På dagens forside i Dagsavisen kan altså vi lese overskriften: "Tankevekker for Oslo-skolen: Verst i landet på likestilling". Dette er ikke spesielt overraskende når man ser hva slags problembeskrivelser som ligger til grunn for denne påstanden. Oslo-skolens resultater er heller ikke veldig skuffende. Tvert imot.
Når jeg ser kriteriene for undersøkelsen er det nesten mer nærliggende å tro at jeg sitter å leser i Ny Tid fra 60-70 tallet, og ikke Dagsavisen i 2010. Det er bare å se på problemstillingene som reises i den ferske rapporten fra NIFU STEP.
- ”Temaet likestilling står relativt svakt i norsk skole”
- ”Det er en utbredt holdning blant både elever og lærere at likestilling er noe vi allerede har i Norge. Når likestilling står på pensum er det i forhold til andre kulturer historisk sett”
- ”Områder der likestilling fortsatt ikke er oppnådd, diskuteres i liten grad i norske klasserom. Utradisjonelle utdanningsvalg, kjønnsbestemte skoleprestasjoner, lønnsforskjeller mellom kjønnene, mangelen på kvinnelige ledere og bruk av fedrekvoten, er eksempler på dette."
I motsetning til Dagsavisen synes ikke jeg at dette er spesielt avskrekkende for Oslo-skolen. Med dette vurderingsgrunnlaget burde man heller si: GRATULERER OSLO!
At Oslo-skolen scorer dårlig på denne undersøkelsen er intet annet enn en hedersbetegnelse. Fra før av vet vi nemlig at Oslo-skolen er den skolen som oppnår best resultater i hele landet, på tross av at Oslo-skolen også har de største språkutfordringene og det største mangfoldet av elever fra ulike kulturer. Oslo-skolen har altså det største mangfoldet og de beste resultatene. Det er i tillegg særlig jentene som gjør det bra. Det ser vi også i høyere utdanning. Det er nå flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning. Fortsetter utviklingen vil medisin og juss være typiske ”jente-yrker” om få tiår.
Så realiteten i Oslo-skolen er at de ikke trenger å snakke så mye om likestilling. De praktiserer likestilling. Så mye at elevene egentlig ikke oppfatter temaet som så veldig aktuelt lenger.
Venstresiden tviholder på en debatt som dagens unge ikke opplever at eksisterer. Det fremstilles som en problembeskrivelse at dagens unge opplever at likestilling er noe vi har. Man skulle jo tro at dette var noe man ønsket å bestrebe. Man skulle jo tro at venstresiden ville være fornøyd med at gutter og jenter i dag opplever at de har de samme mulighetene. Slik er det imidlertid ikke.
Nøkkelen ligger i synet på likestilling. På høyresiden arbeider man for like muligheter. Et likestilt samfunn er ifølge høyresiden er et samfunn der alle uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning, osv… har de samme mulighetene til å lykkes med det de vil, såfremt de er villig til å jobbe for det. Og der er det helt naturlig at fokuset er på ulike kulturer, for likestillings-utfordringene i dagens samfunn handler ikke om kjønn. Når arbeidsgivere får søknadsbunken i fanget, så er ikke problemet at Arne innkalles til intervju, men ikke Anne. Problemet er at Ali overses før han får mulighet til å vise hva han kan.
Venstresiden tviholder på en utdatert kjønnsdebatt, der det er guttene mot jentene. Deres mål er ikke mulighetsliket, men resultatlikhet. Venstreradikalerne er ikke fornøyd før det er lik andel av gutter og jenter i alle yrker, høyinntektsyrker da vel og merke. (Man hører jo aldri venstresiden klage over at det er i overkant mange mannlige lagerarbeidere). Jenter skal helst læres opp til å hate menn fra barneskolen av. Fokuset skal ikke være på deres egne resultater og muligheter som fagpersoner, arbeidstakere, osv… men deres muligheter i kampen mot mannfolka. Og raddissene er ikke fornøyd før det ikke finnes et eneste yrke i Norge der kvinner ikke tjener like mye som menn, ja de skal egentlig helst tjene litt mer.
Derfor beskriver man det f.eks. som et problem at skolen fokuserer for lite på utradisjonelle kjønnsvalg. At jenter og gutter får velge det de selv ønsker å jobbe med er ikke målet. Ei heller at jenter og gutter skal føle seg likestilt. Skolen er et middel i jentenes kamp mot mannfolka. Og her er Oslo-skolen altfor dårlig. Noen mener at det gir karakteren stryk. Jeg synes heller det fortjener skryt.