Kultur

Godt Nytt År for den gode jord!

Deilig er jorden. Vi har sunget og vi har klappet i hendene. Og til tross for mørke skyer og lite snø; det er grunn til å være optimist. For første gang kan vi, som verdenssamfunn, virkeligplanlegge for hvordan vi skal organisere oss her på kloden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter 2050 ser vi nemlig en nedgang i verdens befolkning. Vi har bare økt i antall, hele tiden, i vår menneskelige ferd, bortsett fra den gangen vi bare var ca 2000 og holdt på å dø ut som art, for ca 74.000 år siden. Effektene etter et stort vulkanutbrudd holdt på å knekke oss som art.

Vi har modifisert planter og dyr, og det har modifisert oss også. Vi utvandret fra Afrika, og fikk lys hud for å ta opp nok d-vitamin fra sola for å styrke beinstrukturen. Vi utviklet laktase som bryter ned laktose, det vil si sukker i melk. Barn har dette automatisk for å ta til seg morsmelk, men enzymet slås automatisk av etterpå. Men gjennom temmingen våre forfedre gjorde av geit og ku, ble vi tilpasset dette fordelaktige enzymet, og vi fikk den mutasjonen som gjorde at vi tålte melk, hele tiden. Folk som emigrerte tok dette med seg, og over 90 % av europeerne har denne genetiske varianten..

For å holde oss til julens store sønn, Jesus, så sier fortellingen at han gjorde om noen få brød til mange, og vann til vin. Men han multipliserte også antall fisk han hadde for hånden til å bli tilstrekkelig å mette flere hundre. Og fisk er fremtidens mat. Her har Per Sandberg muligens en messiansk fremtid foran seg. For fisk forblir den siste store matressurs vi ennå ikke helt har temmet; her er vi fortsatt mer som jegere og sankere å betrakte. Men Norge er på banen, på en helt annen måte enn vi kunne da vi lå og skrapte i iskanten og ikke helt fulgte med på hva våre artsfrender nede i Midtøsten drev med av avansert jordbruk.

I dag temmer vi fisken, som våre forfedre temmet geit, gris og ku. Det drives oppdrett på laks, torsk og flyndre. Og steinbit. For ikke å snakke om skalldyr, som østers. I Australia prøver de ut tunfisk, i Kina har de drevet med karpe i flere tusen år. Polynesiere på Hawaii hadde fiskedammer for protein, og europeere fikk det samme da den katolske kirken etter hvert krevde flere kjøttfrie dager. Fisk ble regnet som kaldblodig og ergo ikke kjøtt.

Omtrent 25 % av fisken vi spiser kommer fra oppdrett. Mesteparten av dette skjer i Kina; men det er også tre ganger så mange fiskere som jegere i USA som jegere, det vil si 40 millioner amerikaner. I følge bladet Science er 29 % av havfisket vårt i en tilstand av kollaps, og bare 10 % av hva fangsten var før, men vi øker likevel inntaket på grunn av aktiv markedsføring av helseeffektene ved å få i oss flere gode fettsyrer. Men andre ord har akvakulturen gode dager fremfor seg.

Havet er et skattkammer. Men fortsatt er jorden og jordsmonnet den største skatten vi har. Og i en høytid hvor mange finner glede i de vakre bibelske myter, er det greit å minne om at Adam, jordens første menneske, betyr jord på hebraisk. Og Eva, som oppsto ut av Adams ribbein, betyr liv. Fra jord er du kommet og til jord skal du bli. Og vår artsbenevnelse er homo, som kommer fra roten humus. Altså 'levende jord'.

For en måned siden feiret vi den internasjonale jorddagen. Og det er god grunn til å istemme enda en gang ‘Deilig er jorden’. Vi har ekstremt mye vi skal være glade og takknemlige for. Godt Nytt År!

Mer fra: Kultur