Ifølge meningsmålingen fra InFact slutter også 56 prosent av Høyres velgere opp om felles skolelunsj, til tross for markant motstand i den sentrale partiledelsen.
Skolemåltid, sammen med fysisk aktivitet, øker både læring og trivsel og er den raskeste måten å få til kostholdsendringer i Norge på. Organisert og sunn skolemat til alle gir bedre folkehelse både på lang og kort sikt. Skal skolemåltidet være sosialt utjevnende og bli den helsereformen vi så åpenbart trenger, må alle få muligheten til å være med. Det får de ikke, om vi går veien om foreldrebetaling. Derfor har Stiftelsen Skolematens Venner hele tida flagget gratisprinsippet høyt.
Vi er glade for at flere politikere, blant andre helseministeren, har satt skolemåltidet på dagsorden. Å satse på forebygging av overvekt, diabetes og psykiske lidelser er langt mer lønnsomt enn å reparere. Et lovpålagt skolemåltid bør bli den nye helsereformen i Norge - i hovedsak betalt over helsebudsjettet.
265 av landets rundt 3.000 grunnskoler har allerede etablert ulike former for mattilbud, ifølge en undersøkelse i regi av Skolematens Venner i fjor. De ser positive gevinster med tanke på trivsel, læring, mindre mobbing og bedre integrering. Skal vi sikre sunn og trygg mat på alle skolene, må organisering og kvalitetssikring bli et offentlig ansvar. Det vil både elevene og foreldrene - som nå har sagt at de ønsker en endring - være best tjent med.
Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så vi får alle med.