellas og Balkanruta nå leter etter nye ruter. Syrere i Tyrkia har begynt å fly til Afrika for å ta seg nordover gjennom Libya. Flere hundre tusen flyktninger og migranter venter allerede på å ta seg over til Europa fra Libya, ifølge hjelpeorganisasjoner. Ingen kan late som vi ikke vet hva vi har i vente.

Det finnes ingen enkle løsninger på tragediene i Middelhavet. Løsningene som faktisk kan bidra til at folk ikke reiser ligger tiår fram i tid, de handler om så vanskelige ting som fred og gjenoppbygging i Syria, Irak og Afghanistan, økonomisk vekst og stabilitet i land sør for Sahara som kan gi folk reelle framtidsmuligheter der de bor. Men før dette er på plass er det minste vi kan forlange at Europa gjør hva det kan for å hindre at folk dør på reisen. Det betyr å sikre trygge reiseveier, ikke å overlate ansvaret til Tyrkia og Libya.

Mer fra: Debatt